Morsdag
Derfor feirer vi morsdag
Søndag 9. februar er det morsdag i Norge, nøyaktig 107 år etter den første feiringen. Hvordan den ble til er en historie om kjærlighet og takknemlighet.
Morsdag er dagen hvor vi hyller moren vår.
I ukene før er det mye reklame for blomster, kort og silkepysjamaser, og vi oppfordres til å kjøpe noe riktig fint til mor.
Men det var ikke slik kvinnen bak morsdagen ønsket at dagen skulle markeres.
En dag for å hedre mødre har eksistert i mange kulturer langt tilbake i tid.
I antikken hadde grekerne en fest for å hylle Rhea, gudinnen for fruktbarhet og moderskap. Romerne hadde en tilsvarende feiring.
I middelalderen ble fasteperioden før påske kalt «lent» i Storbritannia.
Den fjerde søndagen i lent var det vanlig å reise hjem for å besøke moren sin. Dagen fikk derfor navnet «Mothering Sunday». Fremdeles markerer britene morsdag tre uker før første påskedag.
Hjalp andre mødre
Den offisielle morsdagen kommer fra USA, og ble til etter at en kvinne ville hylle sin avdøde mor på starten av 1900-tallet.
Ann Maria Reeves Jarvis var mor til 11 barn. De fleste barna hennes døde av sykdommer som difteri og meslinger.
Ann ble knust av tapene, og hun jobbet iherdig for å hjelpe andre familier med å unngå å oppleve det samme som henne.
For å få til dette, startet hun mødregrupper som jobbet med å samle søppel og gjøre området de bodde i mer levelig. De drev også med opplæring i hygiene hos naboene.
Da den amerikanske borgerkrigen startet i 1861 måtte prosjektet stanses. Ann bodde i West Virginia som var splittet under krigen. Naboer kjempet mot hverandre, og det ble en dyp splid i samfunnet.
Ann samlet mødregruppene for å hjelpe. Hun krevde at gruppen skulle hjelpe alle, uansett hvilken side av krigen de støttet.
I 1868 arrangerte hun mødrevennskapsdagen, hvor hun samlet familier fra begge sider av krigen i håp om å skape fred og vennskapelighet.
Les også: – Til alle som tror at en foreldrepermisjon er en pause i karrieren: det er feil
Morsdagens start
Da Ann døde i 1905, ville datteren Anna hedre henne.
På årsdagen for morens død, den andre søndagen i mai i 1908, arrangerte hun en minneseremoni i den lokale kirken.
Anna var ikke like opptatt av politisk aktivisme som moren. Men hun ble overveldet over alle brevene hun fikk etter morens død, hvor folk takket moren for alt hun hadde gjort for dem.
Dette burde flere gjøre til sin egen mor, mente Anna. Hvert år burde det være én dag hvor mødre ble hyllet for den innsatsen de gjorde for familien sin.
Året var allerede fullt av markeringer som feiret menn, nå burde også kvinnene få sin plass. Hun oppfordret derfor folk til å besøke eller skrive brev til moren sin den andre søndagen i mai. Morsdagen var skapt.
Anna ville spre budskapet om morsdagen. Hun ønsket at dagen skulle bli anerkjent som en nasjonal markering for mødre, og hun kontaktet politikere og kvinnesaksaktivister over hele landet.
I 1914 innførte president Thomas Woodrow Wilson morsdag som en offisiell høytidsdag i USA.
– De er sjarlataner
Men så skjedde det som måtte skje. Næringslivet kastet seg på trenden, og butikkene begynte å oppfordre til å kjøpe morsdagskort, blomster og gaver. Anna ble rasende over at dagen ble kommersialisert.
Det var meningen at dagen skulle være hellig, med fokus på kjærlighet. I stedet ble det raskt en konkurranse mellom kortprodusenter, blomsterbutikker og andre kommersielle aktører.
– De er sjarlataner, banditter, pirater, svindlere, kidnappere og termitter som med grådighet undergraver en av de fineste, edleste og sanneste bevegelser og feiringer, skal Anna ha sagt ifølge The New York Post.
Til slutt fikk hun nok, og i 1943 startet hun en kampanje for å få dagen avskaffet. Dette ble ikke tatt godt imot, og hun ble både kastet ut av politiske møter og arrestert.
Det hører med til historien at Anna døde fem å senere. Hun hadde aldri giftet seg eller fått barn, og fikk demens mot slutten av livet.
Da hun døde var hun lutfattig og bodde i et sanatorium. Fordi hun ikke hadde penger, ble regningene til sanatoriet betalt av en blomsterbutikk som tjente gode penger på morsdagen.
Les også (+): – Jeg vil helst be eks-svigermor om å ryke og reise, men ...
Morsdag i Norge
I Norge var det kvinnesaksaktivistene Dorothea Margrethe Schjoldager og Karen Platou fra Oslo som kjempet for en innføring av morsdagen.
De fleste land, inkludert våre nordiske naboland, fulgte amerikanerne og feiret morsdagen andre søndag i mai.
Dorothea og Karen mente visstnok at vi allerede hadde så mange høytidsdager i mai at vi ikke trengte flere.
Februar var derimot en måned uten store begivenheter. Derfor ble morsdagen lagt til andre søndag i februar. Den første morsdagen ble arrangert i en metodistkirke i Bergen 9. februar 1918.
I motsetning til Anna Jarvis, samarbeidet Dorothea og Karen med næringslivet og media for å gi dagen oppmerksomhet.
Både Dorothea og Karen var viktige for kvinnesaken i Norge. Karen ble i 1922 den første kvinnen med fast plass på Stortinget.
Hun jobbet også som arkitekt og drev senere sitt eget forlag. Dorothea jobbet som lærer.
I 1908 ble hun utnevnt til medlem av kirkekommisjonen, noe som gjorde henne til Norges første kvinne som ble utnevnt i statsråd.
