min fødselshistorie
Ble mor på morsdagen med mormor til stede
Babyen til Daghild kom på selveste morsdagen. Les hennes fødselshistorie her.
Dette er fødselshistorien til Daghild Olavsrud Anthonsen (39) fra Oslo. Historien er gjenfortalt av journalisten.
Siden jeg har fått barn med donor, og ikke har en partner, så ønsket jeg å ha med meg mammaen min og ei venninne under fødselen. Begge sa ja og stilte sporty opp.
Fire dager før termin hadde jeg vært på lunsj med ei venninne på dagen. Da jeg stod på soverommet den kvelden, klar for å gå til sengs, kjente jeg plutselig at vannet gikk.
Mens jeg dro av buksen, fosset det ut akkurat som på film. Jeg ropte at mamma måtte komme med et håndkle, og hun kom inn med en liten klut.
Etter å ha ringt venninnen min for å forberede henne på at hun måtte gjøre seg klar, kontaktet jeg fødeavdelingen som ba meg sove godt og komme inn morgenen etter.
Jeg var så utrolig spent, så det var nesten umulig å skulle hvile.
På sykehuset fikk jeg et belte over magen, og jeg måtte trykke på en knapp hver gang jeg kjente babyen sparke.
Til slutt fikk jeg på meg et «monsterbind» med beskjed om å ta lunsj og komme tilbake etterpå. Heller ikke da skjedde det noe, og jeg ble sendt hjem med info om å møte opp igjen til kvelden.
Les også: Mangel på grensesetting kan føre til store konsekvenser: – Foreldre bør være mer myndige
Sette inn ballong
Morgenen etter våknet jeg og gikk vaggende inn på toalettet. Det ble bestemt at det skulle settes inn ballong for å få i gang fødselen, og legen som gjorde det sa at han kunne se en baby med masse hår.
Jeg ble så overrasket! I det jeg var på vei for å sette meg ned på sengen etterpå, startet riene plutselig.
Mens jordmor gikk for å hente smertestillende, bøyde jeg meg over sengekanten, dyttet bort vesken og skoene - og kastet opp på gulvet.
Jeg forsøkte å puste meg gjennom riene, men måtte bare lukke øynene. Jeg fikk både kvalme- og smertestillende, men kastet alt opp.
Jeg følte meg så hjelpeløs, men heldigvis fikk mamma og venninnen min etter hvert komme inn i rommet hvor jeg lå til observasjon.
De hadde trodd de hadde god tid, men forsto raskt at fødselen var i gang. At de holdt meg i hånden var den beste støtten.
De oppmuntret meg og sa jeg var flink. Venninnen min sørget for at alle fikk spist og drukket nok.
Enda gikk det noen timer før jeg fikk komme til fødestuen. Da var jeg utrolig sliten, og ba om å få epidural.
På fjerde stikket lyktes det, og det var en enorm lykke å få slippe riene og det å kaste opp av smertene.
Jeg fikk til og med spist litt, og jordmor som kom på nattskiftet hentet yogamatter og en stol som mamma og venninnen min fikk sove på.
Les også (+): I 25 år var jeg sikker på at pappa var pappa. Sannheten var rystende
Morsdag
Neste morgen, på selveste morsdagen, fikk jeg modningspiller. Da jeg ble undersøkt i ni-tiden, var åpningen på ni centimeter.
Endelig var jeg i aktiv fødsel! Jeg fikk beskjed om å stille meg på alle fire, og smertene fra pressriene tok tak.
Jeg ropte, og knærne mine skalv. Etter en stund fikk jeg lov til å snu meg rundt. Bøylene til senga lot seg ikke justere, så beina lå ubehagelig og skjevt. Men, det fikk bare være som det var, for nå var babyen på vei.
Så, etter noen pressrier var gutten min endelig her, klokken 11.48.
Da jeg fikk ham på brystet for aller første gang, trillet tårene mine. Det føltes helt magisk.
Før fødselen hadde jeg håpet å få følelsen av at urkreftene tok tak og at jeg var sterk. Den følelsen kjente jeg ikke på mens det sto på. Jeg følte meg svak, og at jeg ikke hadde kontroll over egen kropp.
Men jeg fødte, og fikk verdens beste morsdagsgave!
