De ville fluktforsøkene

Den 18 år unge østtyske soldaten Wolfgang Engels hjalp til med å bygge Berlinmuren i 1961. Men han likte ikke livet bak den og bestemte seg for å flykte. Den 16. april 1963 stjal han et pansret militært kjøretøy i Øst-Berlin og kjørte mot Muren mens han ropte: – Jeg er på vei til Vesten! Noen som vil være med?

SJEKK DISSE TI FLUKTFORSØKENE:

Ingen tok sjansen på å være med 20-åringen på en så dårlig planlagt flukt. Wolfgang vinket likevel adjø, ga full gass og braste rett inn i muren. Og ble stående bom fast. Flyktningen hoppet da ut og begynte å klatre over muren, men ble hengende fast i piggtråden på toppen. Der ble han skutt to ganger i ryggen av østtyske grensevakter.

Vant friheten

Noen vesttyskere som drakk på en kneipe like ved muren så den bevisstløse personen hengende i piggtråden. De klatret opp, fikk ham ned og bar ham med seg til kneipa. Senere fortalte våghalsen:

– Da jeg kom til meg selv og så spritflasker med utenlandske navn i hyllene, visste jeg at jeg hadde kommet meg til Vesten.

Wolfgang ble behandlet for skuddsårene på et sykehus i Vest-­Berlin og ble helt restituert. Han vant friheten, men mistet på sett og vis sin mor hjemme i østtyske Düsseldorf. Hun var kommunist på sin hals og tilga aldri sønnen for forræderiet mot fedrelandet.

Wolfgang utdannet seg etter hvert til lærer i daværende Vest-Tyskland og underviste i biologi og historie i byen Soltau frem til han gikk av med pensjon. Han er nå blitt 76 år, lever fremdeles og har fått oppleve både murens fall og Tysklands gjenforening.

Ballongflukten

Kompisene Peter Strelzyk og Günter Wetzel valgte en luftig flukt over Muren for seg og sine familier. Planen fikk Günter da søsteren kom på besøk medbringende et amerikansk magasin hvor det sto en artikkel om luftballonger. Han mente han kunne lage en ballong å fly over Muren med. Han fortalte Peter om planen og sammen bygde de en ballong basert på bruksanvisninger de fant i diverse oppslagsverk.

De to første forsøkene ble så mislykket at de var på nippet til å gi opp. Men de østtyske myndighetene var nå begynt å bli mistenksomme, så de følte de bare måtte prøve en tredje og siste gang. Så fikk det briste eller bære. Rundt midnatt den 16. september 1979 var de to og deres koner og barn, til sammen åtte personer, samlet på en bakketopp i utkanten av hjembyen Pössneck.

Flammene døde ut

Der trengte de seg sammen i kurven, stikkflammer skjøt opp i ballongen, den vinglete farkosten løftet seg fra bakken og kursen ble satt mot Vest-Tyskland. Da de nærmet seg grensen, ble lyskastere rettet mot dem. Men ballongen var så høyt til værs at den ikke ble oppdaget.

Men dramaet var ikke over. Plutselig døde flammene ut. De hadde gått tom for drivstoff. Ballongen mistet høyde i altfor stor fart. Det var belgmørkt, de så ingenting, alle bare klamret seg fast helt til kurven til slutt krasjet i bakken. Som ved et lite mirakel kom ingen til skade.

Nervene sto på høykant siden de ikke visste om de hadde landet øst eller vest for Muren. Da de hadde gått til fots en stund møtte de ett par politimenn som fortalte dem at de var nær byen Naila i Bayern i Vest-Tyskland. Da var lettelsen stor. Den spektakulære flukten er senere blitt til spillefilmene Night Crossing (engelskspråklig) og Ballon (på tysk).

Stjal lokomotiv

Lokomotivfører Harry Deterling ønsket å flykte fra Øst-Tyskland fra det øyeblikket muren kom opp. Han var en åpen kritiker av regimet, og hadde trusler om å bli sendt til en arbeidsleir hengende over seg. Planen til 28-åringen var å flykte med tog på én eller annen måte. Han visste at togskinnene mellom Øst- og Vest-Berlin fremdeles var intakte, men at de ville bli demontert med det første. Derfor hastet det med å sette fluktplanene ut i livet.

Sammen med fyrbøter Hartmut Lichy la han en plan: Stjele et lokomotiv og kjøre på skinnene som gikk mot Muren. Like før planen skulle settes ut i livet den 5. desember 1961, fortalte 28-åringen storfamilien om planene og inviterte alle som ville være med til å hoppe om bord. 24 takket ja. Den 5. desember 1961 ble den vågale flukten satt ut i livet.

Kastet seg på gulvet

Da lokomotivet nærmet seg siste stasjon før grensen, økte han farten, dundret gjennom stasjonsområdet og ut på de nedlagte skinnene som førte mot Muren. De østtyske grensevaktene ble så overrumplet at de ikke rakk å løfte våpnene. Ikke et eneste skudd ble avfyrt.

Rett før lokomotivet krasjet inn i muren søkte togføreren og fyrbøteren ly i kullvognen og alle de andre kastet seg ned på gulvet. Lokomotivet braste rett gjennom Muren og det gnistret og hvinte da det skled inn i Vest-Tyskland og stoppet. Ingen kom til skade.

Snorkelflukten

Hubert Hohlbein ble tatt på sengen av Muren. Han så ikke den komme. 21-åringen bodde i Øst-Berlin, men hadde tilbrakt mye tid på vestsiden. Nå savnet han det tidligere livet. Sammen med to kompiser la han derfor en plan for å svømme delvis under vann fra øst til vest. De skaffet seg våtdrakter og trente i tre måneder i forskjellige ferskvann i traktene rundt Øst-Berlin.

Midnatt 21. november 1963 ålte Hubert seg ned i ett av de vannene som lå i grenseområdene mellom øst og vest. Han hadde et blybelte med litt vekt som gjorde at kroppen var skjult under vann, og en snorkel å puste gjennom. Nå og da stakk han hodet så vidt over vann for å sjekke at han var på rett kurs. Siktemålet var en godt opplyst bro som han visste lå i Vest-Berlin.

Han ble skikkelig nervøs og sank så dypt han kunne da en lyskaster plutselig sveipet over vannet. Men Hubert ble ikke oppdaget. Etter en og en halv time nerve­pirrende snorkling ankom han broen. Der ble han gratulert for den vellykkede flukten av vesttysk politi. Men historien om Holhlbein sluttet ikke her. I 1964 hjalp han til med å bygge en tunnel under Muren som hjalp 57 andre til å flykte, deriblant hans egen mor. De to kompisene hans kom seg også trygt forbi Muren.

Svigermor i bagasjerommet

Østerrikeren Heinz Meixner (28) jobbet i Øst-Berlin. Der møtte han Margarete Thorau på en dansefest. De ble forelsket og ville gifte seg. Problemet var at hun ikke fikk reise ut. Da begynte Heinz å jobbe med en fluktplan for Margarete og moren.

Siden Heinz var østerriker kunne han komme og dra som han ville i sin bil. På en av turene over grensen målte han hvor mye klaring det var mellom bommen som sperret veien mellom Øst- og Vest-Berlin og asfalten. Den var 90 centimeter.

Heinz leide en Sprite kabriolet, saget vekk frontruten og tømte dekkene for en del luft. Bilen ble da 82, 5 centimeter høy. Margarete gjemte han bak førersetet under den sammenbrettede kalesjen og svigermor la han i bagasjerommet bak 30 mursteiner i tilfelle grensevaktene åpnet ild.

Ga full gass

Da Heinz kjørte frem og stoppet ved Muren for passkontroll, ble grensevakten mistenksom fordi bilen manglet frontrute. Han vinket derfor østerrikeren inn til toll-inspeksjon. Den ordren kunne Heinz ikke adlyde.

Han ga isteden full gass, dukket hodet så det ikke skulle bli revet av, bilen smatt under bommen og de nærmest fløy inn i Vest-Berlin i så stor fart at da Heinz til slutt sto på bremsene laget han 29 meter lange bremsespor.

Over Muren med «zipline»

I 1983 bestemte kameratene Michael Becker og Holger Bethke seg for å flykte over Muren luftveien. Planen var med stålwire og trinser, en slags «zipline» før begrepet var blitt dagligdags. De trente presisjonsskyting med pil og bue i en park i Øst-Berlin. Når soldater ble nysgjerrige, sa det at de trente for å få jobb i et sirkus.

Fra et vindu i et høyhus nær Muren skjøt Bethke en pil festet med en stålwire over Muren. De hadde sett seg ut et høyhus på den andre siden av Muren til å feste wiren. Der ventet broren som allerede levde på vestsiden, klar til å feste stålwiren.

Deretter ventet de to flyktningene på at mørket skulle senke før først Holger og deretter Michael grep trinsen og seilte høyt over Muren ved hjelp av sin hjemmesnekrede zipline. Begge landet trygt i Vest-Berlin.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 45 2019

Ingen hadde mistanke til den hyggelige kvinnen. Naboene fikk sjokk da de fikk vite sannheten

«Jeg klarer ikke mer»