En hårsbredd fra 3. verdenskrig
Verden sto på randen av katastrofe. Årsaken var overraskende
I mai 1967 var verden på randen av atomkrig. Historien var lenge skjult, men så kom de oppsiktsvekkende hemmelighetene frem i lyset.
Solstormene som i høst har skapt nordlys-bonansa over hele Norge, er farlige greier. I 1967 var samme fenomen i ferd med å utløse atomkrig.
Cuba-krisen mellom supermaktene USA og Sovjetunionen var på sitt mest dramatiske 27. oktober 1962, men den datoen var slett ikke den eneste dagen verden var på randen av atom katastrofe under Den kalde krigen.
En maidag fem år senere var det nære på igjen. Men hendelsene 23. mai 1967 har aldri blitt like kjent. Bakgrunnen var helt annerledes, og situasjonsbildet langt mer upåaktet. For de aller fleste ble detaljene kjent først 50 år senere.
Avsløringene kom under et foredrag ved High Altitude Observatory tilknyttet National Center for Atmospheric Research i Boulder, Colorado, USA. Foredragsholder var romfysikeren Delores Knipp ved University of Boulder i Colorado. Knipp hadde ledet en gruppe forskere som skulle studere tidlig amerikansk innsats innen observasjon og varsling av solare og geomagnetiske stormer, eller det vi i dag kaller romvær.
Under Cuba-krisen var den farlige situasjonen oppstått som en følge av missil-utplasseringer og trusselen om transportfartøy-avskjæringer.
23. mai 1967 skyldtes dramatikken manglende kunnskaper om romvær og hva heftig aktivitet på Solen kunne lede til.
Nordlys
Det amerikanske forsvaret hadde sent i 1950-årene startet overvåkning av solaktiviteten med etterfølgende forstyrrelser i Jordens magnetfelt og øvre atmosfære. I 1960-årene innledet US Air Force AWS (Air Weather Service) en observasjon av Solen og kortvarige, intense utbrudd av stråling som oppstår i Solens atmosfære, såkalt «solare flares».
Solare flares kan ha alle mulige retninger utover. Treffer utbruddene Jorden kan de utsette oss for geomagnetiske stormer. Slike stormer vil kunne gi forstyrret radiokommunikasjon og kraftoverføring i høyspentledninger.
AWS opprettet et nettverk av stasjoner i ulike deler av USA og i andre land som kunne sende solobservasjoner til NORAD (North American Aerospace Defense Command). Den amerikansk/canadisk organisasjonen var tillagt ansvaret for overvåkning og forsvar av luftrommet over Nord-Amerika.
I 1967 gikk flere observasjoner daglig til solaktivitetsvarslerne i NORAD. 18. mai 1967 ble det oppdaget en uvanlig stor samling av solflekker med intense magnetfelt i ett område på Solen. 23. mai var det tydelig at Solen begynte å bli aktiv og i ferd med å utvikle en stor flare.
Ved observatorier i New Mexico og Colorado var det mulig å se en flare med det blotte øye. Et solobservatorium i Massachusetts kunne rapportere at Solen sendte ut uvanlig høye nivåer av stråling i radiobølge-området.
− En kraftig, verdensomspennende geomagnetisk storm kan ventes i løpet av 36–48 timer, varslet NORADs Solar Forecast Center i Colorado Springs. I den geomagnetiske stormen som fulgte kunne nordlys observeres så langt sør i USA som New Mexico.
Fremskutte radarstasjoner
12 store radarinstallasjoner på bakken var sentrale i USAs forsvar mot langdistansemissiler fra Sovjetunionen. De var spredd på den nordlige halvkulen langs korteste rute for missiler på vei mot vitale mål i USA.
Installasjonene med digre antenner skulle gi varslingstider på 15 til 25 minutter. Spesielt tre av dem var fremskutte – én ved Thule Air Base på Grønland, én ved Clear Air Force Station i Alaska og én ved Fylingdales i Yorkshire, England.
Det amerikanske flyvåpenet hadde gjennom mesteparten av 1960-årene kontinuerlig bombefly på vingene med kjernefysiske våpen ombord, under kommando av SAC (Strategic Air Command).
Krigshandling?
23. mai 1967 ble alle de tre fremskutte radarstasjonene forstyrret.
Militære ledere visste ikke noe om den kraftige geomagnetiske stormen som var under utvikling, og trodde forstyrrelsen kunne dreie seg om et aksjoner fra Sovjetunionen. Altså en krigshandling.
Likevel ble ikke de flygende SAC-maskinene dirigert mot sine på forhånd utpekte mål, og heller ikke nye fly ble sendt opp. Årsaken var at noen våkne solfysikere i tide hadde oppdaget Solens rolle.
De tre radarstasjonene lå i sollys, og det viste seg ganske raskt at endringer i radiostrålingen fra stjernen vår påvirket stasjonene samtidig og på samme måte. Slik ville det neppe ha vært hvis forstyrrelsen var resultatet av en bevisst, manuelt dirigert handling fra Sovjetunionens side.
Studien som ble offentliggjort i 2017, antyder at til og med president Lyndon B. Johnson kan ha vært informert, men at alle drastiske mottiltak altså ble avverget i tide. Det er interessant, men samtidig skremmende, at manglende kjennskap til Solen og romvær nesten utløste en katastrofe for menneskeheten.
