En hårsbredd fra 3. verdenskrig

Verden sto på randen av katastrofe. Årsaken var overraskende

I mai 1967 var verden på randen av atomkrig. Historien var lenge skjult, men så kom de oppsiktsvekkende hemmelighetene frem i lyset.

<b>DOMMEDAG TRUET:</b> To ganger på 1960-tallet var verden på randen av en katastrofal atomkrig. Men beslutnings­tagerne holdt hodet akkurat kaldt nok, lenge nok. Bildet er fra en test i Nevadaørkenen.
DOMMEDAG TRUET: To ganger på 1960-tallet var verden på randen av en katastrofal atomkrig. Men beslutnings­tagerne holdt hodet akkurat kaldt nok, lenge nok. Bildet er fra en test i Nevadaørkenen. Foto: United States Department of Energy/Wikimedia Commons
Først publisert Sist oppdatert

Solstormene som i høst har skapt nordlys-­bonansa over hele Norge, er farlige greier. I 1967 var samme fenomen i ferd med å utløse atomkrig.

Cuba-krisen mellom supermaktene USA og Sovjetunionen var på sitt mest dramatiske 27. oktober 1962, men den datoen var slett ikke den eneste dagen verden var på randen av atom katastrofe under Den kalde krigen.

En maidag fem år senere var det nære på igjen. Men hendelsene 23. mai 1967 har aldri blitt like kjent. Bakgrunnen var helt annerledes, og situasjonsbildet langt mer upåaktet. For de aller fleste ble detaljene kjent først 50 år senere.

Avsløringene kom under et foredrag ved High Altitude Observatory tilknyttet National Center for Atmospheric Research i Boulder, Colorado, USA. Foredragsholder var romfysikeren Delores Knipp ved University of Boulder i Colorado. Knipp hadde ledet en gruppe forskere som skulle studere tidlig amerikansk innsats innen observasjon og varsling av solare og geomagnetiske stormer, eller det vi i dag kaller romvær.

Under Cuba-krisen var den farlige situasjonen oppstått som en følge av missil-utplasseringer og trusselen om transportfartøy-­avskjæringer.

23. mai 1967 skyldtes dramatikken manglende kunnskaper om romvær og hva heftig aktivitet på Solen kunne lede til.

<b>FLARE:</b> En solar flare er en plutselig, hurtig og intens økning av lysstyrken i et begrenset område av Solens atmosfære. Stråling over nesten hele det elektromagnetiske spektrum farer ut i rommet langs magnet­iske kraftlinjer, og kolossale energimengder er involvert. Også flare-hyppigheten følger Solens 11-årige aktivitetssyklus.
FLARE: En solar flare er en plutselig, hurtig og intens økning av lysstyrken i et begrenset område av Solens atmosfære. Stråling over nesten hele det elektromagnetiske spektrum farer ut i rommet langs magnet­iske kraftlinjer, og kolossale energimengder er involvert. Også flare-hyppigheten følger Solens 11-årige aktivitetssyklus. Foto: NASA

Nordlys

Det amerikanske forsvaret hadde sent i 1950-årene startet overvåkning av solaktiviteten med etterfølgende forstyrrelser i Jordens magnetfelt og øvre atmosfære. I 1960-årene innledet US Air Force AWS (Air Weather Service) en observasjon av Solen og kortvarige, intense utbrudd av stråling som oppstår i Solens atmosfære, såkalt «solare flares».

Solare flares kan ha alle mulige retninger utover. Treffer utbruddene Jorden kan de utsette oss for geomagnetiske stormer. Slike stormer vil kunne gi forstyrret radiokommunikasjon og kraftoverføring i høyspentledninger.

AWS opprettet et nettverk av stasjoner i ulike deler av USA og i andre land som kunne sende solobservasjoner til NORAD (North American Aerospace Defense Command). Den amerikansk/canadisk organisasjonen var tillagt ansvaret for overvåkning og forsvar av luftrommet over Nord-Amerika.

<b>SOLEN:</b> Dette bildet av solskiven, tatt den skjebnesvangre dagen 23. mai 1967 i synlig lys med solfilter, viser en stor flare – det lyse partiet litt til venstre for midtlinjen på den øvre halvdelen. Vår stjerne har en diameter på omkring 109 ganger Jordens, massen ca. 330 000 ganger større. Lyset bruker 8 minutter og 19 sekunder på strekningen Solen-Jorden.
SOLEN: Dette bildet av solskiven, tatt den skjebnesvangre dagen 23. mai 1967 i synlig lys med solfilter, viser en stor flare – det lyse partiet litt til venstre for midtlinjen på den øvre halvdelen. Vår stjerne har en diameter på omkring 109 ganger Jordens, massen ca. 330 000 ganger større. Lyset bruker 8 minutter og 19 sekunder på strekningen Solen-Jorden. Foto: NSO historical archive

I 1967 gikk flere observasjoner daglig til solaktivitetsvarslerne i NORAD. 18. mai 1967 ble det oppdaget en uvanlig stor samling av solflekker med intense magnet­felt i ett område på Solen. 23. mai var det tydelig at Solen begynte å bli aktiv og i ferd med å utvikle en stor flare.

Ved observatorier i New Mexico og Colorado var det mulig å se en flare med det blotte øye. Et solobservatorium i Massachusetts kunne rapportere at Solen sendte ut uvanlig høye nivåer av stråling i radiobølge-området.

− En kraftig, verdensomspennende geomagnetisk storm kan ventes i løpet av 36–48 timer, varslet NORADs Solar Forecast Center i Colorado Springs. I den geomagnetiske stormen som fulgte kunne nordlys observeres så langt sør i USA som New Mexico.

<b>CUBAKRISEN:</b> Et amerikansk Neptune rekognoseringsfly og en amerikansk destroyer følger et sovjetisk lasteskip under Cubakrisen i 1962. Våpen­kappløpet og den kalde krigen var på sitt mest kritiske punkt.
CUBAKRISEN: Et amerikansk Neptune rekognoseringsfly og en amerikansk destroyer følger et sovjetisk lasteskip under Cubakrisen i 1962. Våpen­kappløpet og den kalde krigen var på sitt mest kritiske punkt. Foto: US Navy/Wikimedia Commons

Fremskutte radarstasjoner

12 store radarinstallasjoner på bakken var sentrale i USAs forsvar mot langdistanse­missiler fra Sovjetunionen. De var spredd på den nordlige halvkulen langs korteste rute for missiler på vei mot vitale mål i USA.

Installasjonene med digre antenner skulle gi varslingstider på 15 til 25 minutter. Spesielt tre av dem var fremskutte – én ved Thule Air Base på Grønland, én ved Clear Air Force Station i Alaska og én ved Fylingdales i Yorkshire, England.

Det amerikanske flyvåpenet hadde gjennom mesteparten av 1960-årene kontinuerlig bombefly på vingene med kjernefysiske våpen ombord, under kommando av SAC (Strategic Air Command).

<b>BASE:</b> Dimensjonene er store på det amerikanske flyvåpenets radar­antenner ved Clear Air Force Station i Alaska. Anlegget var ett av de tre fremskutte som ble forstyrret 23. mai 1967, og heldigvis ble man tidsnok klar over at forstyrrel­sene skyldtes sterk solaktivitet, ikke sovjetiske krigs­handlinger.
BASE: Dimensjonene er store på det amerikanske flyvåpenets radar­antenner ved Clear Air Force Station i Alaska. Anlegget var ett av de tre fremskutte som ble forstyrret 23. mai 1967, og heldigvis ble man tidsnok klar over at forstyrrel­sene skyldtes sterk solaktivitet, ikke sovjetiske krigs­handlinger. Foto: US Air Force

Krigshandling?

23. mai 1967 ble alle de tre fremskutte radarstasjonene forstyrret.

Militære ledere visste ikke noe om den kraftige geomagnetiske stormen som var under utvikling, og trodde forstyrrelsen kunne dreie seg om et aksjoner fra Sovjetunionen. Altså en krigshandling.

Likevel ble ikke de flygende SAC-maskinene dirigert mot sine på forhånd utpekte mål, og heller ikke nye fly ble sendt opp. Årsaken var at noen våkne solfysikere i tide hadde oppdaget Solens rolle.

<b>VARSLING:</b> Enkel skisse av virkemåten for radaranleggene i de amerikanske BMEWS (Ballistic Missile Early Warning System) stasjonene. Stridshodet fra et fiendtlig langdistansemissil kommer over horisonten, og blir registrert av fremskutte radaranlegg på bakken. Dermed kunne man oppnå varslingstider på opptil 25 minutter. Nå brukes i større grad varmesøkende instrumenter i satellitter for å få enda lengre varslingstider.
VARSLING: Enkel skisse av virkemåten for radaranleggene i de amerikanske BMEWS (Ballistic Missile Early Warning System) stasjonene. Stridshodet fra et fiendtlig langdistansemissil kommer over horisonten, og blir registrert av fremskutte radaranlegg på bakken. Dermed kunne man oppnå varslingstider på opptil 25 minutter. Nå brukes i større grad varmesøkende instrumenter i satellitter for å få enda lengre varslingstider. Foto: US Air Force

De tre radarstasjonene lå i sollys, og det viste seg ganske raskt at endringer i radiostrålingen fra stjernen vår påvirket stasjonene samtidig og på samme måte. Slik ville det neppe ha vært hvis forstyrrelsen var resultatet av en bevisst, manuelt dirigert handling fra Sovjetunionens side.

Studien som ble offentliggjort i 2017, antyder at til og med president Lyndon B. Johnson kan ha vært informert, men at alle drastiske mottiltak altså ble avverget i tide. Det er interessant, men samtidig skremmende, at manglende kjennskap til Solen og romvær nesten utløste en kata­strofe for menneskeheten.