Sørlands-triangelet:
Båtfolk forsvinner sporløst i norsk ferieparadis
Området på Sørlandet omtales som den norske versjonen av Bermuda-triangelet på folkemunne.
Selv på stille dager kan vannet plutselig forsvinne og du ser flere meter rett ned på havbunnen – eller det spruter en geysiraktig vannstråle høyt til værs.
De fleste som krysser fjorden merker ikke annet enn den spesielle strømmen og de særegne bølgene. På østsiden av Kvåsen begynner Blindleia, mens man vestover kan seile trygt innaskjærs nesten halvveis til Mandal. Men Kvåsefjorden skys som pesten av mange lystbåtførere som trekker et lettelsens sukk når strekket er passert.
Spesielle forhold
For siden 1967 har havet på grensen mellom Aust- og Vest-Agder slukt småbåter med i alt syv personer om bord – uten at det er funnet noen som helst vrakrester eller andre spor. Flere andre havarier har skjedd.
3. mars 1886 forliste kystruta D/S «Stavanger» på Kvåsen, underveis fra Kristiansand til Kristiania. Én passasjer omkom.
Også andre skip har forlist her, men det ligger nesten ikke vrakgods igjen på bunnen. Bare spor av kleberstein og brynestein fra Telemark er funnet.
For her forsvinner ting.
Men også inne i sundene er forholdene spesielle. Noen kabellengder fra Kvåsen har skoleskipet «Sjøkurs» sin hjemmebase. Selv med baugpropell har den tidligere hurtigruta «Ragnvald Jarl» så store problemer med å komme til kai at kaptein Bjørnar Rimereit nesten gruer seg.
– De gamle fra området forteller at dersom du mister noe i sjøen her, så dukker det opp på Jæren, sier han.
Fant druknet syvåring
Fisker Birger Tønnesen (74) har hus og hjemmehavn i Skippergada på Vestre Randøya, rett innenfor Kvåsen. I 1991 var hans lokalkunnskap medvirkende da to av fire omkomne ble funnet etter at en sjark forsvant.
Da den 21 fot store plastsjarken forsvant søndag 14. april 1991, var det pent vær med østavind som frisknet på utover formiddagen.
– I slikt vær er farvannet ut fra Stanggapet et av de farligste i hele landet. Sjøen blir kjapt veldig krapp. Da kan det være livsfarlig å komme for nær grunnene, sier fisker Tønnesen.
Mens letemannskapene og redningsskøyta konsentrerte seg om å undersøke områdene midtfjords, valgte Tønnesen å følge et strømskille utover og vestover Kvåsefjorden.
– Vi fant henne ganske langt ute, hun lå i rasla, som vi lokalt kaller disse strømskillene, forteller Tønnesen. Både den syv år gamle piken og hennes mor var iført redningsvest. To menn var også om bord. De brukte ikke vest og er senere aldri blitt funnet.
Tønnesen er lommekjent i Kvåsefjorden og har stor respekt for naturkreftene.
– Når strømmen går som verst der ute, kan du bare glemme å finne igjen teine-dobbene. Garnene vever seg sammen. Du kan se den sterke strømmen med det blotte øyet, forteller Tønnesen.
I årevis har Viggo Hæstad (76) hentet sine fangster i Kvåsefjorden. Han har respekt for områdets spesielle forhold.
Trakk lodd
De fire om bord i sjarken til den særdeles fiskeglade malermesteren Arne Walther Moe (47) hadde familiehytte på Sodefjed hytteområde.
– Han førte fangstbok, forteller datteren Henriette.
– Han hadde satt fem garn, men bare fått trukket tre av dem før helgen. Søndag skulle han ut og finne de to siste, trolig i området rundt Torsøya og Vester Svarten, sier hun.
En tobarnsfamilie ville også gjerne bli med. Men sjarken var ikke stor nok til alle.
– De trakk lodd om hvem som skulle bli hjemme og passe datteren på tre år, forteller Henriette.
Det endte med at 31 år gamle Maj Britt Marum, populær programleder på lokalradioen Radio Sør, fikk være med, sammen med datteren Nina Marum Andersen. Pappa Torstein Andersen, som spilte 83 kamper for Start i 1973-74, måtte bli igjen på land.
Med på turen ble også hyttenabo Øystein Nilsen (34). Reklamemannen hadde brukt hele vinteren på få hytta ferdig. Nilsen var også ivrig i miljøet rundt den da relativt nyåpnede Sørlandets Travpark. Nilsens oppgave var å dele ut blomster på seremoniplass etter hvert løp.
Søndag 14. april dukket ikke den ellers så pålitelige karen opp på travbanen, til kollegenes store overraskelse. Ingen forbant Nilsens fravær med et par Sea King redningshelikoptre som fløy forbi, rett syd for travbanen.
I dagevis ble det lett langs land og utover i Skagerrak og Nordsjøen. På det meste deltok tre redningshelikoptre.
Kort tid senere kom også minesveiperen KNM «Sarpen» og marinejageren KNM «Tana» for å saumfare Kvåsen. KNM «Tana» tok i bruk både miniubåt og avansert Nato-utstyr, som angivelig skulle klare å finne en femkroning på 115 meters dyp.
Selv om myntene var store i 1991, ble det aldri gjort noen som helst funn. Det forundret både Forsvaret og politiet at de ikke så snurten av for eksempel båtmotoren eller redskaper, men at alt syntes slukt av sjøen.
Begge mistet fedrene
En av de siste dagene i april i år tar Henriette Moe med Vi Menn til Kvåsefjorden der pappaen hennes druknet. Med på turen er også 64-årige Roy Vatne fra Vennesla. 24 år før sjarken til Henriettes far forsvant, opplevde Vatne en ulykke med skremmende mange likhetstrekk.
Også denne tragedien skjedde på en søndag, 8. oktober 1967. Den da 12 år gamle Roy var sammen med sin bestefar, far, onkel og fetter for å gjøre hytta vinterklar. Hytta ligger på fastlandet innenfor Ramsøya på østsiden av Kvåsefjorden. Etter at hytta så å si var stengt ned, skulle pappa Einar Vatne (36), onkel Arne Honnemyr (28) og fetter Svein Vatne (22) ta en siste fisketur.
Roy husker fortsatt mange detaljer rundt det som skjedde denne høstdagen for 52 år siden.
– Det var blikk stille, minnes Roy der han står på betongbrygga i Tangbukta, rett nedenfor hytta som fortsatt er i familiens eie.
«Synkefri»
Med fast stemme og klart minne forteller Roy om at han og bestefaren vinket de tre andre av gårde da de dro ut i en 17 fots Herwa Plastbåt, en speedbåt som visstnok skulle være synkefri.
– Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke ble med, men sånn ble det i hvert fall, sier Roy.
Da kvelden kom uten at de tre i båten vendte tilbake, slo bestefaren alarm. Via en lokal fisker ble både lensmannen og andre fiskere varslet.
– Etter kort tid vrimlet det av båter som kjørte rundt og lette. Selv kjørte vi rundt holmene og lyste med kraftige billykter som vi ellers brukte til å grave krabber med. Vi ropte og ropte, uten å få svar.
– Jeg var helt sikker på at de hadde fått motorstopp og lå og drev eller at de hadde kommet seg inn på en holme, forteller Roy.
Neste morgen ble det satt inn helikopter i søket. Også dykkere gikk i dypet for å lete. Det strømmet på med meldinger fra synske. Anna Elisabeth Westerlund, datidens mest berømte klarsynte medium, kom med anvisninger – og letemannskapene fulgte opp.
Men ingen fant spor etter hverken båten eller de tre mennene om bord. Roy var hele tiden overbevist om at de ikke hadde lett på riktig sted.
– Det var like blikkstille og gode leteforhold både mandagen, tirsdagen og onsdagen. Da kom lensmannen hjem til oss om kvelden og fortalte at de innstilte leteaksjonen, forteller 64-åringen.
Roy Vatne husker at han etter ulykken fikk høre en rekke teorier om hva som kunne ha hendt. Det ble snakket om både UFO’er og sovjetiske ubåter.
– Jeg måtte slå med til tåls med at det rett og slett ikke finnes noen forklaringer på hva som skjedde, sier Roy.
– Så lenge det aldri ble funnet noe som helst fra båten, så er dette et mysterium. I setene om bord lå det puter som også kunne brukes som redningsvest. Men det ble aldri funnet noe som helst, konstaterer han.
Nato-utstyret måtte gi opp
Heller ikke fra sjarken til faren til Henriette Moe ble det noensinne funnet noe som helst, bortsett fra de to omkomne.
– Pappa var en veldig sjøvant kar. Han hadde både VHF-radio og nødraketter om bord. Min teori er at forliset skjedde veldig raskt og at de to mennene ble fanget inne i båten, sier Henriette Moe.
Like fullt er forliset et uløst mysterium uten noen som helst ledetråder den dag i dag.
− Havet reiser seg
-Ulykkene er store mysterier, sier Odd Kjell Abrahamsen (75).
Den nå pensjonerte politimannen Odd Kjell Abrahamsen var vaktsjef på Kristiansand politikammer da sjarken forliste i 1991. Han var også på jobb i 1967 da de tre venndølene forsvant.
Abrahamsen minnes at det var spesielt merkelig at den omkomne jenta ble funnet så langt ute i forhold til stedet hennes mor ble oppdaget.
− Kvåsen har så spesielle forhold at jeg selv bare krysser den i maksvær, sier Abrahamsen.
Han forteller at det i hans tid i politiet ble funnet savnede personer fra Kristiansand-området både i Danmark, Østfold og på Vestlandet.
På begynnelsen av 2000-tallet forsvant en undervannsdrone fra US Navy under en øvelse i Kristiansandsfjorden. Noen uker senere ble den skylt i land på Solastranden. Dette forteller mye om de sterke og vilkårlige strømforholdene i området.
Også Dagens Næringsliv-journalist Harald Berglihn, ivrig dykker og hobbyfisker med hytte i nærheten, har dyp respekt for Kvåsen. Han passer seg spesielt for å kjøre inntil brottene etter uvær.
− Da har jeg observert hvordan dønninger fra havet kommer innover, tilsynelatende store og rolige, før de plutselig reiser seg opp og brekker høyt oppe i lufta. Får du en slik bølge over båten, så bye, bye! Én av dem er nok, forteller han.
Ekstrem strøm og et voldsomt kupert undervannslandskap er den sannsynlige forklaringen på bølgefenomenene i Kvåsen, mener de som antas å ha greie på det. Det er i den ytterste delen av den åtte kilometer lange fjorden at vannmassene oppfører seg mest som forhekset.
Midtfjords går fjorden i ei renne med dybder ned til nesten 140 meter. Her ble det fra gammelt av trålet reker. Her ligger også de tre første kraftkablene som ble lagt mellom Norge og Danmark. Rundt dypvannsområdet stikker det opp bratte skråninger. På relativt få meter kan dybden variere med opptil 100 meter.
Lokalkjente beskriver fenomener som dukker opp uten forvarsel. Svogeren til Roy Vatne, hvis far forsvant i området, Knut Sigurd Lian, forteller at han og en kamerat for få år siden så rett ned på tørrlagt havbunn der det vanligvis er minst fire meter dypt.
