SS United States
Rekordskipet var en ulv i fåreklær
Passasjerskipet var verdens raskeste og satte rekorder over Atlanteren som fortsatt står. Nå lever skipet på nåde.
Hun har ligget fortøyd til kai i 25 år. De to røde skorsteinene, hver seks etasjer høye, ruver som et landemerke over parkeringsplassen til IKEA i Philadelphia like ved. En gang var hun sjøfartsnasjonen USAs stolthet. I dag ligger SS United States som et 300 meter langt rustent minnesmerke over den gang rederiene konkurrerte om å frakte passasjerer raskest over Atlanteren.
Kamuflert krigsskip
Ingen passasjerskip var raskere. Allerede på jomfruturen i 1952 fra New York til Southampton snappet SS United States fartsrekorden fra RMS Queen Mary som hadde hatt den i 14 år. Den nye rekorden var på tre døgn, 10 timer og 40 minutter. På returen satt hun like godt ny rekord for vestseilasen også.
Disse såkalte Blue Riband-rekordene som gjelder for større passasjerskip i linjetrafikk, er ikke blitt slått siden.
Gjennomsnittsfarten på den første ferden var på 35,59 knop (66 km/t) fra utløpet av New Yorks havn over havet til Cornwall. De fire dampturbinene på til sammen 240 000 hestekrefter hadde tilgang til nok drivstoff til å seile 19 000 kilometer i samme tempo.
Les også: (+) De norskeide gigantskipene som plutselig forsvant fra jordens overflate
Toppfarten ble anslått til over 40 knop, høyere enn for et krigsskip. Nøyaktig hastighet var hemmeligholdt, for skipet var konstruert nettopp som et krigsskip for den amerikanske marinen. 50 millioner USD av de totale byggekostnadene på 78 millioner ble dekket over det amerikanske forsvarsbudsjettet. Dersom en ny storkrig skulle bryte ut, skulle skipet raskt forvandles til et troppetransportskip for å frakte 15 000 soldater raskt til en annen kant av kloden.
Sparte vekt
Sjefskonstruktør William Francis Gibbs var arkitekten bak Liberty-skipene som blant annet norske sjømenn seilte over Atlanteren under krigen med livsviktige forsyninger.
I årene etter krigen var linjeskip fortsatt det vanligste langdistansetransportmidlet for folk flest. I dag benyttes store passasjerskip hovedsakelig til cruisefart hvor reisen og opplevelsen er målet i seg selv. Å bygge et raskt cruiseskip som kan gjennomføre et ukelangt cruise på fem dager, har ingen hensikt.
Med atlanterhavstrafikken var det derimot et konkurransemessig poeng å komme raskest mulig frem.
Les også: (+) Verdens største skip var norskeid: Trengte åtte kilometer for å stanse
SS United States
Lengde: 302m
Bredde: 30,9m
Tonnasje: 53 330 BRT
Maskineri: 4 Westinghouse dampturbiner, på til sammen 240 000 hk
Toppfart: 43 knop
Kapasitet: 1928 passasjerer, 900 besetning
Fartsrekorder: Holder fortsatt Blue Riband-rekorden for raskeste transatlantiske linjeskip. Mindre skip uten passasjerer har derimot seilt raskere. I 1998 satte fergekatamaranen CatLinkV rekord på 2 døgn, 20 timer og 9 minutter med en gjennomsnittsfart på 41,284 knop (76,5km/t). I dag seiler fergen mellom Ystad og Sassnitz under navnet SKÅNE JET.
I motsetning til dagens cruiseskip som minner om liggende boligblokker, tenkte Gibbs at langt og smalt var løsningen. Dersom SS United States ble reist på høykant ville skipet vært like høyt som Chrysler-skyskraperen i New York.
Les også: (+) Fikk tilslaget til gi-bort-pris – vraket ble en gullgruve
Gibbs var opprinnelig utdannet jurist og selvlært skipskonstruktør. Til gjengjeld var han glad i utradisjonelle løsninger. For å spare vekt ble hele overbygningen bygget i aluminium. Det krevde nye teknikker for å forhindre saltvannskorrosjon. Til gjengjeld veide skipet bare 60 prosent av de britiske konkurrentene Queen Mary og Queen Elizabeth – noe som igjen bidro til økt hastighet.
Ingen andre hadde like lav vekt i forhold til motorkraft. I tillegg fikk skipet lavere tyngdepunkt og dermed økt stabilitet.
Ulv i fåreklær
Skrogfasongen under vannlinjen forble en militær hemmelighet. Istedenfor en skarp, rett baug, fikk skipet en torpedolignende bulb-fasong under baugen for å minske vannmotstand og øke hastigheten. I dag er det vanlig på de fleste skip, men SS United States var det første skipet av en slik størrelse som fikk det.
Kravet fra marinen var at skipet skulle bygges robust etter militære krav. Strukturen ble forsterket med flere vanntette skott og dobbelt ytterskrog, og to separate maskinrom som fungerte uavhengig av hverandre dersom ett skulle bli oversvømmet.
I tillegg var Gibbs besatt av risikoen for skipsbrann som ofte tok flest liv i ulykker til sjøs. På SS United States ble det for første gang utelukkende brukt brannsikre materialer både i konstruksjon og innredning. Det eneste trematerialet som ble tillatt var skjærefjølen i byssa. Og pianoet − som til gjengjeld var av flammesikker mahogni.
Les også: (+) Det luksuriøse fiaskoflyet
Da skipet ble sjøsatt i 1951, var det en ulv i fåreklær blant passasjerskip. I ikke bare det raskeste, men også det sikreste som hittil var bygget.
Utkonkurrert
Skipet ble en teknisk og kommersiell suksess for United States Lines helt fra starten av. Det var selve symbolet på amerikansk innovasjon, en slags havets Concorde. Det hadde plass til drøyt 1900 passasjerer fordelt på 1. og 2. klasse. Blant dem var kjendiser som Marilyn Monroe og John Wayne, foruten fire av USAs presidenter.
Men suksessen skulle bli relativt kort da jetpassasjerflyene begynte å ta over atlanterhavstrafikken tidlig på 1960-tallet. Flybillettene var billigere, og reisetiden skrumpet med ett til syv-åtte timer.
SS United States skulle bli det siste og ypperste av en teknologi som bokstavelig talt ble akterutseilt, i likhet med de store firmaene som senere skulle bli utkonkurrert av digital teknologi etter tusenårsskiftet.
Les også: (+) Misforståelsen som førte til katastrofen
I 1969, mens skipet var inne til overhaling, ble det brått bestemt at det ikke skulle settes i trafikk igjen.
For passasjerene, spesielt de forretningsreisende, var sjøreisen blitt «bortkastet» tid. Selv om turen var luksuriøs og komfortabel, var det ikke lenger like attraktivt å befinne seg avsondret fra omverdenen i dagevis ute på havet.
Tomt skall
I dag er skipet et tomt skall. De fire bronsepropellene er fjernet sammen med alt av interiøret som ble auksjonert vekk i 1984. Asbestisolasjonen som gjorde skipet brannsikkert er også fjernet. Igjen står bare stålskottene, som blir mer og mer rustbrune med årene.
Les også: (+) Sakte, men sikkert ble snarveien en dødsfelle
Helt fra 1970-tallet har skipet vandret fra eier til eier uten å ha seilt på nytt. Alle ambisiøse planer om å bygge det om til cruiseskip, flytende hotell eller museum har sunket én etter én.
Én av eierne var Norwegian Cruise Line (RCL). I 1979 vurderte reder Knut Utstein Kloster å kjøpe SS United States, men valget falt i stedet på SS France som ble omdøpt til SS Norway og satt i cruisetrafikk.
I 2003 ble SS United States faktisk kjøpt av RCL, men lite skjedde før det ble solgt på ny til en forening for bevaring av skipet for tre millioner amerikanske dollar, mindre enn skrapverdien.
Foreningen med navnet The Conservancy, har som mål å bevare skipet for ettertiden ved hjelp av donasjoner. Den årlige regningen for å holde det flytende er på rundt en million amerikanske dollar. Senest i 2016 ble de siste planene om å bygge skipet om til moderne cruiseskip droppet. Nå håper foreningen på at et eiendomsselskap skal gjøre det en gang så stolte passasjerskipet om til et flytende ambulerende utstillingssenter.
Alternativet er at USAs gamle stolthet blir til spiker.
Les også: "Det var en tabbe. Synet av henne var forferdelig. Jeg angrer den dag i dag på at jeg tok turen"
Slik gikk det med de siste Amerika-båtene
MS Sagafjord
Den norske amerikalinjens siste passasjerskip. Satt i drift i 1965, gikk over til cruisetrafikk. Solgt i 1983, fikk senere navnene Gripsholm og Saga Rose. Hugget opp i 2010.
SS France
Omdøpt til SS Norway i 1979 for cruisetrafikk etter å ha ligget i opplag siden 1974. Hugget opp i 2006.
Queen Elizabeth 2
Gikk både i transatlantisk fart og som cruiseskip fra 1969 til 2008. Brukes i dag som flytende hotell i Dubai.
Queen Mary 2
Det største og siste skipet bygget for transatlantisk trafikk, sjøsatt i 2003. Fortsatt i drift som Cunard-linjens flaggskip, både som cruiseskip og i transatlantisk drift.
