Bamse er Norges mest legendariske hund

Ingen annen norsk hund har fått den samme historiske betydningen som sanktbernhardshunden Bamse.

Googler du navnet hans, kommer det opp: «Formelt innført i Thorodds mannskapslister: 9. februar 1940. Stilling gitt av mannskap: Skipshund. Eier: Kaptein Erling Hafto».

Til og med fødested, fødselsår og dødsår er oppgitt.

– Bamse ble legendarisk fordi han ble en maskot for den norske marinen under andre verdenskrig. Jeg tenker at han først og fremst spredte glede om bord i «Thorodd» da pappa tok ham med seg ved krigens begynnelse, sier Vigdis Hafto, den yngste datteren til Erling Hafto. Hun har hele livet båret med seg minner om den staselige og snille hunden som kom hjem til familien i Honningsvåg som valp da hun var bare to år gammel.

– Han ble oppdratt til å ­hjelpe til med å passe oss fire barna, og det jeg husker aller best er at jeg savnet ham da pappa tok ham med seg. ‘Hvor er Bamse?’, spurte jeg. Jeg var mer opptatt av om han kom hjem enn om pappa gjorde det, minnes Vigdis.

Det var da andre verdenskrig brøt ut i 1939, at Erling Hafto ble beordret ut som skipssjef om bord på minesveiperen «Thorodd». Opp­draget var å patruljere langs kysten av Nord-Norge. Bamse fant raskt plassen sin fremme i baugen ved siden av skytteren, og med en spesiallaget hjelm som skulle gi beskyttelse mot fiendtlig ild.

Populær maskot

I Honningsvåg satt en søskenflokk og lengtet etter en myk og diger bestevenn. Begge foreldrene til Vigdis var hundeelskere, så det å ha hund var helt naturlig – og egentlig var Bamse en del av søskenflokken.

– Mamma og pappa tok seg av alle dyr de mente trengte det. Når det gjelder Bamse, så måtte de dra av gårde for å hente ham. Det fantes ingen opp­dret­tere av sanktbernhardshund i Honningsvåg, forteller hun.

Bamse ble med matfar Erling, som var havnefogd i hjembyen, først til Tromsø for mobilisering og deretter videre til England og Skottland. Den store og snille hunden ble populær blant nordmenn i eksil og lokale skotter uansett hvor båten hadde base, og ble på den måten en internasjonal maskot.

Shopping

Klar på 1-2-3: Gi bort en opplevelse i julegave

I gatene i både Port Edgar, Dundee og Montrose ble skipshunden en kjent og kjær skikkelse. At Bamse tok arbeidsoppgavene sine på største alvor, viser historien. Dersom han måtte være om bord da mannskapet dro i land, forlot han skipet for å finne dem og passe på at de kom seg tilbake i tide før portforbudet og dermed unngikk å havne i trøbbel, ble det sagt. Han ble sett dyttende på «Thorodd» mannskap ved pubenes stengetid for å føre dem trygt tilbake til skipet.

Adlød ordre

Når «Thorodd» lå i havn, var Bamse med i vaktholdet for å passe på at ingen uvedkommende tok seg om bord. En av mennene som påmønstret «Thorodd» under krigen fortalte at en gang Bamse og han hadde vakt sammen, måtte han forlate post et lite øyeblikk for et nødvendig ærend. Han ga beskjed til Bamse om å holde vakt og ikke slippe noen om bord før han var tilbake. Det resulterte i at Bamse nektet sin eier og skipets kaptein, Erling Hafto, å komme seg om bord ved å stille seg øverst på gangbroen og nekte ham adgang før vaktsjefen var tilbake igjen og ga sin tillatelse.

– Pappa snakket ofte om Bamse da han ble gammel. Bamse selv døde og ble gravlagt i Skottland. Jeg har vært på graven hans, forteller Vigdis.

I et halvt år drev Einar på havet. Sjokket kom først da han kom hjem

Dessverre har hun ingen bilder som minne om sin første firbente lekekamerat. Da familien ble tvangsevakuert i 1944, ble bygningene brent ned, og de mistet alle personlige eiendeler.

– Men jeg har levende ­bilder i hodet fortsatt, også fordi jeg ble fortalt om Bamse i årene etter krigen. Når det er sagt, ble ingen hund i vårt eie noensinne glemt.

Les også: (+) Hun var Hitlers verste kvinnelige fangevokter og bøddel

Tok bussen alene

Hvor høyt skattet Bamse var, viser ettermælet og oppmerksomheten han har fått rent historisk også. I 2008 ble det til og med gitt ut en bok om ham, «Skipshunden Bamse – en norsk krigshelt», skrevet av Angus Whitson og Andrew Orr.

– Han var av stor betydning for mannskapet på «Thorodd», både som venn, moralsk støtte, isbryter i møter med de skotske jentene, ordensholder, og medspiller og heiahund på fotballkamper, sier Vigdis.

Det sies at Bamse ved flere anledninger tok bussen alene. Da gikk han til ­busstoppet og kom seg av på riktig holdeplass. Han måtte etter hvert begynne å betale bussbillett, og da spleiset sjøfolkene på et busskort og hang det rundt halsen hans.

Da eier Hafto ble overført til Island i september 1940, krevde mannskapet at Bamse skulle bli værende igjen på «Thorodd», og slik ble det.

Hunden viste stort mot og reddet liv i sin tid som skipshund. Vinteren 1941/1942 reddet han en norsk offiser fra å bli angrepet av en bevæpnet mann i Dundee, ved å bruke kroppsvekten til å dytte angriperen på sjøen. Høsten 1942 reddet han en sjømann fra drukningsdøden ved å hoppe etter da mannen falt i sjøen sent en kveld. Bamse holdt ham flytende mens han bjeffet til redningen kom og fikk trukket dem begge trygt opp.

Bamse døde 22. juli 1944 av sykdom, omringet av sine skipskamerater og havnearbeidere i Montrose, og han ble ikke glemt. Han ble begravet utenfor Montrose, og de lokale småskolene fikk fri for å delta. 7-8 skipsmannskap og 800 barn fulgte Bamse til graven, der han ble gravlagt med hodet vendt mot Norge.

Han ble også tildelt en britisk utmerkelse, PSDA-gullmedalje, som blir gitt til dyr som utmerker seg i krig. I Norge fikk han utdelt en egen orden fra Dyrenes Beskyttelse.

17. oktober 2006 avduket britiske prins Andrew en statue ved havnen i Montrose, og igjen fikk skolebarna fri for å delta. En mindre bronseutgave av denne statuen er i senere tid også blitt avduket av Vigdis ved Marinemuseet i Horten.

Navnet til Ninas farmor dukket opp i arkiver man helst ikke vil ha sin families navn i

Mammas grufulle hemmeligheter: – Ikke spør, det er verre enn du tror