En skamfull psykiater valgte å holde det hemmelig i 40 år. Nå har barnebarnet Nina nøstet opp farmors sterke historie

Farmor var en durkdreven prostituert som drakk tett og snodde seg unna ubehage­lige situasjoner med list og rå løgn når det var nødvendig.

Men hun var også en sterk kvinne med et voldsomt temperament.

Hun var modig og hadde en ekstrem overlev­elsesevne til tross for den
grusomme skjebnen hun ble tildelt her i livet.

Nina Grünfeld ser på oss med fast blikk.

– Likevel spørs det nok om jeg hadde skrevet denne boken hvis Frida var min egen mor. Kanskje ville det blitt for nært.

Jeg har forståelse for at pappa valgte å legge lokk over fortiden da han fikk vite at moren hans var prostituert. Det var vanskelig å fordøye. Men jeg er hundre prosent sikker på at han, dersom han hadde levd i dag, ville ha godkjent boken og gitt meg sin fulle støtte.

Alle andre hadde en farmor og en farfar. Nina hadde ingen. Så lenge hun kan huske har hun lurt på hvem farmor var.

I voksen alder begynte jakten. Snart ble det en besettelse å finne spor etter farmor. Pappa Berthold hadde selv gjort sine undersøkelser i 1957, og funnet sin egen fødselsattest i folke­registeret i Bratislava. Der sto det at mor var jødisk og het Friderika Grünfeldova. Under rubrikken for «far» sto det ingenting.

Jakten på farmor har vært en møysommelig prosess og et krevende puslespill, med dypdykk i statsarkiver fra flere land.

Nina har reist alene på leting, og hun har reist sammen med pappaen, som døde i 2007. Mye av det hun har funnet ut om farmors liv rakk pappa aldri å få kunnskap om. Og kanskje er det like greit, tenker Nina i dag.

Les også: (+) Tyskernes siste udåd på norsk jord var brutal og grufull

Et grusomt liv

Farmors navn dukket nemlig opp i arkiver man helst ikke vil ha sin families navn i. Som politiets. Flere ganger ble hun tauet inn og forhørt om et utsvevende liv. Gang på gang løy hun om både yrke og adresse.

Snart bodde hun her, snart der – i Bratislava, i Praha. Stadig på flukt. Friderika, eller Frida som hun ble kalt, forårsaket mye elendighet, men så opplevde hun også grusomheter de færreste av oss kan forestille seg.

Hennes liv ble fylt av hat og forakt, fornedrelse og forfølgelse, og ikke minst opplevde hun å være fange i noen av verdens verste utryddelsesleirer: Sobibor og Auschwitz.

Siden farmor ofte ble arrestert og forhørt, har Nina kunnet lese seg til mye i politi­avhørene om hennes adferd. Og farmor var åpenbart ram og rappkjeftet. Løftet på skjørtene og blotter kjønnet sitt for å provosere, og talte statsmenn midt imot i en tid da slikt kunne føre til lang fengselsstraff og sågar dødsstraff.

Likevel – nå når boken er ferdigskrevet – kjenner Nina på en underlig kjærlighet til denne villfarne kvinnen som pappaen skammet seg over å si var hans mor.

Les også: (+) Jeg falt pladask for Kåre, men da jeg oppdaget hva han jobbet med, fikk jeg mitt livs sjokk

Forlatt som barn

Nina er datter av ham som i over tredve år var en av Norges fremste talspersoner i viktige samfunnsspørsmål innen psykiatri og sosialmedisin.

Berthold Grünfeld var alt vi forbinder med vellykkethet. Lege og professor, anerkjent fagmann, god familiefar og et varmt medmenneske for venner og kolleger.

Hans første barndomsår foregikk derimot nederst på den sosiale rangstigen; bekmørke og fulle av skjellsettende opplevelser. Og i hele sitt voksne liv bar han på en skam. Ikke fordi han selv hadde forårsaket noe skammelig; skammen var det hans egen samtid som la på hans unge skuldre.

I barndommen var han barnehjemsgutten som moren hadde forlatt. Et verdiløst barn uten tilhørighet.

Selv om han hverken ble plaget eller mishandlet hos fosterforeldrene i Bratislava de første syv årene av sitt liv, følte han at også de sviktet ham da han ble satt på et tog til Norge. At reisen ble arrangert for å redde ham unna nazistenes jødeutrydd­else, skjønte den lille gutten lite av. Han trodde han hadde gjort noe galt.

Vel fremme i Norge fikk vesle Berthold nye fosterforeldre i Trondheim, men også der var jødene i ferd med å bli jaget vilt. Berthold ble sendt til et barnehjem i Oslo, for så igjen å bli reddet av omsorgsfulle voksne som forsto faren som truet, og fikk smuglet ham og flere andre jødiske barn over grensen til Sverige.

Og det var i siste liten. Dagen etter banket Gestapo på døren. Etter denne hastige forflytningen til Sverige kjente han seg nesten som en pakke de bare kunne sende hit og dit.

Nina har tidligere laget film om farens dramatiske barndom, men det var før de visste hvem farmor Frida var. Før han visste at skammen han hadde følt kunne ha blitt enda tyngre å bære.

Les også: (+) Femlingene ble kalt mirakelbabyer da de ble født, men livet deres skulle bli svært tragisk

På gjengrodde stier

Da Berthold Grünfeld ble voksen og giftet seg, fikk han lyst til å ta med seg sin kone Gunhild til sin fødeby Bratislava, i daværende Tsjekkoslovakia, nå Slovakia. Sammen drar det unge paret på bryllupsreise på gjengrodde stier.

Vel fremme i Bratislava finner 33 år gamle Berthold frem til sin tidligere barndomsgård og leiligheten med fosterforeldrene Jan og Elizabeth.

De blir fra seg av glede og stolthet. De trodde at den jødiske gutten de fostret var død for lengst.

Så banker altså en kjekk ung mann på døren; lege er han attpåtil. Og med seg har han en kone så vakker at en ikke skulle tro det var sant.

«Lille Bertie er tilbake», roper de gledestrålende, og drar ham og hans norske kone med seg rundt i nabolaget. De er utrolig stolte, og får en for­høyet status i nærmiljøet når alle får vite at «lille Bertie» er blitt lege. Senere sender de julekort til Norge, med hilsen fra mor og far.

Det er et vidunderlig besøk å få!

Les også: (+) Norges «villeste» hytte: Byggingen fikk fatale konsekvenser

Hvem var hun?

For Berthold derimot, får besøket fatale konsekvenser. Han spør etter sin mor. Han har sett henne en gang som seksåring. Da kom hun plutselig på besøk, og tok ham med seg i en lekebutikk, der han fikk lov til å velge akkurat hva han ville.

Han lukker øynene og ser for seg den røde brannbilen som ble hans, og som lenge var det fineste han eide.

Hans biologiske mor må jo ha hatt noe godt ved seg? Kanskje ville hun ha beholdt ham hvis hun kunne? Hvem var hun egentlig? Og hvem var hans far? Hadde fosterforeldrene møtt han? Hvor mye visste de?

Fosterfar Jan forsøker å være skånsom, men legger ikke skjul på at Frida var det man betraktet som en ikke-respektabel kvinne.

Om faren visste de ingenting. Hun hadde jo så mange menn.

Berthold har vel ant det. Men den endelige bekreftelsen gjør vondt. Når han og Gunhild reiser hjem til Norge igjen, bestemmer han seg for å legge fortiden bak seg.

Psykiateren velger det stikk motsatte av det han er opplært i. Han går ikke i terapi for å bearbeide en vond barndom; han fortrenger og skrinlegger. Og svarer i hytt og vær når barna spør om han vet noe om farmor og farfar. «Opphav ukjent», er meldingen de første årene.

Les også: (+) Gjemte seg for tyskerne i skogen i tre år – her får han sjokkbeskjeden

Frida i fullt format

– I pappas tid var det viktig å være fra en bra familie. Han synes han oppnådde det da han giftet seg med mamma som hadde lærerforeldre, men han valgte å glemme sitt eget opphav. Når jeg som barn spurte og grov fikk jeg alltid svevende svar, forteller Nina.

Kanskje farmor var spion? Kanskje hun hadde vært syk, eller butikkdame i en finere dameforretning? Hvem vet. Nina ville vite.

Etter at faren er død, skrider hun til verks. At det skal ta henne enda et tiår å lete frem brikkene i Frida-puslespillet, aner hun ikke.

Men hun gir aldri opp. Til det er brikkene hun finner for dramatiske. Det bare må pusles ferdig!

I boken forteller Nina om en kvinne som flere ganger blir arrestert for prostitusjon, og siden ene og alene for det å være jøde. Hun står i køene ved de ulike portene til nazistenes konsentrasjonsleirer, og hver gang pekes hun ut til køen for dem som skal leve – de som ser sterke nok ut til å bli herrefolkets arbeidsslaver.

Les også (+) Bløffmakeren Viggo (22) dro til Geiranger og opprettet sitt eget lille, private politidistrikt

Familiens ære

Når Nina i dag av og til lander på flyplassen i Frankfurt am Main, så tenker hun på farmor.

Flyplassen ble ryddet av jødiske fanger, deriblant farmoren. Arbeids­dagene var et helvete på jord. Men kanskje gjorde det harde livet som gateprostituert henne bedre egnet til et liv i nazistenes fangenskap enn mange andre, tenker Nina.

I hvert fall overlever hun flere års umenneskelige prøvelser, inntil det ikke er mer igjen av henne.

Knappe fjorten dager før frigjøringen i april 1945 dør hun, bare 36 år gammel.

Frida – min ukjente farmors krig er en velskrevet og rystende dokumentar om et kvinneliv nederst på den sosiale rangstigen, og siden i fangenskap hos nazistene.

Det er også en historie om en sønns kamp mot en fortid han opplevde som skambelagt, og om hans imponerende legegjerning. Og om det som for ham var viktig – en gjenreisning av familiens navn og ære.

Hans eneste datter, Nina Frederikke, er oppkalt etter bestyrerinnen på det norske barnehjemmet. Der var Nina som en mor for ham.

Mellomnavnet har datteren fått etter hans frivole, problematiske, biologiske mor – Friderika Grünfeldova

Da politimesteren forbød buekorpsene i Bergen, smalt det

Femlingene ble kalt mirakelbabyer da de ble født, men livet deres skulle bli svært tragisk