Trodde de hadde en avtale: 200 døde

Den britiske ubåten HMS «Tigris» hadde ligget og ladet batteriene i farvannet nær Rolvsøya mellom Honningsvåg og Hammerfest, lørdag 13. september 1941. Ubåten hadde så vidt satt seg i bevegelse igjen da mannskapet om bord observerte et sørgående skip.

Om bord var stemningen skjerpet. Spenningen i de norske nordområdene var kraftig tilspisset etter at Tyskland 22. juni 1941 gikk til angrep mot Sovjetunionen. 2. verdenskrig rykket plutselig veldig nærme norske farvann.

Derfor hadde britene sendt blant annet ubåten HMS «Tigris», med kapteinløytnant Howard Bone som sjef, til Finnmarkskysten for å patruljere havområdene og komplisere tysk transport av mannskap og utstyr sjøveien.

Lørdag 13. september 1941 var hurtigruteskipet DS «Richard With», oppkalt etter «hurtigrutas far», på vei sørover fra Honningsvåg med rundt 130 passasjerer og mannskap om bord. Ifølge skipspapirene var syv tyskere blant dem.

Til rors sto kaptein Kristian Dahl Knudsen. Lite i situasjonen innbød til spesiell frykt, i hvert fall for angrep fra allierte styrker. Den norske regjeringen i London og britiske myndigheter hadde inngått en avtale om at norske passasjerskip i rutefart ikke skulle angripes.

Fortvilt kamp mot døden

Men mens hurtigruta sakte gikk forbi Rolvsøya mellom Honnings­våg og Hammerfest, ga ubåtsjefen, kapteinløytnant Bone, ordre om å nærme seg skipet. Da ubåten var cirka en nautisk mil unna, fyrte ubåten av to torpedoer mot hurtigruta.

Den ene torpedoen bommet, den andre traff hurtigruta midtskips.

DS «Richard With» brakk i to og sank på under ett minutt. Barn, kvinner og menn havnet i sjøen eller ble med skipet til bunns. Mange kjempet fortvilet mot døden i det iskalde vannet.

Den 42 fot lange fiskebåten «Skolpen» lå så nær havaristedet at mannskapet som satt og spiste fremme i lugaren, hørte et dunk. De trodde først at baugen hadde truffet noe drivved, men da de hørte skipperen rope at hurtigruta var blitt torpedert, løp de opp på dekk alle mann.

«Skolpen» gikk med full fart mot stedet «Richard With» var senket og var fremme på et kvarter. Men da hadde mange allerede druknet. Fiskerne greide å redde 31, mens 99 omkom. Blant de omkomne var kaptein Knudsen og mange mødre med barn.

London radio meldte på norsk at «nok en gang er et tyskkontrollert handelsskip senket». Senere er det fremkommet at eksilstatsminister Nygaardsvold ble rasende da den norske eksilregjeringen i London fikk høre om tragedien, uten at det endret situasjonen.

Det hører også med til historien at sannheten om hvem som egentlig var skyld i denne store tragedien var så brysom for norske myndigheter at folk de første årene etter krigen ble fortalt at det var sovjetiske ubåter som senket hurtigruteskipet DS «Richard With».

Angrep nummer to

Samme lørdag, 13. september 1941, hadde allerede en ufattelig tragedie rammet langs den samme Norskekysten. Involvert var også denne gangen et norsk hurtigruteskip som fraktet last og passasjerer på den ene siden, og briter i krig på den andre.

Hurtigskipet DS «Barøy», som gikk i rute mellom Trondheim og Narvik, stampet seg nordover langs kysten mellom Bodø og Narvik, var innom Skutvik havn for så å fortsette med stø kurs gjennom Vestfjorden mot Tranøy på Hamarøy.

Om bord var til sammen 131 mennesker, 68 av dem norske passasjerer, 37 var tyskere. Mannskapet talte 26. Litt før klokken 04 om morgenen var «Barøy» to sjømil fra Tranøy.

Et smell fikk hele skipet til å riste. Hurtigruteskipet ble angrepet av allierte fly, til tross for at skipet gikk med full signalføring og tente dekkslys på fordekket på grunn av arbeid med lasten.

«Barøy» ble rammet av en torpedo fra en britisk torpedobomber av typen Fairey Albacore fra 817 skvadron, hjemmehørende på hangarskipet HMS «Victorious».

Store dødstall

Torpedoen traff i forskipet på babord side, og skadene var så voldsomme at skipet forsvant fra overflaten på et par minutter. Alle om bord måtte hoppe til sjøs før skipet sank til 300 meters dyp.

Tiden strakk ikke til for å sette livbåter på vannet. Temperaturen i vannflaten var bare syv-åtte grader.

Like etter forliset kom rutebåten «Skjerstad» forbi. Dampbåten som seilte sørover, stoppet og fikk plukket opp 19 levende og 15 døde. Mannskapet på «Skjerstad» fikk tilkalt ytterligere hjelp ved å bruke skipssirenen.

Tapstallene for «Barøy» var i likhet med «Richard With», likevel dystre. Av skipets besetning på 26, 21 menn og fem kvinner, omkom 18.

Av 128 passasjerer, omkom 59 nordmenn, blant dem 21 kvinner og syv barn, mens bare to av de rundt 40 tyskerne overlevde.

Ubåten var sekunder unna katastrofen. I 25 år sverget mannskapet på å holde hendelsen hemmelig

Offisielt lå krigsskipet ved kai − men loggboken rommet en hemmelighet