Jentene på Sørøya våget alt
Planen er klar: Alt skal jevnes med jorden. Men Mary (18) nekter å dra
Mary Hustad er 18 år da tyskerne beordrer tvangsevakuering av hjembygda hennes på Sørøya utenfor Hammerfest. Der skal alt jevnes med jorden og slukes av flammer.
– Jeg er stolt av moren min. Da det var snakk om å lage en dokumentar om lottene på Sørøya som deltok i motstandskampen, synes jeg det var fint og spennende at historien endelig skulle bli skikkelig dokumentert, sier Kjell Arne Hustad.
Han er sønn av lotte og skarpskytter Mary Hustad, som deltok aktivt i trefninger med tyske elitesoldater på Sørøya utenfor Harstad vinteren 1945.
Dessverre ble Marys heltemodige innsats i krigen aldri dokumentert på film. Men i anledning 80-årsjubileet for freden i 1945 forteller vi historien her.
Makaber årsak
Oktober 1944. På direkte ordre fra Adolf Hitler blir det i oktober 1944 bestemt at hele Finnmark og Nord-Troms skal evakueres.
Årsaken er makaber og omtales som den brente jords taktikk.
Stalins soldater er på vei for å frigjøre nordområder i Norge. Nazistene vil sørge for at de kommer til nedbrente hus og tomme matfat. Nå skal hus og bygninger brennes, buskap slaktes og veier raseres.
Over 50 000 innbyggere i nord får ordre om å evakuere. Mange kvier seg for å forlate hjemmene sine og nekter å dra. De gjemmer seg i iskalde skur og dype huler i fjellet.
Samtlige er i konstant livsfare. Tyskerne likestiller det å unndra seg tvangsevakueringen med sivil ulydighet og motstandsarbeid, og for slikt er det kun dødsstraff som gjelder.
Les også: (+) Liv Trude og Rune var godt voksne da de fikk vite om farens ukjente fortid: – I dag ser vi at vi burde stilt flere spørsmål
Sjeldent talent
Mary Hustad er 18 år og på vei om bord i en båt som er kommet for å evakuere siste del av befolkningen på Sørøya utenfor Hammerfest.
Over 100 personer har holdt seg skult i en stor hule i fjellet. Men nå er tyskerne her, og det er ingen vei utenom. De skal tvangsevakueres.
Men Mary stikker seg unna. Hun sier til mor at hun heller vil bli igjen og kjempe mot fienden. Moren tar av seg den tykke vinterkåpen og gir den til datteren.
Hun vet hvorfor Mary er fylt av kamplyst. Tyskerne har plassert broren hennes i en fangeleir, og det er de som er årsaken til at man stadig vekk ser lik flyte i sjøen rundt øya.
Det mor derimot ikke vet, er at datteren er i besittelse av et talent som skal komme til å få stor betydning for motstandskampen.
Tøffe forhold
Sammen med noen andre ungdommer som også har lurt seg vekk, gjemmer Mary seg under tang og tare idet båten med øyas innbyggere legger fra land.
Siden søker hun dekning i en sprekk i fjellet, før hun våger seg helt til toppen av fjellet. Der, fra høyden, ser hun sin egen hjembygd stå i flammer. Det er et syn som brenner seg fast for alltid.
Det er iskaldt, og det nærmer seg jul. Mary og de andre ungdommene vender tilbake til den store Nordsandfjordhula.
Når dagen gryr, våger de seg ned i bygda og oppdager at tyskerne har etterlatt seg flere kuer som går hvileløst rundt blant de nedbrente bygningene. Nå har de i hvert fall nok mat.
Jul i dekning
Ungdommene rasker sammen en haug med planker og finner mer mat som folk har gjemt før evakueringen. Så vender de tilbake til hula. Den er så stor at de kan bygge en hytte av plankene litt lenger inn, vekk fra selve huleåpningen. Det vil gi dem bedre ly mot kulda.
Hula er vanskelig å finne hvis man ikke er kjent, og veien opp er ulendt med glatte steiner. Ungdommene føler seg noenlunde trygge her.
Hytta får to rom, et soverom med køyesenger samt et knøttlite kjøkken med en liten vedovn.
Av og til våger noen av dem seg ned i den nedbrente bygda på leting etter mer mat.
De finner nok til å overleve i flere måneder. I desember feirer de jul med salt kjøtt og tørrfisk. Hver gang de beveger seg utenfor, setter de livet på spill. Ingen vet hvor tyskerne plutselig kan dukke opp.
Må unngå røyk
Stadig patruljerer tyske krigsskip rundt øya, og soldater går i land på jakt etter folk som har unndratt seg evakuering. De som har gjemt seg, kan ikke fyre opp bål til å varme seg på av redsel for at røyken skal røpe gjemmestedet deres.
De må bruke primus både til matlaging og oppvarming. Røyken fra vedovnene må de slippe ut inne i hula og la den langsomt sive ut. Sot legger seg overalt.
Når vinden uler og bølgene knuses mot fjellveggen, hender det sjøsprøyten når åpningen i hulen. Luften er rå og fuktig. Men ungdommene i Nordsandfjordhula har det likevel bedre enn andre som ligger gjemt i trange gammer og skur. Der er hygienen elendig og lus og sykdommer florerer.
Les også: (+) Norske Søren lurte tyskerne trill rundt
Lotteforbundet
Når det nye året ringes inn, går det rykter om at det er dannet en motstandsgruppe i nærheten. Det er en frivillig gjeng på rundt 70 mann som kommer fra ulike steder på øya og lenger sør.
De vil forsvare seg mot de tyske troppene som går i land for å lete dem opp.
Men motstandsgruppen trenger flere folk, og særlig trenger de kvinner som kan hjelpe til med matlaging og kurervirksomhet. Mary og de andre jentene melder seg til tjeneste. De vil være lotter.
Lotteforbundet i Norge ble opprettet i 1928 og er godt kjent som kvinnenes frivillige verneplikt. Selv om tyskerne tvangsoppløser hele forbundet da de okkuperer Norge 1940, fortsetter lottene med både praktisk arbeid og etter hvert hemmelige oppdrag.
Nå er Mary og de andre ungjentene i Nordsandfjordhula klar til å yte sitt. De er unge og barnløse og vil ikke sitte stille og se at fienden ødelegger landet og fremtiden deres. De risikerer alt, også livet om det gjelder.
Får våpentrening
Tyske elitesoldater som i flere år har vært stasjonert ved Murmansk-fronten, vokter nå den norske kystlinjen slik at russeren ikke skal klare å gå i land. Den norske troppen med frivillige motstandsfolk på Sørøya er underlegne. De trenger flere våpenkyndige.
De henvender seg til jentene og tilbyr dem våpentrening. Lottene lar seg ikke be to ganger, de griper til våpen. Også Mary legger an geværet og prøver seg. Hun har aldri skutt på noe levende før, men avslører nå et imponerende talent.
Mary treffer det hun sikter på. Snart blir hun ansett som troppens desidert beste skarpskytter. Hun settes opp til å trene de andre jentene.
Som eneste kvinne går Mary i direkte trefninger med fienden flere ganger og blir dermed den første norske kvinnen som deltar i aktive krigshandlinger med våpen. Og det er ikke hvem som helst hun møter i kampene. Mary skyter med skarpt mot Nazi-Tysklands fremste elitesoldater. Og fienden faller.
Dårligere våpen
«Vi hadde seks gamle russiske maskingevær som hele tida klikket. Maskinpistolene frøs, slik at vi måtte ha en mann til enhver tid som varmet våpnene slik at de virket», sa Mary da hun ble intervjuet i NRK i ettertid.
Men til tross for dårlig utstyr er det mer enn 30 tyske soldater som faller i trefningene mot den frivillige norske hjemmefronttroppen som Mary deltar i.
I årene etter krigen blir jentenes innsats hovedsakelig rapportert og beskrevet som praktisk arbeid. Uvurderlig, selvfølgelig, men stort sett bestående av gjøremål som matlaging, reparasjon av tøy, losing av flyktninger, budbringere av illegale aviser og andre farefylte oppdrag.
Sjelden og nesten aldri trekkes den aktive innsatsen frem, der jentene går i direkte kamper med våpen. Lottene på Sørøya gjør det. Mary satser livet hver gang hun rettet våpenet mot fienden.
Snakket aldri
Etter krigen gifter Mary Hustad seg med oppsynsmann Ingolf Leimann. Kort etter dør ektemannen, og Mary blir alenemor til Kjell Arne, som i dag bor på nettopp på Sørøya. Han forteller at mor aldri snakket om krigen.
– Jeg visste at hun hadde vært med i kamper mot tyskerne, og jeg visste at hun var lotte. Men mamma snakket aldri om det hun hadde opplevd under selve krigshandlingene. Hun snakket om krigen, men aldri om sine egne følelser fra den tiden.
– Da jeg spuret henne direkte om hun hadde skutt og drept noen tyskere, svarte hun at det visste hun ikke. Hun var en stillfaren og beskjeden dame som holdt seg for seg selv, forteller Kjell Arne.
Det var bare de to, og Kjell Arne forteller om en god og trygg oppvekst.
Frigjøringsjubileet
For noen år siden ble Kjell Arne kontaktet av blant andre filmskaper og skuespiller Maria Broch. Etter å ha hørt historien om Mary Hustad og lottene fikk hun ideen til å lage en TV-dokumentar om hendelsene på Sørøya.
Sammen med Rein Film forsøkte hun å samle inn penger til prosjektet. Dessverre strandet det, blant annet på grunn av manglende kapital.
– Det er sørgelig, for denne historien fortjener å bli fortalt, sier Maria.
I 2025 er det 80 år siden krigens slutt. Adolf Hitler tok sitt eget liv 30. april 1945 i en bunkers i Berlin.
En uke senere ble Nazi-Tyskland tvunget til å kapitulere. Fred og frihet fra nazistene ble deklamert 8. mai.
Fem lange krigsår var endelig over, og kong Haakon og kronprins Olav kunne vende hjem til Norge igjen. De som hadde kjempet med livet som innsats og overlevd, ville nå legge alt det vonde bak seg.
– Men det er vel ikke slikt man bare kan glemme, sier Kjell Arne.
– Jeg tror mamma tenkte mer på det som hadde skjedd under krigen, enn jeg egentlig forsto. Hun var ofte både tankefull, veldig stille og tidvis også melankolsk.
Les også: (+) Hanna (16) fulgte hjertet – ble forvist fra Norge
Roseslottet
Da kunstneren Vebjørn Sand, i samarbeid med sin bror Eimund Sand, skapte kunstinstallasjonen «Roseslottet» ved Holmenkollen i Oslo i 2020, var det for å markere at det var 80 år siden Norge ble okkupert av tyskerne.
Ideen bak kunstprosjektet var å dokumentere både kjente og ukjente hendelser under okkupasjonsårene.
Hvordan var hverdagslivet? Hvilke lidelser ble krigsfangene utsatt for? Hvordan var krigsseilernes situasjon, enkeltindividers skjebne og motstandskampen både i sør og nord? Alt dette synes kunstnerne det var viktig å belyse.
Mary Hustad ble ikke glemt. Vebjørn Sand har malt to portretter av henne og gitt den kvinnelige skarpskytteren fra Sørøya behørig omtale.
50 år for sent
I 1948 ble Mary Hustad tildelt Krigsmedaljen som takk for fortjenestefull innsats under okkupasjonen.
Men først ti år før sin død i 2013, fikk Mary den krigspensjonen hun burde vært tildelt fra starten av.
Mary var ikke alene om å bli oversett. Flere av kvinnene i motstandsbevegelsen ble enten aldri nevnt eller kun omtalt som bakgrunnsfigurer som hjalp til med å holde folk i skjul og dele ut illegale aviser.
At mange av dem kjempet helt i frontlinjen, er først blitt belyst i de siste årene.
I 2016 skrev NRK at innspillingsstart for en TV-dokumentar om geriljalottene var planlagt til 2019, og at historien om Mary Hustad ville bli sentral i dokumentaren.
Siden er det blitt laget flere flotte storfilmer om våre motstandshelter, men historien om Mary fra Sørøya er ennå ufortalt for det store publikum.
Kilder: Guttorm Nilssen: «Dagbok fra Sørøya», Asbjørn Jaklin: «Brent jord», Store norske leksikon, NRK
