Ut mot hets og fordommer
Sjokkert over botox-hets
– Det er alle voksne kvinners rett å fikse litt på fasaden, mener Linda Johansen (52). Lege advarer mot uforsvarlig behandlinger og «trend-behandlinger».
Følger man med i sosiale medier vil man få inntrykk av at kosmetiske injeksjoner som botox og fillers blir mer og mer vanlig.
Unge influencere fyller lepper og lammer musklene i pannen, for å få et glatt og glossy utseende, med fulle kinn og en stor trutmunn som prikken over i-en.
Botox som medisin
Linda Johansen er eier av Linda Johansen Company som selger hudpleieprodukter. Hun har tatt både botox og fillers.
Etter mange år i bransjen har hun god innsikt i hva midlene gjør med deg. For botox er ikke noe man kun bruker for å redusere rynker:
– Botox kan lindre rent medisinske ting som smerter, spasmer, svette og så videre. Men også kosmetiske «problemer» som skjevhet i ansiktet, stramme kjever, såkalt gummy smile hvor man viser veldig mye tannkjøtt når man smiler. Slike ting plager mange, forteller Johansen.
Botox er et merkevarenavn på giften botulinum toxin type A.
Botox blir mye brukt over hele verden, blant annet til å løse opp smertefulle krampetilstander hos mennesker med hjerneskade og lammelser. Botox brukes også til behandling av overdreven svette og overaktiv urinblære, men preparatet er best kjent for å behandle rynker.
Behandlingen kan kombineres med andre stoffer som sprøytes inn i ansiktshuden (hud-fyllstoffer), laserbehandling eller kosmetisk kirurgi. Det finnes flere typer injiserbare fyllstoffer, men den mest vanlige hudfilleren er hyaluronsyre. Restylane er et eksempel på et fyllstoff.
Det er den muskellammende effekten i giften som utnyttes til å behandle ansiktsrynker.
Du kan observere at huden glattes ut og rynkene blir mindre synlige. Botox lammer bare de spesifikke musklene som er blitt behandlet. Det er kommet rapporter om at Botox også kan lamme muskler utenfor ønsket område, men ved riktig bruk er nok dette sjeldent.
Kilde: NHI.no
– Botox kan også benyttes for å redusere sure munnviker, stramme sener nedover halsen som gir «gammel» hals, på brystet for å dempe «sol-skrukker», og lignende, forteller hun videre.
– Det gir mange kvinner en «ny vår» i voksen alder, hevder hun.
Lammer musklene
Hun anbefaler alle som vurderer å gjøre inngrep i ansiktet å sette seg inn hva botox og fillers egentlig gjør.
– Botox kan kun gjøre én ting, nemlig å lamme en muskel slik at den ikke kan trekke seg sammen. Det betyr at ved å feks lamme musklene som man bruker når man myser vil gjøre at man ikke klarer å trekke brynene sammen og man forbedrer den forhatte «sinnarynken».
– Botox brukes for å forebygge rynker, eller for å unngå at en rynke blir større. Hvis en muskel ikke får trekke seg sammen vil heller ikke huden folde seg slik at en rynke oppstår.
Når er det «ok» med injeksjoner?
Johansen forteller at botox derimot ikke kan fjerne allerede eksisterende rynker.
– Da må man bruke en såkalt filler. Det ligger i navnet; man fyller i noe (les: rynke). Ved å bruke en filler fyller man inn en hulhet, søkk, rynke og så videre, slik at huden løftes opp til der den var.
Johansen mener det ikke finnes en fasit på når det er akseptabelt å begynne med botox og fillers.
– Har man fylt 18 så har man lov til å ta behandlingene. Når det er sagt, disse behandlingene trenger ikke en 18-åring såfremt det ikke er et medisinsk grunnlag. Men etter min mening burde ingen stille spørsmål ved om en 35 åring tar disse behandlingene.
Huden eldes fra fylte 25
Ifølge Johansen setter aldringsprosessen i gang allerede ved 25-årsalder.
– Huden mister spenst fra du er 25 år gammel. Rynkene kommer og aldringen blir mer synlig. Ved å bruke botox og fillers kan man bremse de tydeligste alderstegnene, men man må i tillegg ha en god hudpleierutine. Botox og fillers alene gir deg ikke en sunn og fin hud. Det blir som å gå til tannlegen hvert halvår, men ikke pusse tennene daglig.
– Hvor vanlig er det å ta botox / fillers, i dag?
– Disse behandlingene er mer vanlig blant voksne kvinner enn hva mange tror. Ja, vi ser unge jenter med overfylte lepper, unaturlig ansiktsform og katteaktige øyebryn, men disse er ikke representative for en stor og voksende gruppe; kvinner 40 pluss!
– Voksne kvinner opplever ofte at innsiden ikke stemmer med utsiden. De føler seg unge, men speilbildet bærer preg av solfylte ungdomsdager og våkenetter med småbarn. Man føler seg «gammel» og ikke lengre fresh og uthvilt, forklarer Johansen.
– Denne kundegruppen gjør små justeringer med behandlinger som ikke er særlig synlig annet enn at de føler seg forynget med ny glød. De får tilbake noen år og trives bedre med sitt eget speilbilde.
Les også: Tre teknikker som kan hjelpe det til å sove
– Vil ikke forverre rynker i ettertid
Hun avkrefter at ansiktet «faller sammen» når man slutter med behandlingene.
— Dette er helt feil. Når botoxeffekten er borte, begynner muskelen å fungere slik den gjorde før og man går tilbake til utgangspunktet.
— Fillers vil absorberes sakte over lang tid, men der filleren ble injisert vil faktisk huden kunne forbedre seg fordi ny collagen kan oppstå, sier Johansen
Jobber for strengere regler
Det er likevel mange som advarer mot å ta både botox og fillers.
Dr. Karim Sayed er ansvarlig lege ved Senzie Medispa i Oslo. Han har vært en av initiativtakerne bak norsk forening for estetisk medisin. De ønsker et etisk regelverk for bransjen innenfor dette feltet.
– Botox er et legemiddel som er reseptbelagt og det kreves en lege vurdere om man skal sette botox. Fillers er noe som gir volum i ansiktet for eksempel, og slik lovgivningen i Norge er i dag kan hvem som helst sette fillers, sier Sayed.
Men forandringer er på vei.
– Heldigvis har politikerne kommet på banen. Selv mener jeg at disse behandlingene bør utføres på en klinikk, under ordnede forhold. Nettopp fordi det kan føre til komplikasjoner.
Sayed understreker at botox er relativt trygt, men komplikasjoner, som for eksempel en allergisk reaksjon, kan oppstå.
– Det blir det samme som når du tar en vaksine. Tar du en vaksine må du sitte i tyve minutter og vente i tillfelle du skal få en anafylaktisk reaksjon.
– Det er også dokumentasjonskrav og journalkrav forbundet med det å sette botox. Man skal ikke glemme at dette er et fag, og skal du få til gode behandlinger, kreves det mye kompetanse.
Advarer mot «uforsvarlig» behandling
Han advarer derfor mot å ta behandlinger på såkalte «botox-parties», eller hos behandlere som ikke er autorisert.
– Det er helt uforsvarlig!
Sayed syns også det er bekymringsfullt av unge mennesker benytter seg av injeksjoner i ansiktet.
– Det hviler et veldig stort ansvar på oss som behandlere. Unge mennesker er sårbare, og de forstår heller ikke risiko like godt. De har ikke like godt grunnlag som en voksen person for å ta avgjørelsen om dette er en behandling de bør gjennomgå.
Selv har han en grense på 21 år på sin klinikk, men syns også det er veldig ungt.
– At man skal «pynte på» utseende i så ung alder er ikke noe jeg oppmuntrer til. Har de andre typer lidelser så kan det stille seg annerledes. Behandler man veldig unge mennesker med botox eller fillers, skal man ha en svært god grunn. Da skal det være et åpenbart problem de sliter med, slik at vår behandling kan gi dem økt livskvalitet.
– Vi som behandlere må være veldig forsiktige slik at vi ikke bidrar til å skape et klima der alle skal være så «vakre». Det handler om at vi kan hjelpe noen med noe som plager dem, legger han til.
De fleste som oppsøker klinikken til Dr. Sayed kommer for å få hjelp med aldringstegn som at man ser trett ut eller har en rynke mellom øynene som får dem til å se trøtte ut.
– Det handler ikke nødvendigvis om å bli vakrere. Men om jeg kan gjøre noe for at denne personen kan se mindre trøtt, sint eller trist ut, så gjør jeg gjerne det. Vi ønsker alle å se opplagte ut. Det er mange nyanser her. Estetisk medisin kan være en fantastisk ting for å øke livskvaliteten til folk. Men vi skal ikke påvirke unge, og vi skal ikke flytte på normalbegrepet. Vi må være svært bevisste.
Les også: Slik bruker du munnbind på riktig måte
Styr unna et «trendy» utseende
Han styrer langt unna det han kaller «trend-behandlinger».
– Unge mennesker kan jo komme og be om å få fikset moteting som kjevelinjen, eller for å få et mer «cat-eyes»-lignende utseende. Å hive seg på en trend sånn føles veldig rart og feil for meg.
Til tross for at kosmetiske behandlinger blir mer og mer vanlig er det fortsatt svært stigmatisert.
– Jeg tror de fleste av mine pasienter holder det for seg selv at de utfører slike behandlinger.
– Det går en grense der for mange. Det er helt greit å sminke seg og være opptatt av klær og vekt, men injeksjoner, det syns mange ikke er greit. Men jeg tror det er iferd med å forandre seg.
Les også: Historien bak verdens eldste fornærmelse
Hets i sosiale medier
Dette er noe Linda Johansen har opplevd mange ganger.
– Jeg blir selv kalt, av andre kvinner i sosiale medier, for et botox-tryne. Og dette av kvinner som har liten eller ingen kunnskap om botox, forteller hun.
Det reagerer Johansen på.
– Jeg syns man må få lov til å gjøre som man vil, uten at andre kvinner skal rakke ned på en.
Overrasket er hun likevel ikke.
– Kvinner er kvinners verste fiende når det gjelder utseendet. Om det er misunnelse, manglende intelligens eller ondskap som rår vet jeg ikke, men kvinner kan være veldig stygge med hverandre.
Selv har hun vært åpen om bruk av botox helt siden hun tok sin første behandling da hun var 35.
– Denne åpenheten har jeg fått mye pepper for i sosiale medier. I kommentarfeltene på Facebook leser jeg titt og ofte kvinner som skriver «hvordan kan du si at hudpleien din funker når du har trynet fullt av botox?!», eller «tør å være deg selv istedenfor et botox-tryne».
Les også: Julie Bergan slo tilbake etter botox-henvendelse
Tøff aldringsprosess
– Jeg bryr meg svært lite om det sånn rent personlig, men det som overrasker meg er denne uvitenheten hos folk og at voksne damer faktisk kaster skitt på andre damer.
– At unge tenåringsjenter kan være slemme mot hverandre, det er på en måte forståelig. De er unge og vet ikke bedre ennå. Men at voksne kvinner oppfører seg som nettroll og slenger ut av seg til andre kvinner, det er for meg helt uforståelig. Det er nå en gang slik at vi alle har forskjellige ønsker for vårt utseende. For mange av oss gir slike behandlinger det lille ekstra som får en til å føle seg litt ekstra flott.
Selv om Johansen selv ikke vil beskrive seg som en ukritisk forkjemper for skjønnhetsbehandlinger, syns hun voksne mennesker må få lov å velge selv hva de gjør. Uten å måtte gå igjennom hets på grunn av det.
– Vi kvinner har en tøff aldringsprosess. Vi skal igjennom overgangsalderen som endrer huden vår fra «saftig fersken» til «tørr rosin», rumpa ender opp ned mot knærne, puppene skal ned til navlen og kinnbena havner nedpå kinnet som fyldige «hamsterposer». Vi skal igjennom hormonelle svingninger, og vi er mestere til å snakke oss selv ned og tenke at vi ikke er bra nok. Med alt dette kastet på oss synes jeg virkelig at det er alle voksne kvinners rett til å fikse litt på fasaden hvis det får en til å føle seg vel, uten at andre skal bry seg med det, avslutter hun.
