brystreduksjon
Vilde (29) hadde så vondt at gråten trengte på flere ganger i uken. Etter flere år med lidelser valgte hun å ta et drastisk grep
– Konsekvensene av ryggplagene var noen ganger såpass ille at jeg måtte sitte på sidelinjen med øvelser som læreren ga meg for å lindre smertene, mens de andre spilte fotball eller løp, sier Vilde.
– Som ungdom var det ganske miksede følelser å ha så mye større pupper enn de aller fleste andre på min egen alder, forteller Vilde My Jensen Nervik (29) fra Oslo.
De store brystene førte til at hun fikk mye oppmerksomhet.
– Det var ikke alltid like gøy, og som oftest var det bare vitser og moro, men jeg fikk etterhvert mye rykter på meg bare fordi jeg hadde store bryst.
I slutten av 10.klasse og videre på videregående skole lærte hun seg å ikke bry seg så mye om hva andre sa, kommenterte og mente - Selv om noen kommentarer kunne bli litt for mye.
– Helt fra jeg gikk på barneskolen, spilte jeg aktivt fotball. Ryggplagene som begynte å komme i 8.klasse, ble etterhvert bare verre og verre.
Smertefulle ryggsmerter
I starten av videregående måtte hun flere ganger til kiropraktor for å prøve å få ut det som kjentes som en konstant smertefull knekk i ryggen, og som hun ikke fikk ut selv.
– Jeg gikk på idrettslinja i Bodø. Konsekvensene av ryggplagene var noen ganger såpass ille at jeg måtte sitte på sidelinjen med øvelser som læreren ga meg for å lindre smertene, mens de andre spilte fotball eller løp, sier Vilde.
Da en nær venninne som hadde gjennomgått brystreduksjon fortalte om hvilken lettelse det hadde vært for henne, begynte Vilde å tenke på om dette også var noe hun kanskje kunne gjøre.
Siden hun var så aktiv innen idretten, både på skole og fritid, var det likevel vanskelig å forestille seg å måtte være i ro i seks uker etter en eventuell operasjon.
– I tillegg ønsket jeg ikke å få masse arr, og var egentlig redd for at kirurgene bare tok ut masse fra brystene, og lot huden bare henge. Så jeg skremte vel meg selv litt bort fra tanken om et inngrep i ganske mange år, ler Vilde.
Gråt og frustrasjon
I løpet av årene 2019-2021 snakket hun mye med vennene sine om brystreduksjon. Ikke bare hadde puppene blitt større enn de hadde vært før, men det gjorde også vondt i rygg og nakke.
Vilde måtte flere ganger i uken legge seg på gulvet i stuen hjemme, med beina opp mot veggen. Det gjorde så vondt at hun ofte kjente gråten og frustrasjonen komme.
– Pandemien og inaktivitet gjorde ikke situasjonen noe bedre. Da jeg endelig turte å spørre legen om brystreduksjon i slutten av 2021, var hun veldig støttende.
– Hun fortalte meg om en dyktig kirurg som pleide å komme fra Tromsø til Bodø nå og da for å utføre reduksjoner. Hun roet ned all frykt jeg hadde for at jeg bare kom til å ha et par hudstykker hengende fra brystkassen.
– Hun snakket varmt om hvor flink han var, og sendte henvisning samme dag. Det tok ikke lange tiden fra henvisningen til jeg ble invitert til konsultasjon på sykehuset i januar 2022, sier Vilde.
Etter møtet på sykehuset følte hun seg trygg på at en operasjon ville bli bra, og at det var verdt arrene.
Ikke minst gledet hun seg til det skulle bli mye enklere å finne klær, og også føle seg komfortabel i dem. For ikke å glemme tanken om hvor mye bedre treninger skulle føles.
– Flere ganger vurderte jeg likevel om jeg ville gjennomføre, men la fort den tanken bort igjen. Ventetiden var lang, men samtidig skjedde alt så fort.
– Jeg ble først oppringt i august-22, men da hadde jeg akkurat flyttet til Oslo, og jeg ønsket ikke å sykemelde meg i 4-6 uker i ny jobb, forteller Vilde, og legger til:
– Det kom litt brått på, og jeg ble litt nervøs. Da jeg ble oppringt igjen i starten av mars-23, og ble tilbudt operasjon i midten av måneden, skjedde alt plutselig veldig fort.
Les også (+): Jeg kaster bort livet på tunge tanker og tviler på meg selv. Hva skal jeg gjøre?
Etter brystreduksjonen
Vilde sitter igjen med en utelukkende god opplevelse etter operasjonen ved Aleris i Tromsø.
Hun skryter av både sykepleiere, anestesilege og kirurg som alle var hyggelige og lette å snakke med. De gjorde at hun følte seg i trygge hender.
– Jeg har aldri vært i narkose før, og var veldig nervøs. De klarte å roe meg ned ved å fortelle om prosessen jeg skulle i gjennom, og hvordan alt både under og etter operasjonen ville foregå.
– Det var veldig rart å våkne fra narkosen, og jeg ble veldig kvalm. Men jeg hadde ingen smerter. Jeg følte meg bare utrolig groggy.
Operasjonen var ferdig rundt klokken 14, og allerede to timer senere ble Vilde hentet av en ledsager hun hadde med seg.
Brystreduksjon er en kosmetisk, kirurgisk operasjon som reduserer størrelsen på bryster hos kvinner og menn.
Formålet med operasjon er å redusere størrelsen og forandre fasongen på brystene til det ønskelige. Store og tunge bryster hos jenter og kvinner kan gi ryggplager, nakke- og skuldersmerter.
Kvinner med store bryster kan også føle seg ukomfortable i det offentlige, og kvie seg for å drive fysisk aktivitet. Store bryster gjør det også vanskeligere å trene.
Dersom du oppfyller kriteriene for brystreduksjon på medisinsk grunnlag, betaler det offentlige for operasjonen. Det kan være ved fysiske plager som smerter i nakke/skuldre/rygg, hudinfeksjoner etc.
Det er hovedsaklig mengden av fett som bestemmer hvor store brystene dine er. I en brystreduksjon fjernes derfor uønsket fett sammen med overflødig hud og deler av brystkjertelen.
Du bør beregne to uker fri fra jobb hvis du skal ta brystreduksjon. Tunge løft og fysisk aktivitet bør du styre unna i ca. seks uker. Det er viktig med en spesial-BH eller sports-BH som støtter opp brystene dine i denne perioden. BH-en eller kompresjonsplagget skal unngå sårproblemer på brystene og gi et best mulig kosmetisk resultat. Stingene tas ut etter 7-14 dager hvis det ikke er sting som løses opp av seg selv.
Kilde: nhi.no
Da bar det av gårde for å spise og kjøpe medisiner, før turen gikk til flyplassen og hjem til Oslo senere på kvelden.
– I tiden etter operasjonen slet jeg litt fordi jeg ikke kunne løfte på ting, og ikke kunne ha armene over skulderhøyde. Den første uken sov jeg mye på grunn av smertestillende og vondt i kroppen.
Etter seks dager kunne hun endelig ta av bandasjen og se hvordan resultatet så ut.
– Selv da var det veldig hovent, og jeg ble fortalt at det ville ta 2-3 uker før hevelsen gikk ned, og etterhvert ville også puppene sige litt naturlig. Nå er det gått omtrent 3,5 måneder siden jeg ble operert, og det gjør fortsatt litt vondt i arrene.
– Det merkes ekstra godt om jeg trener, så jeg er ikke kommet helt på topp enda, og det kan ta litt tid. Men det har vært verdt det så langt, fastslår Vilde.
Les også: Da Kari våknet opp etter operasjonen, var livet hennes endret for alltid
Fornøyd etter brystreduksjon
Hun er strålende fornøyd med resultatet, og glad hun endelig våget å ta operasjonen.
Siden hun ikke får trent og beveget seg så mye som hun ønsker, er Vilde ærlig på at hun enda ikke har fått kjenne så mye på økt livskvalitet.
– Og siden jeg ikke har kunnet ha armene over hodet de første fire ukene etter operasjon, har jeg ikke hatt mulighet for å tøye ut skuldre og rygg. Det har ført til at jeg har slitt litt med ryggen.
– Det jobber jeg veldig med nå, og satser på å bli i toppform igjen, smiler Vilde.
Hun har utelukkende fått positive kommentarer på valget hun tok. Alle som vet om brystreduksjonen bemerker hvor fint det ser ut og gleder seg på 29-åringens vegne.
Til andre kvinner som vurderer en brystreduksjon, har Vilde en klar oppfordring:
– Gjør det! Det er ikke verdt å skulle vente til det blir så ille som jeg hadde det.
– Jeg skulle ønske at jeg hadde gjort det for mange år siden. 20-årene mine hadde blitt bedre om jeg hadde tatt valget tidligere, og for ryggen sin del, hadde det definitivt vært en stor fordel.
Saken var først omtalt i Avisa Nordland
