Gågruppen «Såla»
Hanna, Anita og Sigrun har gått den samme turen i 30 år
Uansett vær og vind, går denne gjengen tur. De går så de kjenner det og i årenes løp har de løst mangt et problem.
Det er en mandag kveld i april, og solen er på vei ned. I et kryss i Nordstrandveien i Oslo står Anita Stensrud i en sporty, rød vindjakke og sorte treningstights. Det skulderlange, blonde håret er satt opp i en hestehale.
Hun venter på resten av turfølget i gågruppen Såla. De vet aldri hvor mange de blir, og gruppen har vokst med årene. Men det er alltid noen som får det til, og som kanskje trenger å gå den åtte kilometer lange runden sammen med gode venninner.
– Vi holder et høyt tempo, så det er greit å ha på seg ordentlige turklær, sier Anita.
Det er turvenninnen Hanne Pederstad helt enig i. Hun er lett å få øye på idet hun runder hekken i sin neongule turjakke. Såla går nemlig mye i trafikkerte gater, og ett av medlemmene i gruppen, Kristin Strømme, jobber i Trygg Trafikk.
– Det er ingen formelle ledere, for alle vet hvor og når vi skal gå. Men Kristin og jeg har på en måte holdt i gruppen i årenes løp, og Kristin er spesielt opptatt av at vi skal synes. Så spesielt i vinterhalvåret bruker vi godt med reflekser, sier Anita.
Kristin har sendt ut gøyale limericks på gruppemelding fra tid til annen for å minne om Såla:
«Kvelder som nå er det ekstra viktig – at samlingsappellen er helt oppriktig – turen blir best – med refleks og sydvest – og husk at Såla er nesten pliktig.»
Fint å bli sett
Hanne jobber som gullsmed, og Kristins engasjement for refleks og Hannes kreative evner har resultert i en årlig invitasjon til refleksverksted hjemme hos sistnevnte. På den har damene laget sine helt egne kreasjoner for sesongen. De ligner nærmest på smykker.
– Vi sitter og klipper, syr og limer samtidig som vi prater med hverandre. Det er veldig hyggelig og morsomt, sier Anita.
Det hele startet for 30 år siden med syv par. De ble kjent med hverandre gjennom sine barn fra samme barneskoleklasse. Damene i gjengen fant ut at de hadde lyst til å møtes uten mennene, og da var det naturlig å kombinere mosjon og samvær.
– I starten snakket vi om innetider, lommepenger, og om de skulle få gå på kino alene og den type ting. Vi ble kjent med hverandre gjennom barna, og det var naturlig og fint å dele problemstillinger og tanker rundt ting som oppsto. I årenes løp endret samtalene innhold, og vi ble også veldig nære hverandre, sier Anita.
Uansett vær går damene tur. Om vinteren er det varm bekledning og piggsko som gjelder.
Brodder holder rett og slett ikke på glatta, trygghet er viktig. Ingen har lyst til å bli liggende med brudd. På regnværsdager er det ull- og regntøy.
«Med piggsko er Såla ute og sprader – man ser boblejakker i lange rader – en gruppe så sprek – alt går som en lek- for plussdamer i minusgrader.»
Åpent for flere
Alle som er med i gågruppen er folk som bor i nabolaget, og som kan kaste seg med på kort varsel om de ønsker. Med årene har medlemmer kommet og gått.
Anita har selv vokst opp på Nordstrand og har familie utover kjernefamilien boende i nærheten. Men hun vet at alle ikke har det. Innflyttere er blitt innlemmet i Såla, for damene har vært opptatt av å være inkluderende.
– Tanken er at runden vår skal være lavterskel. Men vi skal samtidig gå såpass langt og fort at det blir en god økt allikevel. I starten av runden er det en del oppoverbakker, der det er veldig bra med litt tempo så man kan få opp pulsen, fortsetter hun.
Sigrun Halvorsen er den tredje turkameraten som får til å gå tur denne mandagskvelden.
Anita sier at hun antagelig kommer løpende presis klokken åtte. Og ganske riktig, Sigrun kommer småspringende ned Nordstrandsveien for å møte venninnene sine.
Kristin har operert foten og må bli hjemme. Andre er bortreist, på teater eller opptatt med andre ting.
Sigrun er født i Kristiansand og bodde mange år på Notodden. Hun jobber som hjertespesialist og sier at det er mange helsefordeler ved å være litt aktiv hver dag.
– Du må gjerne få med i artikkelen at 30 minutter med aktivitet hver dag gjør veldig mye positivt for helsen. Denne runden tar om lag fem kvarter, men en gåtur i raskt tempo trenger ikke å være så lang for å ha en effekt på hjertet, sier hun.
«Alle Nordstrands-kvinner flotte – går ut av sin TV-grotte – å møtes i svingen – se, det er tingen – men husk at det er klokken åtte!»
Les også: (+) Siv (50) hadde gitt opp livet etter 30 år med fibromyalgi-plager. Så fikk hun en ny pille hos fastlegen
Full oppdatering på alle
Når turfølget er større enn tre, som det stort sett er, pleier de å rullere på hvem som går sammen slik at alle får snakket med hverandre og får oppdatering på hva som skjer. Det er stor takhøyde for hva som luftes, alt fra politikk til ting man står i på jobb eller hjemme.
Det siste temaet er hvordan pensjonisttilværelsen vil bli. For selv om mosjon og aktivitet er viktig, er det sosiale fellesskapet enda viktigere for damene.
– Jeg gleder meg alltid til mandag kveld og Såla, sier Anita.
Under pandemien utvidet de til gåturer to dager i uken, onsdag kveld ble lagt til som ny rutine. I tillegg hadde de stopp med bøy og tøy og enkelte styrkeøvelser. Da hverdagen kom tilbake, med kontortid og hektiske arbeidsuker, droppet de onsdagene.
– Jeg tenker at vi kommer til å øke med to dager i uken når vi går av med pensjon. Da har vi mer tid og overskudd til å møtes oftere, og det sosiale blir nok enda viktigere fordi miljøet på arbeidsplassen blir borte, fortsetter Anita.
I løpet av årene har livet skjedd. Noen har vært alvorlig syke, andre har fått barnebarn. Damene har tilpasset seg hverandre og de ulike livssituasjonene så godt det har latt seg gjøre.
– Ved sykdom har vi gjennomført en kortere runde for å kunne få med alle, også de som har vært syke. Barna våre har også på tøys tatt initiativ til gåturer og har kalt seg Mini-Såla, sier Hanne og ler.
Les også: Silje (44) sjokkerte God morgen Norge-seerne. Det kan ha reddet livet til Tone (77)
Blir aldri lei
Oppoverbakkene gjøres unna i godt driv, og praten flyter lett. En av dem bor langs ruten og kan finne på å slenge seg med, men ikke i kveld. Det ble teater i stedet.
Snart flater landskapet ut, de er på vei mot Lambertseter. Langs veien ligger vakre hus og hager, og ett av dem er det tidligere pensjonatet der Erik Bye vokste opp. Hanne peker og forteller, man kan nærmest se for seg Erik Bye og hans barndomsidyll her på Nordstrand.
Villaen er nå ombygd til flere leiligheter og ligger med god utsikt over solnedgangen over Oslofjorden. Bygningen er i godt selskap, området er fredfullt og stille nå om kvelden når suset fra E18 har lagt seg.
– Se så vakker utsikten er her. Vi blir aldri lei av denne runden, sier Hanne.
