forsto ikke at noe var galt
Ewa hang ikke med på praten på jobben. Til slutt forsto hun at noe var galt
For Ewa var det vanskelig å ta inn over seg at hun hadde et problem. Til slutt tok hun tak i det. – Det forandret livet mitt
Like før Ewa Ohlsson fylte 60 for fire år siden, måtte hun innse at hun nok hørte litt dårlig.
Ewa er programleder og sprer glede og positive nyheter på formiddagene i Sveriges Radio P4 Skaraborg. På jobb i studio flyter alt som det skal takket være at hun bruker hodetelefoner.
Men rolig musikk, flere mennesker som prater samtidig og mingling ble stadig mer slitsomt.
– Jeg hang ikke med i samtalene på jobben, og jeg prøvde å lese på leppene og tolke hva kollegene sa. Jeg syntes folk snakket lavt og sa ofte ‘Hva?’ og ‘Unnskyld, kan du ta det der om igjen?’. Det var veldig vanskelig, jeg gikk glipp av mye og følte meg utenfor, sier Ewa.
Det er vanskelig å vite selv hvor dårlig man egentlig hører, og Ewa tilpasset livet sitt til situasjonen og ble vant til at hun ikke hørte alt.
Fikk tinnitus
– Jeg visste jo at jeg hørte dårlig. Samboeren min hadde klaget lenge på at jeg satte lyden så høyt på TV-en. Allikevel utsatte jeg det å søke hjelp, noe som var veldig dumt – men jeg har skjønt at det er vanlig å putte hodet i sanden litt når det gjelder hørselsproblemer, sier Ewa.
Hun sier at hun nok slet med disse problemene i fem år før hun henvendte seg til helsevesenet i fjor. Hun regnet med å få et høreapparat.
Hvis ikke, var det uansett på tide å få sjekket hørselen etter at hun ble rammet av tinnitus flere år tidligere. Etter at legen hadde undersøkt henne, ble hun henvist til en hørselsklinikk hvor hun fikk time hos audiograf.
Testene der viste at Ewa hadde nedsatt hørsel på begge ørene, og hun fikk prøve ut den aller minste typen bak-øret-apparat med mange finesser.
– De var veldig små, de syntes faktisk knapt selv om jeg har kort hår.
Ewa ble først helt overveldet av følelsen hun fikk med høreapparatene på.
– Det var helt utrolig. Wow, for et hallelujaøyeblikk! Jeg hørte hvert ord folk sa, ikke bare utydelig mumling. Jeg var helt i skyene, sier Ewa.
Enklere hverdag
Ved hjelp av en app på mobilen kan hun regulere bass og diskant og gjøre en del innstillinger selv. Hun får også inn lyd fra mobilen, nettbrettet og TV-en direkte inn i høreapparatene ved hjelp av trådløs Bluetooth-teknikk.
– De forenkler hverdagen min på mange måter, det er helt fantastisk, sier hun.
Ewa har skjønt at hørselen hennes har tatt skade av at hun lenge var aktiv musiker og ikke så nøye med å beskytte ørene når det var høy lyd rundt henne. I tenårene turnerte hun som vokalist i et danseorkester, og hun sang og spilte revy i nesten 20 år.
– Jeg har jo også jobbet i radio i nesten 30 år med veldig høy lyd i hodetelefonene, som er veldig anstrengende for ørene.
Søk hjelp tidlig
Ewa ler når hun forteller at samboeren nå synes at hun setter TV-en altfor lavt på.
– Da sier jeg: ‘Kanskje du skal sjekke hørselen din?’ Det var veldig dumt av meg å vente med å søke hjelp. Så mitt råd til dem som opplever at de hører dårligere er: Ikke vent, søk hjelp snarest mulig. Det kan forandre hele livet ditt, og du blir ikke så isolert.
Nå har Ewa sett seg ut et par spesielle øredobber som hun ønsker seg til jul:
– Hvis man er redd for å miste høreapparatene sine, finnes det nemlig fine øredobber med en låseanordning som man kan koble til høreapparatene, sier hun.
Les også: (+) Ingrid slet med smerter i hendene – dette ble redningen
Alder er en vanlig årsak
Alder er en av de vanligste grunnene til nedsatt hørsel. Det er rett og slett sånn at hårcellene i det indre øret skades og blir dårligere jo eldre vi blir. Problemer med hørselen kommer sjelden over natten, det smyger seg heller på med årene.
Du får problemer med å oppfatte høye diskantlyder, for eksempel hyggelige små hverdagslyder som å høre katten mjaue, fuglene kvitre i hagen eller barnebarnas lyse stemmer.
Å henge med i en samtale i en travel restaurant blir nesten umulig.
– Arvelighet spiller en stor rolle for hvor mottagelige vi er for å få nedsatt hørsel, sier Åsa Skjönsberg, som er forsker innenfor audiologi ved Karolinska institutet i Stockholm.
Stress kan være bidragsyter
Den som har en arvelig sårbarhet for dette kan også lettere rammes av følsomhet for støy. Men også stress påvirker hørselen.
Forskning som er gjort ved Karolinska institutet viser at de som utsettes for langvarig stress og har vanskelig for å slappe av har større risiko for å få problemer med hørselen. Og det å høre dårlig kan i seg selv øke stresset.
Grunnen til at så få søker hjelp er at vi forbinder nedsatt hørsel med høy alder – til tross for at mange med hørselsskader er under 65, og én av fire i gruppen 55-64 år har hørselsproblemer.
– Vi trenger å bli bedre til å forstå hørselsproblemer og hvordan vi skal forebygge og behandle dem. Hørselen er veldig viktig for livskvaliteten, sier Skjönsberg.
Sjekk hørselen ofte
Hennes råd er å teste hørselen regelmessig.
– Sjekk hørselen minst hvert fjerde år hvis du er over 45 år, og annethvert år hvis du er over 60. Mistenker du at du har nedsatt hørsel, skal du kontakte en audiograf, og ved behov prøve ut høreapparater. Jo tidligere du søker hjelp, desto bedre, sier hun.
Forskning viser at hjernen vår har en tendens til å «glemme» visse lyder ettersom tiden går.
– Når man så kan høre dem igjen ved hjelp av et høreapparat, greier ikke hjernen å tolke dem på riktig måte. Lyden kan oppfattes som altfor sterk og irriterende fordi hjernen har vent seg av med akkurat den typen lyd.
Flere studier viser dessuten at eldre personer med ubehandlet hørselsnedsettelse øker risikoen for å få kognitive problemer, for eksempel det å fokusere og organisere, eller det å huske, enn eldre med god hørsel.
Les også: «Hva i all verden?!» tenkte Idun Linnea da de merkelige symptomene dukket opp
Kan redde hørselen
I dag vet man hvilke deler av det indre øret som påvirkes mest av genene våre. Det pågår studier der man tester behandling av nedsatt hørsel med legemidler.
– Det gjøres forsøk på å gjenskape nydannelsen av hårceller slik at hørselstap unngås, sier Skjönsberg.
Hun forteller videre at man også forsker på ulike sykdomstilstander som påvirker hørselen, som Ménières sykdom og sudden deafness (plutselig døvhet), for å forstå årsakene og finne behandlinger.
Trendy høreapparater
I dag finnes det en mengde høreapparater. Og selv blant høreapparater er det trender.
– Høreapparatene har blitt smidigere, mer avansert rent teknisk, og de samarbeider med både mobilen og TV-en. Før hang gjerne høreapparatet bak øret. Så kom en periode hvor de satt inni øret og var helt skjult. I dag har vi gått tilbake til mindre høreapparater som sitter bak øret. Det henger delvis sammen med den nye teknikken, sier Skjönsberg, og fortsetter:
– Dagens høreapparater er både tøffe og trendy. De er utrolig små, og du kan få dem i alle slags knallfarger. Du kan for eksempel velge en farge på høreapparatene som matcher brillene dine.
Hvis du mistenker at du hører dårlig, bør du be fastlegen henvise deg til en audiograf som kan måle hørselen din. Audiografen utreder hva slags hørselsproblem det dreier seg om og hjelper til med å prøve ut hjelpemidler som for eksempel høreapparat og lærer deg hvordan de skal brukes.
Du kan kontakte fastlegen din, en hørselsklinikk eller hørselsavdelingen på nærmeste sykehus. Du kan også ta en liten test selv. Hørselshemmedes Landsforbund har en enkel og gratis test. Du vil få høre ulike ord som uttales med ulik styrke med en konstant bakgrunnsstøy.
