Ned i vekt
Slik gikk Marianne ned 20 kilo – og holdt vekten
Da Marianne (51) kom i overgangsalderen, økte vekten med 15 kilo på bare to år. En ny slankemetode ga henne mindre smerter i kroppen og et lettere liv.
– Jeg har pleid å veie fem-seks kilo for mye, men plutselig føk vekten opp, sier Marianne Torp.
Hun har alltid hatt lett for å legge på seg, men har ikke vært spesielt overvektig.
Hun har heller ikke hatt problemer med å gå lange turer i fjellet eller hatt utfordringer med å holde tritt med barneskoleelevene hun er lærer for.
Men da hun kom i overgangsalderen som 51-åring, snudde det.
I løpet av et par år la hun på seg 15 kilo og havnet i det hun kaller en nedadgående spiral.
– Jeg spiste ikke mye mer enn vanlig, men det var som om forbrenningen stoppet helt opp.
I takt med at vekten økte, ble artrosen i knærne verre, og etter hvert orket hun heller ikke de fine turene på fjellet som hun elsket.
– Alt ble slitsomt og vondt, og jeg ble inaktiv og mistet energien.
Les også: (+) Test av knekkebrød: Testvinneren er en favoritt hvis du skal ned i vekt
Gikk ned tre kilo første uken
53 år gammel og 15 kilo tyngre meldte Marianne seg på et 12 ukers kurs i regi av Folkekuren. Hun hadde ikke troen, men var samtidig fortvilet over situasjonen.
– I løpet av den første uken på kurset gikk jeg ned tre kilo. Jeg fikk en skikkelig wow-følelse og tenkte at det kanskje var håp.
Marianne var nøye med å følge kursopplegget som besto av å spise tre måltider og et lite ekstramåltid i hverdagen.
I helgene kunne hun også kose seg med seks helgepakker, som er som små, kontrollerte «sprekker» som gjør det lettere å leve med slankingen over lengre tid. Det kan være søtsaker, salt snacks, en dessert, vin eller øl til maten, en ekstra god middag eller en større middagsporsjon.
– Jeg laget all mat etter oppskrifter i kursboken. I starten veide jeg maten, men ble raskt god på øyemål.
Til frokost spiste hun for eksempel havregrøt med cottage cheese og bær.
– Det gjør jeg fortsatt. Det fine med frokosten er at jeg får nok næring uten for mange kalorier, og jeg holder meg mett til lunsj.
Derfor klarte hun det
Noe av det Marianne grudde seg mest til, var å begrense kosen. Tidligere varte gjerne helgene fra torsdag til mandag.
– Det som skiller denne kuren fra andre, er helgepakkene. Siden jeg fordelte pakkene litt utover i uken, kunne jeg både nyte litt sjokolade i hverdagen og ta meg et glass rødvin i helgen.
Uten denne kosen er hun redd hun hadde gitt opp.
– Jeg har ikke mer viljestyrke enn andre, og jeg hadde aldri klart det om jeg måtte gi avkall på kosen.
Hun hadde heller ikke klart det uten støtte og ny lærdom fra kurslederen, forteller hun.
– Jeg ble bevisst på banale ting som at det ikke er farlig å kjenne på litt sult, og at jeg må begrense spisingen til måltidene. Hvis jeg spiser en gulrot mellom måltidene, blir jeg bare mer sulten, for da begynner kroppen å forvente mer.
Blir hun skikkelig fysen, har hun lært at det hjelper med et glass sukkerfri cola eller en sukkerfri pastill.
– Da får jeg akkurat den søtsmaken jeg trenger frem til neste måltid.
Folkekuren baseres på en kursbok med oppskrifter på frokost, lunsj og middag, samt et lite ekstramåltid som mange tar til kvelds.
Oppskriftene er enkle å lage og ingrediensene finnes i enhver matbutikk.
Slik er Folkekuren bygd opp:
Frokost
+ lunsj
+ middag
+ ekstramåltid
= Ca. 1200 kcal pr. dag
Dersom du ønsker færre måltider, eller periodisk faste deler av døgnet, kan du slå sammen frokost og lunsj eller ta et ekstramåltid sammen med middagen.
I tillegg kommer 6 helgepakker i uken.
Folkekurens helgepakker er som små, kontrollerte «sprekker» som gjør det lettere å leve med slankekuren over lengre tid.
Du velger selv hva du vil bruke helgepakkene til: Søtsaker, salt snacks, en dessert, vin eller øl til maten, en ekstra god middag (f.eks. pizza) eller kanskje rett og slett et par brødskiver eller en større middagsporsjon.
Kilde: Folkekuren.no
Vektnedgang lindret smerte
Lege og seniorforsker Sindre Lee-Ødegård mener at Marianne har gjort en flott innsats, men han poengterer likevel at hun ikke hadde sykelig overvekt, men kun noen få kilo «ekstra».
– Man bør unngå å sykeliggjøre en overvekt som ikke er helseskadelig. Vekt er ikke alltid det samme som helse. Riktignok hadde Marianne en vektøkning etter menopause, noe som er svært vanlig, som ga leddplager og dermed en negativ helsekonsekvens. Da er det veldig fint at hun klarte å gå ned noen kilo for å lindre disse plagene, sier Lee-Ødegård.
Han jobber med fedme og diabetes ved Oslo Universitetssykehus og forsker på begge fagområdene ved Universitet i Oslo.
I tillegg er han grunnlegger og fagansvarlig i Helseresepten, som var Norges første nettbaserte overvektsklinikk spesialisert på medisinsk vekttap.
Suksesstrategi
Legen forklarer en viktig faktor for å få suksess med vektnedgang:
– Det virker som at for Marianne handlet det om å gi plass for hjernens «kalde» og «varme» system, som omhandler refleksjon, planlegging og kontroll (kaldt system), og lyst, søtsug og trang (varmt system), sier han og fortsetter:
– Hun planla mat ved bruk at det «kalde» systemet, men la inn en kontrollert strategi for det «varme» systemet. Å lage en strategi for det varme systemet, så det ikke tar overhånd, er en velkjent teknikk for å en oppnå sunnere vekt.
Les også: Folkekuren: Ned i vekt med helgekos
Gi plass til kos
Derfor mener Lee-Ødegård at det er lurt å legge inn litt «kos» underveis.
– Mange opplegg er for restriktive (for «kalde»), og ender da med lav motivasjon, og for mange mennesker også nedstemthet. Gir man plass til det «varme» systemet føler man seg ofte bedre over tid og klarer å beholde motivasjonen.
Han støttes av ernæringsfysiolog cand. scient., Gunn Helene Arsky.
– Jeg ser i min egen helhetlige helseveiledning at mange «sprekker» på vanlige slankekurer, dersom de må avstå fra absolutt alt som de mener gjør livet verdt å leve (les: kosemat og -drikke), sier Arsky, og legger til:
– Varig vektnedgang er vanskelig å oppnå, viser forskning. Og de beste resultatene kommer ikke fra kurer, men livsstilsendringer.
Lege og seniorforsker Lee-Ødegård mener at hvis man har en overvekt eller lett grad av fedme, som ikke er å anse som sykelig, er det ofte nok å identifisere den eller de få faktorene som har ledet til vektøkning.
– Klarer man å gjøre en atferdsendring her, er det ofte nok. På generell basis viser forskningen at økt fysisk aktivitet nok er den viktigste faktoren for varig suksess.
1. Frokost med havregryn, cottage cheese og frukt gir få kalorier, men lang metthetsfølelse.
2. Vær nøye i hverdagen og kos deg i helgene, men begrens deg litt.
3. Ingen småspising! Om det bare er en gulrot, kan sultfølelsen øke fordi kroppen forventer mer.
4. Sprekker du med et stort kakestykke under en feiring på jobb? Det er ikke verdens undergang.Ikke gi opp selv om du feiler litt innimellom. Husk det!
5. Vær tålmodig! Både kroppen og kanskje spesielt hodet, må venne seg til en ny livsstil.
Holder vekten
Nå er det halvannet år siden Marianne tok av seg 15 kilo i løpet av et 12 ukers kursopplegg, og ytterligere 5 kilo i ukene etter.
Ingen av de 20 kiloene har kommet på igjen.
– Jeg bruker fortsatt oppskriftene fra kurset, men har økt mengden på middagene litt.
I helgene har hun sluppet mer opp.
– Men jeg fråtser ikke på samme måte som før. Jeg har for eksempel byttet ut vanlig melkesjokolade med New Energi, og chips med popkorn.
Les også: (+) Slik går du ned minst 1 kilo i uken med billig og helt vanlig hverdagsmat
Lettere hverdag
Det Marianne ikke våget å tro på for halvannet år siden, er altså blitt virkelighet.
Hun ønsker å fortelle sin historie for å gi håp til andre.
– I løpet av perioden jeg slanket meg, spiste jeg helt vanlig mat, og selv om det var mindre porsjoner, ble jeg mett nok.
Nå høster hun fruktene av standhaftigheten, og forteller hvor stas det var å kjøpe en helt vanlig olabukse igjen.
Bedre helse av slankingen
Men den viktigste gevinsten handler om at hun har fått sin aktive hverdag tilbake.
– Artrosen i knærne kjenner jeg mye mindre til, og jeg har fått energien og overskuddet tilbake.
Gleden over en tur på fjellet sammen med mannen er også større enn på lenge.
– Jeg var så tung at jeg ikke orket å gå på lange turer, men nå er det null problem. Jeg kjenner meg også lettere til sinns, og jeg vet jo at helsegevinsten ved å ha gått ned i vekt også er veldig stor, sier Marianne.