Øye-symptomer kan avsløre synsproblemer, eller i verste fall alvorlige sykdommer

Det er kanskje med deg som med de aller fleste: Innerst inne vet du at du burde ha vært hos optiker og fått nye briller, men det blir liksom ikke til det.

Nå sitter du med nesen nesten helt ned i mobiltelefonen eller holder den på strak arm og kniper øynene for å lese en melding.

– Å gå med dårlig syn over tid er fryktelig anstrengende. Halvparten av dem som kommer til oss for å ta en synstest sliter med hodepine. Som generell regel vil jeg si: Har du passert 40 år, er det lurt å oppsøke en optiker og få sjekket synet og øyehelsen generelt.

– 80 prosent av sanseinntrykkene dine får du gjennom å se. Derfor er det er viktig å ta vare på øynene, både for synets og den generelle livskvalitetens skyld, sier optiker Eva Nøland hos Specsavers i Asker.

Oppdager sykdommer

Det er for lengst opplest og vedtatt at øyehelsen betyr mye for resten av kroppen.

En optiker i dag bruker høyteknologiske maskiner og instrumenter og kan avdekke mer enn hvor godt du ser, og hvordan øyet isolert sett har det.

– Iblant kan vi se ting som gir mistanke om andre sykdommer. Det kan være forkalkninger eller avvik i årenettet eller netthinnen, noe som kan indikere høyt blodtrykk eller diabetes. Eller, veldig sjelden, kan det oppdages alvorlig sykdom. I alle disse situasjonene henviser vi videre til lege, forteller Eva, og legger til:

– Synstest hos optiker er tilgjengelig uten ventelister i omtrent hele landet.

Noen ganger forteller øyehelsen hvordan det står til i resten av kroppen.

Har du for eksempel sirkulasjonssvikt i øyet, har du sirkulasjonssvikt andre steder i kroppen også.

Men hun slår fast at en optiker først og fremst skal kontaktes for å sjekke synet. De diagnostiserer og behandler ikke.

– Vi har en liste over gode grunner til å bestille time til synstest og sjekk av øynene. Slitne øyne og hodepine er to av dem. Opplever du at synet har forandret seg, bør du absolutt sjekke det ut. Husk at synet dessuten kan endre seg uten at du merker det. Mener vi det er behov for det, eller er i tvil, henviser vi videre til øyelege, poengterer optikeren.

Les også: Gå ned ti kilo med knekkebrøddietten

Barns syn

Barns syn sjekkes allerede på småbarnskontrollene. Ved skolestart kommer optikerne inn i bildet når det trengs.

– Barns syn sjekkes på kontroll på helsestasjonen frem til barnet er fire år. Deretter er det foreldrenes ansvar å passe på at barnet får sjekket synet jevnlig hos optiker, sier Anette Ramstad, kommunikasjonssjef i Optikerbransen.

 Som regel har lærere eller foreldre reagert på at barnet kniper øynene, gnir seg mye i øynene, har konsentrasjonsvansker eller leselæringen går sent.

For barn er det veldig viktig å ha riktig styrke på brillene eller linsene.

Nærsynthet kommer vanligvis i tenårene, og man merker da at synet blir dårligere. Etter en tid stabiliserer synet seg på et nivå.

Langsynthet kommer som regel gradvis etter fylte 40 år og forverres gradvis over år. Gjør du mye nærarbeid, vil du sannsynligvis legge merke til langsyntheten raskere enn om du jobber mer variert.

Arvelige øyelidelser

Det er viktig å ha kunnskap om arvelige øyelidelser i slekten.

Grønn stær og makuladegenerasjon er begge arvelige sykdommer som mange dessverre er disponert for å få.

– For dem som har slike sykdommer i familien, anbefaler vi å begynne med synstester og måling av trykk i øyet fra 35-årsalderen, sier Eva.

Begge de nevnte sykdommene kan føre til blindhet. Når det gjelder grønn stær, er det viktig å oppdage sykdommen tidlig.

Når du kommer til en optiker for å sjekke synet, gjør de en forundersøkelse. Da tar de bilder av netthinnen og måler trykket.

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

De finner også en cirka angivelse av brillestyrken du trenger. Deretter måles nøyaktig brillestyrke i forbindelse med en fysisk synstest.

– Det er viktig at du forteller hvilke problemer du har med synet og forteller hva du liker å drive med. Synskrevende hobbyer som håndarbeid, er nyttig informasjon når vi skal finne riktige briller eller linser, sier optikeren.

Tørre øyne

Symptomer på tørre øyne kan være røde øyne, en følelse av å ha sandkorn i øynene, ømhet eller trøtthet i øynene eller tårer. Noen kan også få et sløret syn som blir bedrenår de blunker.

– Tørre øyne oppstår når øynene ikke produserer nok tårer eller når tårene fordamper for raskt. Vanligvis påvirkes begge øynene, sier Eva.

Man anslår at så mange som en av fire over 50 år sliter med tørre øyne. Årsakene kan være flere. Både hormonelle endringer og visse sykdommer eller medisiner kan slå inn.

Den mest vanlige årsaken er at vi med alderen får mindre tårevæske. Sammensetningen i tårevæsken blir også dårligere. Noen får også rennende øyne fordi væsken renner ut av øyet.

– Dette ser vi ikke hos barn. De har sterke og stramme øyelokk, som virker som vindusviskere, forteller Eva og legger til:

– Når vi stirrer på noe rett foran oss, blinker vi mindre med øynene enn om vi beveger oss og varierer blikket. Går du litt omkring, får du automatisk en høyere blinkefrekvens. Bryt opp nå og da, råder hun. Hun legger til at det er bedre å sitte foran en PC enn å holde på med en telefon og et skjermbrett fordi du naturlig får litt bevegelse foran en PC.

Les også (+): Seminaret ble avlyst på kort varsel. Jeg vil aldri glemme synet som møtte meg hjemme

Hjelp mot tørre øyne

Neste gang du går løs på en lang arbeidsøkt foran datamaskinen, husk dette: Ta pauser. Få blikket bort fra skjermen og se mot ting som er langt unna. Veksle mellom om å ha fokus på nært og på avstand.

– I tillegg kan du passe på at innemiljøet ikke blir for tørt. Et rom med en varmepumpe vil ofte føre til et tørt miljø. Åpner du vinduet og lufter noen ganger i løpet av dagen, vil det også kunne hjelpe, forteller Eva.

Ved siden av tingene du kan gjøre selv, finnes det hjelp å få gjennom dråper med tårevæske. Den får du hos optiker eller øyelege.

– Hos noen optikere kan man få lysbehandling for tørre øyne. Det finnes også øyemasker å få kjøpt som man legger på øynene 1–2 ganger daglig. Masken må varmes opp i vann eller i mikroovn og løser opp i kjertlene på øyelokkskanten. Disse kjertlene produserer fettstoffer til tårevæsken. Når de tettes til, blir det en dårligere sammensetning i tårevæsken som igjen kan føre til tørrhet, forklarer optikeren.

Noen ganger kommer kunder med så tunge øyelokk at de påvirker øyehelsen negativt. Da henviser optikerne videre til lege for mulig kirurgisk fjerning av overskuddshud.

– Hvis du får ekstrem lysfølsomhet, får svært røde og irriterte øyne og synet forverres, bør du kontakte optikeren din. Da kan det være snakk om alvorlig komplikasjon på tørre øyne, sier optiker Nøland.

Når det gjelder irritert hud rundt øyne, sier Eva at de ikke lenger så ofte ser hud som er plaget av allergi. Det mener hun skyldes at øyesminke er blitt mer allergivennlig.

Gode råd for synet ditt

• Få nok søvn, da får øynene hvilt seg.
• Ta pauser fra statisk arbeid, scrolling på telefonen eller intens lesing.
• Ha briller med riktig styrke. Er du 40+, vil du sannsynligvis gradvis bli mer langsynt. Gå til optiker.
• Ha et balansert og sunt kosthold med mye antioksidanter. Grønne grønnsaker er bra. Drikk også nok vann og sørg for en god væskebalanse.
• Stump røyken hvis du røyker. Røyking skader åreveggene og fett samler seg i blodårene. Dette kan også påvirke øynene.
• Sjekk med legen om du skal ta vaksine mot helvetesild (herpes zoster). Viruset kan ramme øynene og synet.
• Forsøk å ha et sunt inneklima som ikke er for tørt. Luft rommet iblant.
• Bruk linsene slik optikeren har anbefalt deg. Ikke sov med dem.
• Har du diabetes, må du jevnlig undersøke øynene.
• Alle som har passert 55 år rådes til å sjekke synet og øynene annethvert år.

Dorthe er gynekolog: – Dette skulle jeg ønske at kvinner visste før de kom til meg

Pluss

Enkle råd som får deg ned 1 kilo i uken