kvinnehelse
Dorthe er gynekolog: – Dette skulle jeg ønske at kvinner visste før de kom til meg
For å bryte tabuet, gir gynekologen deg svar på noen av de vanligste spørsmålene som kan oppstå før vi legger oss i gynekologens stigbøyler.
Hva ser gynekologer mest av? Hvordan kan de hjelpe kvinner i overgangsalderen? Og kan man faktisk gå til gynekolog, selv om man har menstruasjon?
Det er sjelden det siste gynekologbesøket kommer opp når du sitter sammen med familie eller venner. Slik informasjon holder vi helst for oss selv - og som en konsekvens kan det utvikle seg en masse tvil og undring i toppetasjen.
Dette er noe gynekolog Dorthe Snejbjerg i alle fall opplever.
Hun mener at gynekologi er tabubelagt - og som en konsekvens av det, vet vi kvinner for lite om det kvinnekroppen prøver å fortelle oss.
– Da jeg overtok klinikken min, ble jeg overrasket over hvor mange som vet for lite. Hvor mange ganger jeg gjentar meg selv. De fleste er heller ikke klar over at det er en samhandling, som krever at kvinnene setter seg inn i det de går inn til. kvinners liv involverer ofte en gynekologisk undersøkelse hvor man blir undersøkt og berørt, og dette må vi skape mer åpenhet rundt. Vi må bli bedre til å snakke om det for å normalisere det, og ikke noe vi bare holder for oss selv, sier hun til alt.dk.
Dorthe Snejbjerg, 45
PhD og spesialist i gynekologi og obstetrikk, samt grunnlegger og eier av klinikken Gyncare.
På sin Instagram-profil @gyndoktor deler Dorthe sin kunnskap om kvinnekroppen og gir gode råd om gynekologisk undersøkelse.
Dorthe underviser både nasjonalt og internasjonalt andre leger i gynekologi, og nylig har hun lansert intimpleieserien YOUCARE.
Ønsker du å forberede deg til neste gang du skal til gynekologen?
Snejbjerg svarer på noen spørsmål som du kanskje lurer på når du står overfor et gynekologbesøk.
Hva opplever du at kvinner typisk kommer til gynekologen med?
Det er vanskelig å si hva jeg opplever mest av, for det er virkelig mye forskjellig.
Men det er noen grupper jeg ser mer enn andre. Jeg ser for eksempel mange med uregelmessige blødninger, hormonell ubalanse og smerter i underlivet, som kan skyldes svært mange ting.
Hos de aller yngste kvinnene handler det ofte om uregelmessige blødninger og hormonell prevensjon.
Mange får for eksempel feil prevensjon i forhold til humøret, huden og håret sitt, og derfor kan det oppstå symptomer som uren hud eller nedstemthet.
Hos de litt eldre handler det typisk om balansen mellom kvinnelige og mannlige hormoner og lidelsen som kalles PCOS, som betyr det at hormonene i kroppen er i ubalanse. Mens kvinner i overgangsalderen kommer med alle mulige symptomer på at hormonbalansen er ute og kjøre.
Og jeg opplever ikke at det har blitt tatt skikkelig hånd om dem. Om de så ikke har ropt høyt nok selv, eller om de ikke har blitt hørt, vet jeg ikke.
Og så er det en gruppe på tvers av aldersgrupper, som kommer med kløe og svie i underlivet, som tidligere har blitt tolket som sopp, men som ofte er en underliggende - og oversett - hudsykdom, som kalles Lichen. De har i årevis gått og trodd at de bare har sopp, og de fortjener altså en god utredning.
Les også: Derfor kan du spise yoghurt med god samvittighet
Opplever du at pasienter har gynekologiskrekk?
Ja, dessverre. Jeg er selv en kvinne, og jeg kan forstå at det ikke er morsomt å gå til gynekolog.
Det er jo en sårbar situasjon å være avkledd og ligge i en gynekologisk stilling, men hvis vi prøver å gjøre det til en rolig og behagelig opplevelse, så synes jeg vi er kommet langt.
Av samme grunn har vi innredet vår klinikk veldig koselig og ikke så klinisk, så man møter en rolig atmosfære.
Jeg opplever også at noen ikke går til sine celleprøver, fordi de er livredde for å gå til gynekolog. Det synes jeg er synd.
Hva er ditt beste råd til de som er nervøse?
Det kan være en god idé å si det høyt hvis du har hatt en dårlig opplevelse, eller hvis du er redd for at det skal gjøre vondt. Da kan vi rolig snakke om det og ta oss god tid til å forklare og informere.
Noen ganger kan vi også bare starte med en samtale uten en påfølgende gynekologisk undersøkelse, slik at vi bygger tillit ved det første besøket.
Helt konkret kan jeg også anbefale, for eksempel, å be om å få et klede over deg hvis du føler deg veldig avkledd, eller at du rett og slett tar på deg en lang t-skjorte eller kjole hjemmefra, slik at du ikke føler deg så naken.
Dette er ikke en enveis kommunikasjon, og det er viktig at du som pasient sier i fra hvis noe føles utenfor din komfortsone. Vi gjør alt vi kan for å hjelpe, men du må også uttrykke deg hvis det er noe som ikke føles riktig. Husk å lytte til kroppens signaler.
Kan man gå til gynekolog selv om man har menstruasjon?
Ja, det kan man absolutt. En gynekologisk undersøkelse involverer oftest en ultralydsskanning, og det spiller ingen rolle om du blør eller ikke.
Hvis du blør veldig kraftig eller med klumper, kan det selvfølgelig være vanskelig å se opp i skjeden, men de fleste ganger kan man fjerne blodet.
Det er få ting jeg ikke kan gjøre hvis pasienten har menstruasjon. Som regel kan jeg fortsatt ta prøver, se livmorhalsen og gjøre alle de normale tingene likevel.
Opplever du at pasienter kommer med dårlig intimhygiene, og at det kan være et problem for undersøkelsen du skal i gang med?
Nei, det gjør jeg ikke. Hvis det er en pasient med problemer med intimhygiene, så tar vi en prat om hvordan man holder seg ren.
Altså at man kan risikere å få bakterier hvis man tørker seg feil vei eller at en g-streng kan bidra til å overføre infeksjon fra endetarmen.
Det kan også være at man overvasker, så alle de gode bakteriene blir vasket vekk.
Det er ikke noe kvinnene gjør med vilje, men det handler rett og slett om misforståelser og om å hjelpe med å videreformidle kunnskap om sunn intimhygiene.
Les også (+): Slik går du ned minst 1 kilo i uken med billig og helt vanlig hverdagsmat
Kan en gynekolog ved en vanlig undersøkelse se hvor mange egg man har igjen?
Når jeg behandler en kvinne, kan jeg bare se de eggene som har modnet på det aktuelle tidspunktet, fordi det dannes en eggblære, som kan sees på en ultralydsskanning.
Egget i seg selv er mikroskopisk lite, og det kan derfor ikke bli sett så lett. Derfor kan jeg bare se et øyeblikksbilde. Og hvis det ser bra ut, så peker det jo i en positiv retning.
En ung jente i tjueårene har for eksempel typisk mange egg - og derfor mange eggblærer, mens det blir vanskeligere og vanskeligere å se eggene når vi nærmer oss overgangsalderen.
Hva kan kvinner i overgangsalderen bruke en gynekolog til?
Som gynekologer kan vi bidra til å tegne et bilde av hva kroppen gjennomgår.
Vi kan gå gjennom de aktuelle symptomene og se om det kan være relatert til overgangsalderen, eller om det kanskje er tegn på noe annet.
Det kan være fysiske symptomer som hetetokter, migrene, tørre slimhinner og endrede menstruasjonssykluser, eller psykiske symptomer som nedstemthet, angst, søvnproblemer, hjertebank og indre uro.
Jeg synes vi virkelig kan gjøre en forskjell, for mange av de psykiske utfordringene blir ofte tolket som depresjon.
Jeg har dessverre kvinner som har startet på antidepressiva, selv om det egentlig er ubalanse i hormonene opp til overgangsalderen som er problemet. Dette synes jeg er veldig trist, fordi pasientene sier ofte selv at de ikke føler seg deprimerte, men bare i ubalanse.
Som gynekologer kan vi også hjelpe kvinner med å se på deres egg-reserver og menstruasjonssykluser, og veilede dem litt bedre. Og så kan vi hjelpe dem hvis symptomene deres krever reseptbelagt behandling.
Hva skulle du ønske at dine pasienter visste før de kommer til gynekologen?
I bunn og grunn vil jeg bare at mine pasienter skal vite at vi er her for å hjelpe. Vi er her for deres skyld, og derfor er det også fint om de setter seg inn i hva vi kan hjelpe dem med.
Det kan være en god idé å vite hva en gynekologisk undersøkelse er, og hva du skal få ut av den, før du kommer. Er det en samtale, eller skal du for eksempel ultralydsskannes?
Og hvis du skal undersøkes innvendig, vet du hvordan et spekulum, som er utstyret vi ofte bruker, ser ut? Hvis du kjenner litt til tingene på forhånd, kan det bli enklere å være til stede.
Kan en gynekolog bare hjelpe med underlivsproblemer?
Nei, vi har god og spesialisert kunnskap om hele kvinnekroppen og de kvinnelige hormonene.
Så vi kan hjelpe med mange ting - alt fra overgangsalder til etter fødsel og generelle hormonelle svingninger. Det trenger ikke bare å være relatert til underlivet.
Alt henger jo sammen, fordi østrogen, som er det kvinnelige kjønnshormonet, sitter i nesten alle organsystemer. Så det er en stor sammenheng mellom humøret vårt og kroppen vår.
Jeg ser at mange allmennleger synes at hele hormondelen kan være vanskelig. Spesielt i forbindelse med overgangsalderen, og vi gynekologer har mer spesialisert kunnskap fordi vi nettopp er spesialister - ikke generalister.
Og så ser vi mange kvinner hver dag og har derfor en enorm erfaringsbase.
Denne artikkelen ble første gang publisert på alt.dk, men er redigert og gjengitt med tillatelse.
