underlivsfremfall
Therese kjente en merkelig følelse «der nede». Hos legen ble hun møtt med undring
Therese merket endringer i underlivet. Da hun omsider oppsøkte legen, tok det ikke lang tid før hun fikk diagnosen.
Therese Sivertsen (50) fra Sandnes var en aktiv dame, og drev både med styrketrening og jogging.
– Jeg syntes styrketrening var gøy og jeg fikk mye utbytte av den formen for trening, men så begynte jeg å kjenne en merkelig følelse «der nede», forteller Therese åpenhjertig.
Hun beskriver det som at underlivet «falt ut». I tillegg begynte hun å lekke under aktivitet, og måtte etter en stund slutte å jogge.
Å gå i skjørt ble umulig, og da hun var på toalettet og bøyde seg frem og nedover, kunne Therese se at det bulte ut av skjeden, nesten som en ballong.
– Jeg ble jo naturligvis veldig usikker på hva dette egentlig var. Den første tanken som slo meg var at det kunne skyldes litt for tunge løft på treningssenteret, men etter hvert ble det så ubehagelig at jeg bestilte en time hos fastlegen min.
Hadde ikke hørt om fremfall
Hos legen ble hun møtt med undring og spørsmål om hvorfor hun i all verden ikke hadde kommet med dette tidligere.
Legen konstaterte raskt at det mest sannsynlig dreide seg om tilstanden fremfall, og ga en henvisning videre til en gynekolog ved sykehuset.
Hun var likevel klar på at før det eventuelt ville bli aktuelt å gjennomgå en operasjon, måtte det andre tiltak til, og Therese fikk satt inn en «ring» i skjeden, som skulle holde underlivet oppe.
– I tillegg ble jeg sendt til spesialfysioterapi for å trene bekkenbunnen min. Før dette rammet meg, visste jeg overhodet ingenting om fremfall, og det gjorde heller ingen av venninnene mine, forteller Therese.
Bare sønnen hennes, som da var 17 år gammel og lærling i helsefag ved et sykehjem, hadde god kjennskap til tilstanden og kunne informere mammaen om hva det faktisk var.
– Han så det stadig vekk hos eldre, kvinnelige beboere. De få kvinnene jeg snakket med som hadde hørt noe som helst om tilstanden, kunne huske å ha hørt at deres mor eller bestemor hadde hatt det. På det tidspunktet møtte jeg ikke noen som hadde opplevd dette selv.
Les også: Oda skulle bare på kino med nabogutten. Hun kom aldri hjem igjen
Operasjonen
Etter å ha fulgt et opplegg med øvelser hos fysioterapeuten, tok det ikke lang tid før Therese ble sendt til en gynekolog ved Stavanger Universitetssykehus for en grundig undersøkelse.
Mistanken om at det dreide seg om fremfall ble raskt bekreftet, og hun ble forespeilet en ventetid før operasjon kunne finne sted. Therese var derimot heldig og ble operert etter relativt kort tid.
Inngrepet ble gjort som dagkirurgi, og foregikk uten komplikasjoner. Informasjonen som ble gitt i forkant var god, og hele veien følte Therese seg veldig trygg og godt ivaretatt. Bare få timer etter operasjonen var hun klar til å reise hjem igjen.
– Jeg har heldigvis ikke opplevd å få noen plager i ettertid. I starten var jeg veldig redd for at ting ville falle tilbake hvis jeg for eksempel presset litt for mye ved toalettbesøk, men det viste seg raskt å være en helt ubegrunnet frykt, sier Therese, og utdyper:
– En oppmerksom fastlege, en rask henvisning til spesialist, kort ventetid på spesialfysioterapi og kortere ventetid enn forventet på operasjonen, gjorde at jeg fikk et ganske kort forløp fra mistanken om at noe var galt, og frem til det ble gjort noe med. Det er jeg svært takknemlig for.
Les også: (+) Siv (50) hadde gitt opp livet etter 30 år med fibromyalgi-plager. Så fikk hun en ny pille hos fastlegen
Bidrar til åpenhet
I ettertid har Therese latt seg forundre over hvor lite det snakkes om temaet, og kvinnehelse generelt. Ikke bare blant unge, men også blant eldre kvinner.
Selv har hun engasjert seg sterkt i Sanitetskvinnene, og forteller at mange av damene hun møter der heller ikke har hørt om fremfall og hva det innebærer.
– Da jeg fortalte om egne erfaringer, fikk mange av dem en a-ha opplevelse og kunne relatere beskrivelsene mine til plager de selv opplevde. De hadde aldri tenkt på, eller blitt orientert om at dette kunne dreie seg om fremfall.
Det var nettopp det sterke ønske om å bidra til åpenhet og økt kunnskap som gjorde at Therese for et års tid siden tok initiativet til å starte «Sanitetssalongen» i regi av Sandnes Sanitetsforening.
Gjennom to til tre samlinger i halvåret møtes kvinner, fortrinnsvis i aldersgruppen 25–55 år, til mingling, diskusjoner og kunnskapsformidling innen kvinnehelse og dagsaktuelle temaer.
Tilbudet er lavterskel, og målet er å bidra til og bryte ned stigma, samt legge til rette for et sted hvor det føles trygt å dele egne erfaringer.
– I Sanitetssalongene våre har det vært utrolig spennende å oppdage hvor stor betydning informasjon og kunnskap har, og hvor åpne kvinnene som velger å dele rundt det aktuelle temaet faktisk er. Det inspirerer, sier Therese.
Selv har hun ikke noe problem med å fortelle om hva hun selv har gått igjennom, og opplever at det er mange som etter at hun har stått frem kommer bort og forteller at de har hatt lignende plager. Det synes Therese er fascinerende.
Tilbakemeldingene hun har fått rundt åpenheten har vært utelukkende positive, men 50-åringen legger ikke skjul på at hun innerst inne også kan kjenne på at det er litt pinlig og i overkant utleverende å sette ord på problemene overfor både kjente og ukjente.
– Jeg tror at erfaringsdeling, kvinnefellesskap og det å være åpne og kunne lære av hverandre i sin tur også vil bidra til en økt livskvalitet. Det er noe med det gjenkjennbare. Ved å snakke og våge å stille spørsmål, leder vi vei både for oss selv og andre, påpeker Therese.
Hun mener kvinner da vil stå tryggere i møte med leger og øvrig helsevesen, og kommer med en sterk oppfordring:
– Jeg håper at kvinnehelse fremover får den plassen, den statusen og de prioriteringene den fortjener. Det må vi sammen bidra til. Som jeg pleier å si: «Må du si det, så si det, men rop om du må!»
Vanligst etter overgangsalder
– Fremfall, eller genital descens, er et nedsig av skjedeveggen eller fremfall av organer som presser skjedeveggen eller livmorhalsen, slik at det kommer en kul ut i vagina, forklarer gynekolog Sunniva Hochnowski hos Mingynekolog.no.
Det kan være fremfall av fremre skjedevegg, bakre skjedevegg eller selve livmoren.
– Dette kan gi symptomer i form av en følelse av å ha en kul i skjeden, som for mange er ubehagelig. Noen opplever en tyngdefornemmelse i underlivet. Det kan gnage og gnisse mot klær ved aktivitet, og for noen gir en svakt oppbygd skjedevegg vansker med å få tømt urinblæren fullstendig ved vannlating, og problemer med avføring, forteller Hochnowski.
Tilstanden er ifølge gynekologen vanligst hos kvinner etter overgangsalder, og nesten 50 prosent av kvinner vil etter overgangsalderen oppleve fremfall i varierende grad.
Alle vil ikke få plagsomme symptomer, og bare rundt seks prosent oppgir at de har symptomer eller plager de ønsker behandling for.
Les også: Legene trodde Malins (27) blåmerker var blodpropp. Sannheten fikk dem til å le
Ulike årsaker til fremfall
Årsakene til at noen kvinner får fremfall er flere, og både genetikk og livsstil spiller en rolle. Hochnowski forteller at bindevev, støttemuskulatur og bekkenbunn blir svakere med alderen, og dertil får man mindre østrogen.
– I tillegg er det høyere risiko for fremfall etter langvarig press på bekkenbunnen, som ved flere svangerskap og fødsler, overvekt, forstoppelse, langvarig hoste og tungt fysisk arbeid. Det er mulig å forebygge noe ved å slutte og røyke, samt trene bekkenbunnen, sier gynekologen.
Diagnosen stilles ved en vanlig gynekologisk undersøkelse, og en prat med kvinnen om hvilke plager hun eventuelt opplever. Om man er undersøkt hos fastlege, vil det være riktig med en henvisning til gynekolog for videre utredning.
Der vil det vurderes behandling med lokal østrogen, eller en ring som kan støtte opp skjedeveggen.
– Behandling kan gjøre symptomene vesentlig mindre. Hvis østrogen og ringbehandling ikke hjelper, eller hvis denne type behandling ikke lar seg gjøre, anbefales operasjon.
Årlig opereres cirka 4000 kvinner for fremfall.
– Ikke alle blir fornøyde med operasjon og noen får tilbakefall etter operativ behandling, men så mange som 80–85 prosent får det veldig mye bedre og er fornøyd etter operasjon mot fremfall, sier Hochnowski.
Behandling
Behandlingen av nedsunken livmor avhenger av hvor svakt støttevevet rundt livmoren er blitt. Ved milde og beskjedne plager vil man ikke anbefale behandling.
I tilfeller der behandling er nødvendig, kan det være bekkenøvelser, medisiner, pessar eller operasjon.
I mange tilfeller kan du selv forhindre en forverring av tilstanden ved å unngå overvekt og tunge løft. Bekkenøvelser er også svært viktig.
Unge kvinner som har fått nedsunken livmor etter en fødsel, vil man vanligvis ikke anbefale operasjon før det er gått minst ett år etter fødselen. De aller fleste av disse tilfellene går nemlig tilbake av seg selv.
Symptomer
Ved små og moderate forandringer er det få eller ingen symptomer. Jo mer nedsunken livmoren er, jo større er oftest plagene. De vanligste symptomene og plagene er først og fremst en følelse av oppfylthet eller trykk i bekkenet.
Noen beskriver det som en følelse av å sitte på en liten ball. Typisk blir slike symptomer verre etter langvarig ståing, løfting, hosting, de øker på utover dagen og blir bedre hvis du legger deg ned.
Du kan også oppleve smerter nederst i ryggen, en følelse av at noe kommer ut av skjeden, smertefull sex, vanskeligheter med å gå på toalettet og med å gå.
Kilde: Nhi.no, Helsenorge og Lommelegen.no
Denne saken ble første gang publisert 18/07 2024, og sist oppdatert 18/07 2024.
