Terje måtte bo på sykehjem i åtte år
Terje (29) hadde jobb, rekkehus, samboer, en liten datter og store drømmer. En dag ble alt forandret
Da Terje ble rammet av en kraftig hjerneblødning, havnet han i koma i flere måneder. Det var ingen som kunne si om han ville overleve. I det øyeblikket startet mamma Veronicas kamp for å gi sønnen et verdig liv.
– Det mamma har gjort for meg, har betydd alt i verden. Uten hennes hjelp, tålmodighet og stå-på-vilje er det ikke sikkert jeg hadde sittet her i dag, forteller Terje Sørlie Skaug (41).
Frem til en aprildag i 2011, rett før påskeferien, var han som en hvilken som helst 29-åring med jobb, rekkehus, samboer, en liten datter og mange store drømmer for fremtiden.
I alle år hadde han vært aktiv og drevet med både fotball, vektløfting og boksing. Han elsket å være sosial, hadde masse mennesker rundt seg, og var den som alltid strakk ut en hånd om noen trengte hjelp.
Denne dagen følte Terje på at det var noe som ikke var helt som det skulle i kroppen, men tenkte at det skyldtes stresset han hadde kjent på over tid.
Likevel sa han ja til å kjøre da mammaen spurte om hjelp til å hente noen møbler.
På motorveien, og med Veronica i passasjersetet, tok han seg med ett til brystet. Mamma forsto umiddelbart at noe var alvorlig galt.
Våknet etter seks måneder
– Med hjerteproblemer i familien var den første tanken at det måtte dreie seg om et hjerteinfarkt. Jeg fikk tilkalt ambulansen, den kom kort etter, og det bar rett av gårde til Ahus. Det skulle vise seg at Terje hadde fått en kraftig hjerneblødning, og til å begynne med kunne ingen si om han ville overleve, sier Veronica Sørlie (59).
I seks timer gjennomgikk han en operasjon ved Rikshospitalet, og det skulle gå hele seks måneder før han gradvis våknet opp igjen.
– Da hadde han mistet både språket og evnen til å bruke kroppen. Selv om hjernen fungerte helt som den skulle, var han nå blitt fullstendig hjelpetrengende, forteller hun.
Selv har Terje bare vage minner fra det skjebnesvangre øyeblikket den dagen.
– Jeg husker at jeg klarte å kjøre inn til siden og ba om å bli fraktet til sykehuset. Da jeg ble tatt med i ambulansen, føltes det som en lettelse, og jeg var glad for at jeg skulle komme meg litt bort. Som om jeg trodde jeg skulle på en liten slags utflukt, sier han.
Les også: Da Johanna trykket inn gassen i stedet for bremsen, forsto Henriette at noe var alvorlig galt
Åtte år på sykehjem
Etter oppvåkningen fulgte to måneder på overvåkingen ved Ahus og flere måneder med rehabilitering ved Sunnaas sykehus og Høyenhall rehab på Hønefoss.
Så ble Terje overført til et sykehjem i hjemkommunen Nittedal.
Der ble han værende i hele åtte år.
– Situasjonen var fullstendig uholdbar, og Terje fikk ikke den hjelpen eller opptreningen han trengte. De siste fire årene har han bodd i egen leilighet med to assistenter hos seg døgnet rundt, og jeg brukte all min energi og krefter på å få til dette. Det var en krevende kamp, sier Veronica ærlig.
Å se ham få muligheten til å skape sitt eget hjem, har betydd alt.
– Nå har han en leilighet hvor han trives, og hvor det er hyggelig å komme på besøk. Assistentene er nøye plukket ut og er mennesker Terje synes det er godt å være rundt og føler seg helt trygg på, legger hun til.
evnen til ikke å gi opp. Foto: Svein Brimi
Den sterke kjærligheten
Terje forteller at han og mamma Veronica, som bare var 18 år da hun ble mamma for første gang, alltid har hatt et nært og godt forhold. Likevel tror han morsinstinktet tok overhånd da han ble syk.
– Mamma har hatt det verre enn meg, for jeg har jo vært borte store deler av tiden. Hun har aldri gitt seg, og kanskje er vi litt like på den måten.
Hvor hun har hentet krefter fra i alle disse årene, synes Veronica det er vanskelig å svare på, men mener hun ikke har hatt noe annet valg enn å stå i det. Hun har hverken hatt tid til å kjenne på det å være pårørende eller bruke tid på å sørge.
– Alt mitt fokus har vært på at Terje skal få det så godt som overhodet mulig, gitt situasjonen han befinner seg i, sier mammaen.
Les også: (+) Mamma, jeg tror du vet hvorfor vi ikke kommer på besøk til deg
Masse følelser
Hun beskriver en ubetinget kjærlighet de to imellom. En tøff, men samtidig myk gutt med masse følelser, og som gjerne kunne komme hjem til mamma med en nydelig bukett selvplukkede markblomster.
Gleden over blomster er noe de to fremdeles deler.
– Vi har nok et ganske likt tankesett, deler energien og det å være litt rappe i munnen. Som ung gjorde Terje masse ut av seg, på en positiv måte, og det var umulig ikke å høre det når han var i nærheten. Det var så mye liv og glede, sier Veronica med et smil.
I dag besøker hun sønnen et par ganger i uken, og da går praten om løst og fast. Ikke sjelden stikker Terjes datter på 15 år også innom. Nå som Terje har så flotte assistenter, kjennes det godt for Veronica endelig å få lov til bare å være mamma.
– Jeg har gjort alt jeg har kunnet for at Terje nå har fått et så selvstendig liv som mulig. Nå har jeg endelig fått tilbake energien og orker å ha et sosialt liv og egne aktiviteter ved siden av jobben min.
Hvor langt Terje kan nå, er det ingen som kan fortelle dem. For Veronica er det viktig at Terje skal få ha drømmer og sette seg mål. Og hvem vet, kanskje vil han nå noen av dem med sin enorme viljestyrke og pågangsmot?
Drømmer ikke lenger
– Terje er utrolig sterk i hodet. Etter å ha sittet lenket til rullestolen i mange år, har han aldri gitt opp håpet om å komme seg «på beina» igjen. Det var derfor et ubeskrivelig rørende øyeblikk da han for få måneder siden, ved hjelp av fysioterapeut og et montert håndtak på veggen, klarte å trekke seg opp, forteller Veronica, tydelig stolt av sønnen sin.
Mens han før ikke kjente noe som helst, har Terje nå følelser i armer og ben.
– Det er umulig å forklare hvordan det er å føle alt, men ikke klare å røre seg. I tillegg til å trene selv har jeg fysioterapi to ganger i uken, forteller han.
På spørsmål om hvilke fremtidsdrømmer han har, kommer svaret ærlig:
– Før jeg ble syk, hadde jeg så mange tanker og drømmer, men de ble knust. Så nå drømmer jeg ikke lenger, men ofrer alt for å komme meg så langt som mulig.
Les også: Eline (27) fant Emilian livløs i sengen: – Der og da startet marerittet vårt
Hjerneblødning kan komme plutselig
Slagsykepleier og helsefaglig rådgiver i LHL, Marita Lysstad Bjerke, forteller at en hjerneblødning oppstår fordi en blodåre i hjernen sprekker, og blodet lekker ut i hjernevevet eller på hjernens overflate.
– Dette fører til at blodsirkulasjonen til området ødelegges. Blodet som strømmer ut i hjernevevet skader hjernecellene i området direkte. Hos unge mennesker er medfødte misdannelser i blodåresystemet i hjernen samt utposninger i blodåreveggen, som kalles aneurisme, mest vanlig, sier hun.
10 - 15 prosent av de som får hjerneslag, rammes av hjerneblødning.
– Prognosen avhenger av størrelsen på blødningen og beliggenheten av skaden. Prognosen er best hos unge mennesker og de uten andre helseplager, forteller Bjerke.
Hjerneslag rammer hvert år ca. 12.000 i alle aldre. 44 prosent er kvinner og 56 prosent er menn.
