SYMPTOMER PÅ DEMENS
Å avsløre demens kan være svært vanskelig
Vi vet alle at dårlig hukommelse kan være et tegn på demens. Men vet du også hva annet du bør se etter?
Har du gått ut på kjøkkenet, for så å glemme hva du skulle gjøre der ute? Blir du sittende fast midt i en samtale fordi du ikke finner de riktige ordene? Glemmer du stadig hvor du har lagt fjernkontrollen eller bilnøklene?
Da er du langt fra alene, og det er stort sett helt normalt, spesielt hvis man er litt oppe i årene.
Men det kan også være de første spede tegnene på demens. Hukommelsen er noe av det første som blir påvirket.
Det forklarer Kasper Jørgensen, nevropsykologisk fagkonsulent ved Nationalt Videnscenter for Demens i København.
– I starten kan det være svært vanskelig å skille symptomer på demens fra normal aldring. De første tegnene på demens er typisk dårlig hukommelse og problemer med å finne de rette ordene. Men dette kan også rett og slett bare skyldes alder, stress eller til og med depresjon, sier Kasper Jørgensen og fortsetter:
– Vi kan alle være mer eller mindre distrahert, uten at det er tegn på sykdom. Men hvis det begynner å påvirke hvordan man fungerer i hverdagen, hvis det blir gradvis verre, eller hvis det plutselig går markant nedoverbakke, bør man være bekymret og kontakte legen, forklarer han.
Jørgensen understreker at det ikke alltid er sviktende hukommelse som melder seg som det mest fremtredende symptomet på demens.
– Noen typer demens kan påvirke andre ting, som språk, adferd og personlighet, før det påvirker noe annet. Noen blir for eksempel mer aggressive. Så man bør både holde øye med betydelige endringer i hukommelse og i adferd, sier han.
Les også: Dette er de tidlige tegnene på demens
Eldre blir glemske
De fleste får aldri demens. Men det skjer faktisk noe med hukommelsen når vi blir eldre. Dette kan forveksles med begynnende demens.
– Vi blir dårligere til å huske og lære nye ting, og vi blir mindre fleksible rent mentalt. For å skille mellom normal aldring og begynnende demens må du derfor følge med på om det blir verre, eller om du for eksempel er stresset eller deprimert. For det kan også gjøre oss mer glemsomme og forvirret, men det vil som regel bli bedre igjen over tid, sier nevropsykologen, og legger til at demens dessverre ikke blir det.
Men hva er egentlig demens? Demens er ikke forårsaket av én sykdom, men av mange, og den rammer vanligvis personer som er 65 år og eldre.
Faktisk kan demens skyldes mer enn 200 forskjellige sykdommer.
Den mest utbredte er Alzheimers sykdom, som gradvis ødelegger hukommelse, språk og våre kognitive evner, som problemløsning og konsentrasjon.
Du forsvinner med andre ord sakte, og det er med god grunn at demens også kalles «pårørendes sykdom».
For selv om den berørte fortsatt er i live, kjenner han eller hun kanskje ikke igjen sine nærmeste eller har endret personlighet, og det kan dermed føles som om personen allerede er borte.
Les også: (+) Det var kona som slo alarm da Jan Runar (48) begynte å si og gjøre merkelige ting
Få hjelp hos legen
Det finnes fortsatt ikke noen blodprøve som enkelt kan avgjøre om du har demens.
Men en liten kognitiv test hos legen kan faktisk avdekke noen av de mulige tegnene, og legen vil kunne henvise videre til utredning på sykehus.
– Det er imidlertid ikke alltid den rammede som ringer legen. Ganske ofte er det pårørende som oppdager de første tegnene, og som derfor tar med den syke til legen, forklarer Jørgensen.
Det er heller ikke unormalt at den som er rammet selv ikke forstår omfanget av sykdommen eller diagnosen.
– Jeg har sittet overfor mange pasienter og spurt hvordan det går med hukommelsen deres, og de sier at det går bra, mens pårørende ved siden av rister og på hodet. Dessverre forsvinner ofte selvinnsikten og erkjennelsen av sykdommen på et tidlig tidspunkt, og dette kan være ganske frustrerende for de pårørende, sier Kasper Jørgensen.
– Er du i tvil om din egen glemsel er normal eller bekymringsfull, eller opplever du tegn hos en pårørende, kan du enten kontakte legen din eller ringe en demenskonsulent, legger han til.
De finnes i alle kommuner og kan gi deg råd eller komme hjem til deg og observere.
Ingen kur, men forebygging
– Demens kan ikke kureres. Medisiner kan dempe utviklingen av symptomene i et halvt til et helt år, forklarer Jørgensen.
Men fra de første symptomene oppstår, har man i gjennomsnitt åtte til ti år igjen. Det kan også gå betydelig saktere eller raskere.
De som blir rammet, spør seg gjerne «hvorfor oss?»
– Det finnes rett og slett ikke noe fasitsvar på det, men noen er faktisk mer utsatt enn andre, sier Jørgensen.
Det gjør at sykdommen til en viss grad kan forebygges.
– Hjerte- og karsykdommer, diabetes, røyking, høyt blodtrykk og kolesterol, overvekt, ukorrigert hørselstap og fysisk inaktivitet ser ut til å øke risikoen for demens. I tillegg har hjernen godt av å bli brukt, så lang utdannelse og variert jobb ser ut til å redusere risikoen, sier nevropsykologen.
Men han understreker at arv og gener selvsagt også spiller inn, og derfor kan man også bli syk uten å ha noen av risikofaktorene.
Han oppfordrer også til at du prøver å holde fast ved livet du alltid har levd, med de aktivitetene og vennene du alltid har hatt – i stedet for å stenge deg inne med sykdommen og gå helt i svart.
– Du må godta at du selv, eller noen som står deg nær, er rammet av denne sykdommen, men likevel prøve å få det beste ut av livet her og nå. Det er selvfølgelig utfordrende, og derfor kan det være lurt å få hjelp hos for eksempel i støttegrupper som Alzheimer-foreningen tilbyr, sier Kasper Jørgensen.
