Demens, arv og økonomi

Begge mine foreldre ble rammet. Hva bør jeg ha orden på dersom jeg skulle bli dement?

– Jeg har begynt å tenke på hva som skjer dersom jeg skulle bli dement. Er det mye praktisk knyttet til for eksempel arv og økonomi som jeg burde ordne nå mens jeg er ved mine fulle fem? spør kvinne. Les hva advokaten mener er det aller viktigste å tenke på tidlig.

Pluss ikon
DEMENS: Ingen håper å bli dement, men det kan være smart å gjøre noen forberedelser med tanke på økonomi og det juridiske, slik at du er sikret på en god måte dersom du skulle bli dement.
DEMENS: Ingen håper å bli dement, men det kan være smart å gjøre noen forberedelser med tanke på økonomi og det juridiske, slik at du er sikret på en god måte dersom du skulle bli dement. Foto: Illustrasjonsbilde Getty Images
Først publisert

Spørsmål:

Hei!

Det er kanskje ikke så gøy å tenke på at man er i ferd med å bli gammel, men jeg har begynt å bekymre meg litt for fremtiden den siste tiden.

Både min mor og min mormor ble demente på sine gamle dager, og selv om demens ikke nødvendigvis er arvelig, så jeg ser ikke bort ifra at også jeg vil bli rammet av en demenssykdom med tiden. Kanskje fortere enn man aner!

Statistikken sier jo at blant de som er 65-69 år, har omtrent én av 40 personer demens, og jo eldre man bli, jo flere blir demente, leser jeg for eksempel på NHI.no.

Derfor tenker jeg på at det sikkert er mange ting jeg burde ordne nå mens jeg ennå er ved mine fulle fem? Da tenker jeg jo først og fremst på alt med økonomi og arv og sånn, men sikkert andre ting jeg også burde ha tenkt på – og ordnet formelt sett?

Hilsen dame i slutten av 50-årene

Svar:

Hei!

Det er lurt å ordne seg en fremtidsfullmakt.

Hensikten med en fremtidsfullmakt er at du selv peker ut noen du kan gi ansvaret til for å ordne dine økonomiske anliggender til hvis du en gang i fremtiden ikke skulle klare det selv.

Alternativet til fremtidsfullmakt er vergemål. Hvis du havner i en situasjon hvor du ikke lenger klarer å håndtere egen økonomi, men ikke har laget en fremtidsfullmakt, blir resultatet at det blir oppnevnt en verge for deg.

EKSPERTEN: Advokat Anders G. Haug jobber ved advokatfirmaet Dehn. Han har særlig kompetanse innen fast eiendom, konkurs, arv og skifte.
EKSPERTEN: Advokat Anders G. Haug jobber ved advokatfirmaet Dehn. Han har særlig kompetanse innen fast eiendom, konkurs, arv og skifte. Foto: Elin Eike Worren

Da har du mye mindre kontroll, og handlingsrommet for vergen er ofte mye mindre. Vergen vil måtte håndtere økonomien på et mer generelt nivå, siden du ikke på forhånd har gitt uttrykk for dine ønsker gjennom en fremtidsfullmakt.

Lurt å ikke vente for lenge

Man kan regulere det meste i en fremtidsfullmakt, for eksempel ansvar for å håndtere løpende økonomi, men også ansvar for å selge eiendom, dele ut forskudd på arv eller lignende.

Mange tenker for eksempel at det ikke er noe poeng i å være eier av en dyr bolig hvis man likevel har måttet flytte på hjem. En fremtidsfullmakt kan legge til rette for at boligen i så fall blir solgt, og at salgssummen fordeles mellom arvingene som forskudd på arv.

Fremtidsfullmakt ligger i ordet, det er en fullmakt som trer i kraft i fremtiden. Den trer bare i kraft hvis du ikke lenger klarer å håndtere økonomi selv.

Det er viktig å huske på at det bare er mulig å lage fremtidsfullmakt mens du fortsatt er ved dine fulle fem (samtykkekompetent). Derfor er det lurt å ikke vente for lenge, plutselig kan det være for sent.

Arv og testamente

Når det gjelder arv, er det også mange ting å tenke på. Hvilke regler som gjelder, vil avhenge av en lang rekke faktorer.

Har du familieforhold med «dine, mine og våre barn»? Er du gift? Enke? Sitter du i uskiftet bo? Sitter du på store verdier? Ønsker du kanskje å fordele eiendom til én arving, og penger til en annen?

Hvilke muligheter og begrensninger man har, vil være forskjellig fra person til person. Hvis man for eksempel er et par som ikke er gift og ikke har barn sammen, er det definitivt å anbefale å lage et testament for å sikre den lengstlevendes rettigheter. Slike samboere har ikke arverett etter hverandre.

Hvis man er i et parforhold (gift eller samboer), og ikke utelukkende har felles barn (altså enten ingen barn, eller barn som ikke er felles), burde man lage testament for å sikre at arveoppgjøret går ryddig for seg.

Mange arvetvister kunne vært unngått hvis den avdøde hadde tenkt igjennom noen sentrale spørsmål på forhånd.

Det kan være lurt å snakke med en advokat for å få råd om hvordan arvesituasjonen vil bli hvis man ikke gjør noen grep, slik at man deretter kan vurdere om det er nødvendig å gjøre noen grep.

Hilsen advokat Anders G. Haug