Når underlivet «faller» ned

Mange kvinner lider i stillhet: – Snakkes gjerne ikke høyt om

Mange som har livmorfremfall lider i stillhet. Men det er mye som kan gjøres, i følge ekspertene.

STORE SMERTER: Livmorfremfall kan være svært smertefullt, og mange lider i stillhet.
STORE SMERTER: Livmorfremfall kan være svært smertefullt, og mange lider i stillhet. Foto: Getty Images
Først publisert Sist oppdatert

Det anslås at over halvparten av alle kvinner som har født, er rammet av livmorfremfall. Nesten hver femte kvinne vil ha behov for operasjon i fremtiden.

Alvoret i plagene kan variere, noen kvinner merker nesten ikke noe, men symptomene kan også være så kraftige at det påvirker hele livet og reduserer livskvaliteten.

– Fremfall av livmor er svært vanlig. Faktisk har alle kvinner – uansett om de føder barn eller ei – en risiko for å få en grad av livmorfremfall. Likevel snakkes det ikke gjerne høyt om, forteller ­fysioterapeut Helene Herlow.

I 17 år har hun arbeidet med spesialisert urologisk, gynekologisk og obstetrisk fysio­terapi, og hun har hjulpet mange kvinner med slike problemer.

Ifølge Herlow går kvinnene alene med symptomene, og de blir ofte unødig redde og bekymret.

SPESIALIST: Helene Herlow jobber i Danmark hos Klinik for Bækken & Underliv ved UroGynObs. Hun er fysioterapeut og spesialist i sexologisk rådgivning.
SPESIALIST: Helene Herlow jobber i Danmark hos Klinik for Bækken & Underliv ved UroGynObs. Hun er fysioterapeut og spesialist i sexologisk rådgivning. Foto: Privat

Selv om de har tunge symptomer som på ulike måter begrenser dem i hverdagen, for eksempel at det påvirker sexlivet, livskvaliteten og humøret, søker de ikke hjelp. De lider i stillhet.

– Det kan skyldes at de kanskje aldri hørt om slike plager og ikke vet hva livmorfremfall er. Andre kan ha henvendt seg til helsevesenet, men opplever at de ikke er blitt tatt seriøst. De kan ha fått beskjed om at de kliniske symptomene ikke er så tydelige. Så blir de fortalt at de bare skal dra hjem og ­gjøre knipeøvelser, forteller Herlow.

Ulike symptomer

Symptomene på livmorfremfall kan variere, og det finnes flere ulike alvorlighetsgrader. Mange opplever en følelse av fylde eller trykk i underlivet, noe som buler ut i ­skjeden, samt en tyngdefornemmelse i ­underlivet.

Det kan føles som om noe faller ut av skjeden, eller som en tampong som som sitter feil hele tiden. Mange ­beskriver det også som at de føler underlivsorganene er i ferd med å falle ut.

Vannlatingsproblemer og problemer med avføring er noe flere opplever.

– Smerter i korsryggen, prompelyder fra skjeden og ulike seksuelle problemer som for eksempel smerter ved samleie, eller at «bulen» er i veien er også vanlig. Seksuelle problemer kan i tillegg oppstå som resultat av at man synes at underlivet er feil eller ødelagt på grunn av livmorfremfall, forteller Herlow

Koffein: Drikke- og matvarene du bør være obs på
Pluss ikon
Koffein: Drikke- og matvarene du bør være obs på

I vanskelige tilfeller kan man få problemer med å gå og sitte, fordi organene helt eller delvis faller ned og blir synlig utenfor skjedeåpningen.

Les også: Dette bør du få sjekket hos fastlegen

Skyld og skam

For mange kvinner er problemer med underlivet forbundet med skyld og skam.

– Derfor holder de det for seg selv. De føler at det er pinlig og flaut eller litt ekkelt. Kanskje tenker de at det er deres egen skyld, fordi de ikke har vært flinke nok til å trene bekkenbunnen. Men det stemmer ikke, understreker Helene Herlow.

Selv om du har trent flittig og ­bekkenbunnen er både sterk og utholdende, kan du ha fremfall i større eller mindre grad.

– Det er ikke nødvendigvis bekkenbunnen som er ødelagt, men bindevevet som ­holder de indre organene på plass. Underlivsorganene, det vil si blæren, livmoren og endetarmen, blir normalt holdt på plass i bekkenet ved hjelp av forskjellige muskler, bindevev og leddbånd. Hvis dette støttevevet blir svekket, kan flere av underlivsorganene synke ned, sier hun.

Det kan skje etter én eller flere fødsler, eller etter en vanskelig fødsel. Det er også mange kvinner som lider av livmorfremfall selv om de aldri har født.

– Hos noen kvinner skyldes livmorfremfall tungt fysisk arbeid, overvekt eller andre tilstander som øker trykket i bukhulen, for eksempel kronisk hoste og kols. Med alderen blir også vevet og muskulaturen i bekkenbunnen svekket. Det kan forårsake livmorfremfall. Risikoen øker etter overgangsalderen, når nivået av hormonet østrogen faller, sier Herlow.

Les også: (+) Leserne forteller: Da Helge slapp bomben, fikk jeg en kraftig psykisk reaksjon. Først da helsesøster ringte om min datter, forsto jeg konsekvensene

Kan føre til depresjon

Mange kvinner som lider av livmorfremfall blir sterkt ­påvirket. De opplever at det hemmer dem, både fysisk og psykisk. Det kan i verste fall føre til depresjon.

– Mange av kvinnene som kommer til meg er utrolig påvirket og lei seg, fordi det griper inn på så mange av ­livets områder. Mange kvinner har problemer med hvordan underlivet deres ser ut. Når de i tillegg opplever at det er noe som buler ut av skjeden, blir de redde for at partneren skal oppdage det. Det kan påvirke sexlivet og intimiteten, sier Herlow.

Mange opplever også at livmorfremfall begrenser dem fysisk.

– De føler ikke at de kan løpe, leke eller hoppe på trampolinen med barna på grunn av at de er redde for lekkasjer eller kjenner en tyngdefornemm­else fra underlivet.

Mange behandlingsformer

Det er mye man kan gjøre for å behandle, avhjelpe eller minimere symptomene, slik at de blir til å leve med. Behandlingen avhenger av hvor svakt støttevevet omkring fremfallet er blitt. I første omgang vil man forsøke minst mulig inngripende tiltak.

Disse kan bestå av bekkenbunnstrening, rådgivning og eventuelle livsstilsendringer.

– For selv om knipeøvelser ikke kan hjelpe på selve fremfallet, så er de med på å styrke bekkenbunnen og skape en hylle under underlivsorganene og slik avhjelpe noen av symptomene, som inkontinens og tyngdefornemmelse, forklarer fysioterapeuten.

Hvis disse tiltakene ikke hjelper, kan neste skritt være et såkalt støttepessar eller en silikonring som plasseres i skjeden og som hjelper med å holde underlivsorganene på plass.

Hvis plagene er svært uttalte og andre tiltak ikke hatt ønsket effekt, kan operasjon være aktuelt. Da forsøker man å bringe organene til­bake til deres opprinnelige plassering. Har man for eksempel fremfall av blæren, kan man stramme opp skjedeveggen og på denne måten dytte blæren på plass.

– Det er mange muligheter for å avhjelpe eller redusere symptomene. Hvis du har mistanke om livmorfremfall og er plaget av det, er det ­viktig at du kontakter fastlegen, gynekolog eller en fysioterapeut som er spesialist på kvinners underliv og livmorfremfall, avslutter Helene Herlow.

Anbefaler operasjon

Jon Wegner Hausken er gynekolog og fertilitetspesialist ved Klinikk Hauksen. Han mener at vi i Norge foretar for få kirirgiske inngrep for å hjelpe kvinner med livmorfremfall.

– Jeg har operert veldig mange med dette, ofte daglig, da jeg jobbet som kirurg. Det er et veldig vanlig inngrep som vies for lite oppmerksomhet. Noen mener det er i grenseland til plastisk kirurgi, at man ikke skal operere noe i underlivet. Men mange har et veldig stort problem med fremfall, understreker han.

Hausken forteller at livmorfremfall er naturlig fordi en kroppsåpning innebærer en svekkelse. Når den er utsatt for press vil vevet etter hvert gi etter på grunn av mindre elastisitet.

MENER DET BØR UTFØRES MER KIRURGI: Jon Wegner Hausken, gynekolog og fertilitetspesialist ved Klinikk Hauksen
MENER DET BØR UTFØRES MER KIRURGI: Jon Wegner Hausken, gynekolog og fertilitetspesialist ved Klinikk Hauksen Foto: Privat

– Det er forholdsvis enkel kirurgi, og mange kvinner lider med denne tilstanden. Det er jo slik at de som ikke er veldig alvorlig rammet er lettest å hjelpe, og at jo verre casen er jo mer innviklet kan det være, men det er mulig å få hjelp. Jeg tror det er et stort problem at veldig mange ikke blir operert. Det burde prioriteres mer i helsevesenet, sier Hauksen.

Les også: Psykiater med klar tale:– Dette må du slutte med

Mange kan få det bedre

Selv om livmorfremfall også kan skje dersom man ikke har født, er risikoen større med fødsler, spesielt om man har født mange barn.

– Det har med trykk å gjøre. Men det er ikke nødvendig å skremme folk heller. Man kan fint føde fem barn og likevel ikke få fremfallsplager. Men mange barnefødsler gjør at man er mer i risikosonen, fordi vevet lettere vil gi etter for press. Tyngdekraften trekker, og det er ikke så lett å jobbe mot det.

Han forteller at flere eldre kvinner i 70-og 80-årene også opplever fremfall. Flere søker aldri hjelp fordi de ikke vil være til bry.

Han står fast ved at det gjøres for lite kirurgi.

– Det er ikke så mye annet som hjelper for å bli helt kvitt problemet. Man kan styrke muskulaturen med ulike øvelser, men det er ikke mulig å trene den opp igjen når du har fått skikkelig fremfall. Det hjelper ikke å trene og knipe hvis skaden først er der. Bekkenbunnstrening er mer for å forebygge. Man kan også legge inn silikonring, men det er kirurgi som er behandlingen, slår han fast.

En operasjon trenger ikke nødvendigvis å være omfattende og innebære et stort inngrep.

– Ethvert fremfall har sin metode. Det må tilpasses til den enkelte, sier legen.

– Men mange kvinner som opererer gjør det fordi voldsomme fødsler har endret utseende og opplevelse av underlivet. Dette er et stort kapittel som det ikke skrives nok om, at samfunnet forventer at man bare skal akseptere dette.

Han understreker at man ikke skal måtte leve med store plager det er mulig å få hjelp mot.

– Mange sier at nesten alle kvinner føder barn og dette må man tåle, dette må man leve med. At det er kroppshysteri å ta en operasjon. Men det er mange som kunne hatt god hjelp med forholdsvis enkel kirurgi, sier Hauksen.