fikk livet snudd opp ned
Katrine ba Peter om å finne seg en ny kjæreste etter sjokkbeskjeden
Katrine var i full gang med utdannelse og hadde akkurat funnet mannen i sitt liv da hun som 26-årig ble akutt syk. Sykdommen endret livet til henne og kjæresten Peter totalt.
Når Peter kommer hjem fra butikken, river han alltid et hull i pakken med kjøkkenruller eller toalettpapir. En omtenksom detalj som gjør livet lettere for kona Katrine.
Hun er spastisk lammet i venstre side og kan derfor ikke bruke venstre hånd. Synet hennes er også begrenset. En hjerneblødning i 2019 endret parets liv totalt.
– Peters støtte har betydd alt for meg, sier Katrine Kjær Mahler (31).
Allikevel ba hun ham om å gå fra henne da det gikk opp for henne at livet aldri ville bli det samme igjen.
Kunne funnet en annen
– Jeg ønsket bare det beste for Peter, og ville at han skulle kunne leve sitt eget liv, uten min bagasje. Vi var fortsatt unge, og han kunne fint funnet en ny kjæreste som han kunne stifte familie med. Jeg ville rett og slett ikke være en byrde for han. Drømmene mine var knust, men det skulle ikke ødelegge hans.
Men Peter dro ingen steder.
– Det var kanskje en fordel at vi ikke hadde kjent hverandre så lenge, for vi var fortsatt i nyforelskelsesfasen. Jeg innbilte meg også at jeg kunne føle på henne at hun innerst inne ikke mente det hun sa, smiler Peter.
Han forlot heller ikke Katrines side da hun ble innlagt på sykehuset. Sykepleierne oppdaget at han sov i en stol hver natt og fikk ham derfor medinnlagt – med diabetessykdommen hans som årsak.
Dermed fikk de to senger ved siden av hverandre, og Peter kunne være nær Katrine.
– Jeg er oppdratt til at man ikke vender ryggen til problemene, så for meg var det aldri et tema å dra, sier Peter.
En flekk på hjernen
Det danske paret Katrine og Peter møttes på datingappen Tinder for seks år siden, og Katrine så potensial i snekkeren allerede etter første date.
Tjuvstart på Black Friday-salget: Sjekk hvilke utrolige kupp du gjør nå" />
– Han hadde på seg en veldig stygg jakke, så jeg måtte be ham skifte før vi gikk ut. Det ble allikevel full klaff mellom oss, ler Katrine.
Ett år etter at de offisielt hadde blitt et par hadde Katrine invitert moren sin på middag, da hun helt uten forvarsel plutselig fikk voldsomme smerter i den ene siden av hodet.
Legenes antagelse lød først migrene og deretter svulst på hjernen siden skanningen viste en mørk flekk i hodet. Det skulle vise seg å være feil.
Mistet håpet
En ny skanning viste at flekken de så i Katrines hode var størknet blod, og at hun er født med noen ekstra blodkar i hjernen, som nå hadde sprukket. Den voldsomme smerten i hodet var hverken migrene eller svulst, men en hjerneblødning.
Katrine mistet en del av synet og ble delvis lammet. Det ble en lang vei mot tilfriskning og hun måtte gjennom et lengre treningsforløp for å få noe av førligheten tilbake.
Veien var lang og ting ble veldig svart for Katrine – hun fant ikke glede og mistet håpet om fremtiden. Da mørket senket seg for alvor fikk hun døgnovervåkning på psykiatrisk avdeling.
– Jeg fikk ikke engang lov til å gå alene på toalettet. De var redde for at jeg skulle ta mitt eget liv. Livet føltes virkelig svart, forteller hun.
Det viste seg at hennes depressive tilstand delvis skyldtes en kjemisk ubalanse i hjernens signalsubstanser som følge av hjerneblødningen, og etter 14 dager på den psykiatriske avdelingen var hun såpass frisk at hun ble overført til Hammel Nevrosenter.
Les også: (+) Jorunn forsto aldri hvorfor hun haltet og ikke kunne huske barndommen. Så fant hun en bunke brev i foreldrenes pengeskap
Livet er skjørt
Ett år etter hjerneblødningen var Katrine tilbake på sykepleiestudiet som hun var i full gang med da hun ble syk.
Hun hadde forsonet seg med at synet var begrenset og at hun aldri ville kunne kjøre bil igjen. Paret la planer for fremtiden og kjøpte et oppussingsobjekt av et hus. Fremtiden var lys.
– Jeg hadde kommet dit hvor jeg ikke ville ha vært hjerneblødning foruten, fordi den hadde beriket meg, og gitt meg en innsikt om livets skjøre sider. Tidligere tok jeg vare på syke og døende pasienter i jobben min uten å virkelig sette meg inn i disse menneskenes situasjon – nå hadde jeg en innsikt og annen forståelse, forteller Katrine.
For å minimere risikoen for en ny hjerneblødning gjennomgikk Katrine i 2021 en prosess med strålebehandling som skulle lukke blodkarene i hjernen hennes. Behandlingen var vellykket, men som følge av strålingen ble hun spastisk lammet på venstre side og måtte gjennom enda et nytt rehabiliteringsforløp. I dag kan hun gå, men venstre arm er lam.
– Jeg savner armen min og nå tenker jeg på den som en gammel venn jeg har gjort mange morsomme ting sammen med, sier Katrine.
Hun kom seg gjennom rehabiliteringen og ble etter hvert så stabil at hun kunne gjenoppta utdannelsen. Nå er Katrine ferdig, og selv om hun ikke kan jobbe som sykepleier, drømmer hun om å benytte utdannelsen sin til å undervise.
– Jeg er bare 30 år gammel og vil gjerne bruke evnene mine. Jeg er ikke bare hjerneskaden min; jeg er også sykepleier, fastslår hun.
Fingrene vekk
For Katrine er det viktig å ha et så normalt liv som mulig, og hun lar ikke utfordringene med kroppen stå i veien for de tingene hun faktisk klarer.
Hun lager mat på det midlertidige kjøkkenet i utestuen siden huset fortsatt pusses opp, vasker klær og blir irritert hvis Peter utfører noen av hennes oppgaver.
– Nå høres vi ut som et gammelt ektepar, men det er vi altså ikke, smiler Peter.
Paret giftet seg for noen år siden, og fordeler de hverdagslige oppgavene seg imellom – men uten å tenke seg om gjør Peter alle de små tingene som skal kunne underlette hverdagen for Katrine, slik som å åpne pakken med tørkerull eller kjøpe melk med skrukork.
Les også: Maria bærer på en tung historie: – Det følger store konsekvenser med å ha levd et liv som mitt
Kan ramme alle
Slagsykepleier og helsefaglig rådgiver i LHL, Marita Lysstad Bjerke, forteller at en hjerneblødning oppstår fordi en blodåre i hjernen sprekker, og blodet lekker ut i hjernevevet eller på hjernens overflate.
– Dette fører til at blodsirkulasjonen til området ødelegges. Blodet som strømmer ut i hjernevevet skader hjernecellene i området direkte. De vanligste årsakene til at hjerneblødninger oppstår er høyt blodtrykk, forteller hun, og forklarer videre:
– Hos unge mennesker er medfødte misdannelser i blodåresystemet i hjernen samt utposninger i blodåreveggen, som kalles aneurisme, mest vanlig. I tillegg vet vi at traumer, kreftsvulster og bruk av alkohol og rus øker risikoen for hjerneblødning.
10-15 prosent av de som får hjerneslag, rammes av hjerneblødning.
– Prognosen for å overleve en hjerneblødning er lavere enn for de med hjerneinfarkt, det vil si blodpropp i hjernen, og flere lever med mén etter en hjerneblødning. Prognosen avhenger av størrelsen på blødningen og beliggenheten av skaden. Prognosen er best hos unge mennesker og de uten andre helseplager, forteller Bjerke.
En hjerneblødning kan komme plutselig, og det gjelder å handle raskt. Symptomene kan være plutselig kraftig hodepine, anfall uten tidligere historie med anfall, svakhet i en arm eller et ben, kvalme eller oppkast, sløvhet, endringer i synet, prikking eller nummenhet.
Man kan også oppleve vansker med å snakke eller forstå tale, svelge, skrive og lese og tap av finmotorikk, koordinasjon og balanse. Enkelte får også en unormal smakssans, og man kan tape bevisstheten.
Hjerneslag rammer hvert år ca. 12.000 i alle aldre. 44 prosent er kvinner og 56 prosent er menn.
Denne saken ble første gang publisert 31/05 2024, og sist oppdatert 31/05 2024.
