GANESPALTE

Da Inger (10) fikk høre sin egen stemme, sluttet hun å snakke. Så skjedde det utrolige

Inger ble kjent som jenta med den rare stemmen. 12 år gammel fikk hun ny stemme. Da tok livet en ny retning.

Pluss ikon
<b>ANNERLEDES:</b> Hele oppveksten var Inger «jenta med den rare stemmen», hun alle stirret på når hun begynte å prate. 
ANNERLEDES: Hele oppveksten var Inger «jenta med den rare stemmen», hun alle stirret på når hun begynte å prate.  Foto: Privat
Først publisert Sist oppdatert

Hvert år blir det født over hundre barn med ganespalte og hareskår i Norge. Inger D. Karlsen (50) fra Forfjord i Vesterålen var en av dem. Det var ikke enkelt å være den lille jenta som alle stirret på når hun snakket.

Da Inger var to år gammel, ble det utført en ganeoperasjon ved Bodø sykehus.

Dessverre var den mislykket, og lille Inger fikk en veldig nasal stemme. Det skulle gå mange år før hun fikk muligheten til en ny operasjon.

Hun fant det slitsomt hver gang hun møtte nye barn, men åpnet ofte med følgende replikk: «Hei, jeg heter Inger og snakker litt rart fordi jeg har hatt en mislykket operasjon. Men vil du leke med meg?».

– Det føltes ofte sårt å være hun som skilte seg ut, sier Inger.

<b>MUSIKALSK:</b> Inger ble tidlig opptatt av musikk. Kanskje ikke rart at det ble lidenskapen hennes også i voksen alder. 
MUSIKALSK: Inger ble tidlig opptatt av musikk. Kanskje ikke rart at det ble lidenskapen hennes også i voksen alder.  Foto: Privat

Bror med ganespalte

Hennes eldre bror, som også var født med ganespalte, hadde blitt operert i Oslo noen år tidligere med godt resultat.

– Der hadde de et team med fagkunnskap og lang erfaring, men på 70-tallet ble reglene endret til at pasienter fra andre steder i Norge skulle henvises og opereres på sitt regionsykehus.

– På den tiden var det bare én kirurg som sto for slike operasjoner ved Bodø sykehus, og dessverre ikke et team som så på helheten, sier Inger.

Leppe-kjeve-gane-spalte er en misdannelse som forekommer hos ca. 2 av 1000 nyfødte barn. Tilstanden skaper problemer med amming, tannutvikling og ofte hyppige ørebetennelser. Defekten må som regel lukkes kirurgisk. Behandlingen tar sikte på å gi et kosmetisk godt resultat og å forhindre komplikasjoner som språk- og taleforstyrrelser. Behandlingen krever ofte tverrfaglig samarbeid mellom blant annet kjeve­kirurg, primærlege, plastikkirurg, tannlege og logoped.

Kilde: nhi.no

Se mer

I oppveksten gikk hun i spesialbarnehage på Sortland, der hun fikk timer med logo­ped. Senere, på barneskolen, fortsatte hun å gå jevnlig til logoped for å fortsette taletreningen. Men det virket ikke i det hele tatt, stemmen var fortsatt like nasal.

I barneårene reiste moren med henne på flere etterkontroller til kirurgen som opererte henne.

– Men han sa bare at jeg bare måtte øve mer for å bli bedre, han innrømmet aldri overfor mine foreldre at operasjonen var mislykket, sier Inger tankefullt.

Hun husker årene hos logoped som vanskelige, fordi hun øvde på noe hun ikke hadde forutsetninger for å mestre. Der hadde hun en ordliste, hun måtte pugge hvert ord. I tillegg til dette skulle hun ofte blåse på en blåseball.

– Dette gjorde jeg både i barnehagen og fortsatte med opp gjennom barneskolen, sier hun.

Les også: Kristine holdt fasaden oppe. Så raknet det

Ble stum

Da Inger var ti år, tok logopeden hennes opp stemmen på bånd og spilte den for henne slik at hun skulle få høre hvordan den hørtes ut.

– Jeg fikk rett og slett sjokk da jeg hørte den, fordi min indre stemme hørtes jo helt annerledes ut, sier Inger.

Hun syntes stemmen var så fæl at hun etter dette nesten sluttet å snakke. I to år, helt frem til hun fikk ny operasjon, forholdt den unge jenta seg nærmest stum overfor nye mennesker.

– Inni meg kjentes det som om jeg holdt på å eksplodere, jeg hadde så lyst å snakke, men jeg stoppet meg selv, forklarer Inger.

<b>STUM:</b> Da Inger hørte stemmen sin på bånd, syntes hun den var så fæl at hun forholdt seg taus i to år.
STUM: Da Inger hørte stemmen sin på bånd, syntes hun den var så fæl at hun forholdt seg taus i to år. Foto: Anne Elisabeth Næss

Faren sto opp for datteren

Ungjenta begynte å spørre foreldrene om hun ikke kunne få ny operasjon.

– Kommunelegen ville ikke henvise meg til ny utredning. Han mente det ble for dyrt å sende meg til Bodø, men faren min sa tydelig ifra og godtok ikke svaret, forteller Inger i dag.

«Dere sender altså gamle mennesker landet rundt, men en ung jente med livet foran seg vil du ikke hjelpe?», sa Ingers far.

Han ble mektig indignert på datterens vegne.

– Pappa var en myndig mann, han truet med at han skulle gå videre med dette, sier hun.

Heldigvis førte farens pågående holdning til at hun fikk hjelp.

– Jeg fikk komme til utredning hos en logoped som var tilknyttet spalteteamet ved Haukeland sykehus i Bergen, og utredningen der varte en hel måned, forklarer hun.

Han sørget for at hun fikk fremskyndet reoperasjonen ved plastisk-kirurgisk avdeling ved sykehuset, slik at den ble gjennomført før Inger skulle begynne på ungdomsskolen.

Les også: (+) Synnøve Finden og Pernille Holmen bodde sammen og delte seng. Så kom en evangelist på besøk

Trygt på skolen

– På den lille barneskolen var det trygt, og jeg ble godt ivaretatt av lærere og elever, men nå skulle jeg over på den mye større skolen, sier hun.

Både hun og familien var svært spente på forhånd. Ingen kunne gi garantier for at operasjonen ville bli vellykket.

Tolv år gammel ble hun endelig reoperert på Haukeland sykehus. Hun fikk en helt ny stemme.

– Ja, jeg reiste dit med den rare stemmen og fikk en helt ny stemme, det var en veldig spesiell opplevelse, erindrer Inger.

– Senere fikk jeg høre at operasjonen på den tiden var den mest vellykkede reoperasjonen i landet innenfor sitt felt, sier hun.

Inger ønsker å formidle sin historie fordi den handler om at det heldigvis gikk bra til slutt.

– Det er viktig for alle å få den medisinske hjelpen man har krav på, sier hun.

<b>SANGER:</b> Inger har drevet med musikk i 30 år. Her på generalprøven før en konsert i Oslo sammen med Erik Strandberg på bass og Øyvind Svendsen på orgel.
SANGER: Inger har drevet med musikk i 30 år. Her på generalprøven før en konsert i Oslo sammen med Erik Strandberg på bass og Øyvind Svendsen på orgel. Foto: Anne Elisabeth Næss

Foredrag

Etter den vellykkede operasjonen kunne hun endelig synge. Hun hørte mye på radio og tok opp musikk hun likte, sanger hun etterpå kunne høre på nytt og øve på å synge.

Spesielt hørte hun på mye Ricky Lee Jones, Ella Fitzgerald og Billie Holiday, sangere som fortsatt er blant hennes fremste inspirasjonskilder.

For etter hvert fikk Inger muligheten til å synge og arbeide med ulike musikere både i Bergamo i Italia,
København i Danmark, Trondheim, Oslo og Vesterålen. For noen år siden ga hun ut CD-en Forventning, der hun spilte inn coverversjoner av kjente, klassiske jazz-, pop- og visesanger.

Og da hun rundet 50 år i fjor høst, valgte hun å markere dagen på en spesiell måte. Hun inviterte venner, familie og bekjente til foredraget Stemmen min, som hun hadde arbeidet frem over en periode.

– Jeg fikk strålende tilbakemeldinger, og i fremtiden har jeg lyst til å holde flere foredrag, både for fagfolk og ungdom. Jeg vil dele historien min for å hjelpe andre, sier Inger.

Hun syntes det ble en fin markering i anledning dagen. Etter foredraget holdt hun konsert med fire musikere som hun siden 1990-tallet i ulike sammenhenger har arbeidet med.

– Musikervennene mine kom reisende fra Finland, Italia og Norge, sier hun.

Les også: Anne-Kat. Hærland: – Dere skjønner ikke hvor lite jeg ser

Mirakel

Foredraget til Inger handler om å være født med et handikap, hvordan det var å være annerledes og hvordan livet forandret seg totalt og til det bedre etter den vellykkede operasjonen.

– Dette var som et mirakel for både meg og familien min, sier Inger, som endelig slapp å forklare hvorfor stemmen hennes hørtes rar ut.

For selv om hun hadde lært seg å leve med handikappet, hadde hun alltid båret på drømmen om å synge og opptre.

Inger bodde på 90-tallet i København, der hun tok teaterutdannelse. Etter dette har hun jobbet med teater, TV og reklamefilmer. I over 30 år har hun gjort konserter og holdt på med musikk.

– Det har vært nødvendig å ha et annet arbeid som kan dekke regninger og lån, derfor har min «dayjob» vært innen helsesektor og skolevesen i alle år. Det er givende å gjøre noe meningsfylt for mine medmennesker. Men jeg vil fortsette å synge, holde konserter, ta skuespilleroppdrag og holde foredrag.

– Jeg fikk stemmen min i gave som 12-åring og vil gjerne bruke den til formidling resten av livet, sier hun entusiastisk.