Yago fikk hjerneslag
Familiefaren falt om etter joggetur. Nå må han lære seg livet på nytt
Hadde det ikke vært for Eva (23), ville faren sannsynligvis ha dødd for seks år siden. De første tre månedene kommuniserte han kun med små tegninger, men i dag har ordene kommet tilbake.
«Pappa, jeg elsker deg masse. Hvis du kunne sagt noe, ville du sagt at du elsker meg også.»
Dette skrev Eva i dagboken sin 1. november 2019. Samme dag fikk faren, Yago (50) blodpropp i hjernen. Da han våknet etter operasjonen, klarte han ikke å kommunisere med familien.
Blodproppen hadde fratatt ham evnen til å snakke, lese og skrive, en tilstand som kalles afasi.
– Jeg var lettet over at faren min overlevde, men jeg var redd for at han hadde endret personlighet, minnes 23 år gamle Eva Elvira Bundgaard-Raundal.
– Det var tungt å sørge; det var som om jeg hadde mistet ham mens han levde. Noen ganger lurte jeg på om det ville vært lettere om han hadde dødd.
Som en full person
Eva og Yago sitter i familiens kjøkken i villaen utenfor Aarhus i Danmark med utsikt over hagen og noen hundre meter til innsjøen Brabrand sø.
Det var nettopp der Yago jogget da synet plutselig ble sløret. Men han tilskrev det snøværet. Vel hjemme følte han seg uvel og la seg. En time senere gikk Eva, som da bodde hjemme, inn for å se ham.
Yago så uskarpt, og Eva klarte ikke å få kontakt med ham.
– Han var som en veldig beruset person, og jeg skjønte at det var skikkelig alvorlig, sier Eva.
Yago falt om, men Eva fikk buksert ham tilbake i sengen. Hun ringte nødnummeret, og like etter kom en ambulanse.
– Han mistet bevisstheten, og jeg var redd for at han holdt på å dø, erindrer Eva.
Og sannsynligvis ville Yago ha dødd hvis hun ikke hadde handlet så raskt. En skanning viste at han hadde en blodpropp i hjernen. Han ble operert samme dag.
Familien, som også inkluderer kona Marianne og sønnene Anton og Jens, var lettet. Men det ble raskt klart at livet hadde forandret seg for alltid.
Kommuniserte med tegninger
Yago elsker Shakespeare, har studert språkfilosofi og snakket flytende spansk, ettersom moren hans er spansk.
Før blodproppen var han rektor ved en videregående skole i Aarhus. Men i tre måneder etter blodproppen kunne han bare kommunisere med små rebuslignende tegninger.
Etter tre dager på Aarhus Universitetssykehus ble Yago overført til Hammel Neurocenter for hjerneskadede pasienter. Han viser oss heftet med rebustegninger fra innleggelsen. Ett av dem forklarer hvordan man flytter et staudebed i hagen, på et annet har han tegnet en gravid kvinne for å spørre kona, som er jordmor, når hun får fri fra jobb.
– Det var utrolig mye vi forsto fordi vi er familie og kjenner hverandre så godt, sier Eva.
Rotte, kaffe og appelsin
Yago jobbet imidlertid intensivt for å få tilbake språket sitt. Hans første ord var «rotte», da han ville forklare at det var rotter i komposthaugen. Så fulgte «appelsin» og «kaffe».
– Jeg kunne si substantiv, men ikke verb. Jeg kunne si kaffe, men ikke at jeg ville ha en kopp kaffe. Det var forferdelig, for det var da det gikk opp for meg hvor ille det var, sier 50 år gamle Yago Bundgaard.
Først var det fremgang, men da Yago ble skrevet ut etter tre måneder, var det klart at tilstanden hans ikke kom til å bli mye bedre.
– I starten forholdt vi bare til én dag av gangen. Det var mye håp fordi det gikk fremover, og vi håpet at han skulle bli helt frisk. Men etter hvert som håpet forsvant, ble det vanskeligere å stå i det, husker Eva.
Les også: (+) Øyeblikket kom som lyn fra klar himmel. Fra den dagen ble ingenting som før
Kjærlig sykkelreparasjon
Hun bekymret seg for fremtiden. Kunne hun fullføre videregående uten faren å sparre med? Ville foreldrene hennes skilles? Frykten hennes var imidlertid ubegrunnet.
Hun besto eksamenen og studerer for tiden politikk og økonomi. Og begge foreldrenes navn står fortsatt på postkassen.
– Vi elsker hverandre og har flyttet nærmere hverandre, men vi har også blitt skjøre, påpeker Eva.
Hun gikk til psykolog, men fikk mest ut av å skrive dagbok og snakke med vennene sine. Selv om faren ikke kunne snakke med henne på lenge, følte hun likevel at han var der.
– Jeg tvilte aldri på at han var der, men jeg var litt redd for å fortelle ham hvordan jeg hadde det. For jeg var redd for hvordan han ville reagere, sier Eva.
Det Yago ikke kunne uttrykke med ord, kunne han vise i handlinger. Da Eva ble vegetarianer, laget han vegetarretter til henne hver dag.
– Nå henter han meg også og fikser sykkelen min, det gjorde han ikke før, ler hun.
Leter etter det spanske
Det gikk et år før Yago igjen hadde et såkalt funksjonelt språk. Han snakker fortsatt sakte, leter av og til etter ordene og lager omvendte formuleringer, som når utlendinger snakker et språk som er nytt for dem. Men han snakker, og det er det viktigste.
– Du tok kontroll over situasjonen din og gikk akademisk til verks. For du visste at du bare kunne bli bedre til å snakke av å øve, oppsummerer Eva.
Yagos spansk har imidlertid ikke kommet tilbake i samme grad som dansk. Han kan lese overskrifter og skrive «SMS-språk», som han sier.
Han er i dag førtidspensjonist og har engasjert seg i foreningen «Hjernesagen» og en tilsvarende europeisk pasientforening. Yago og Eva har også medvirket i DR-dokumentaren «Min ødelagte hjerne», som kan ses på dr.dk.
Han har fortsatt mange planer for livet, som for eksempel å flytte til Madrid et år sammen med Marianne i håp om at de spanske ordene kommer tilbake.
– Jeg er ikke bitter for at det var jeg som fikk blodpropp, men jeg er takknemlig for at Eva reagerte så raskt, sier han og smiler til datteren.
– Du har reddet livet mitt.
Dyster grunntone
– Ja, men det er litt vanskelig for meg fordi rollene er byttet om. Jeg burde ikke havne i en situasjon hvor jeg må redde livet til faren min. Nå har heldigvis rollene endret seg igjen, sier Eva, som fortsatt er preget av opplevelsen.
– Sjokket sitter i kroppen. Vi har blitt litt skjøre. Jeg svarer alltid på telefonen. Og hvis mamma er 20 minutter forsinket, ringer jeg fire ganger, innrømmer hun, og merker også at hun har et annet syn på livet enn jevnaldrende.
– Jeg er blitt klar over hva livet også inneholder; det har fått en mer dyster grunntone, sier Eva.
Men faren sin har hun fortsatt, og det er det viktigste.
Rask behandling er avgjørende
Hjerneslag er samlebetegnelsen for blodpropper i hjernen og hjerneblødning, som rammer 10 000–11 000 nordmenn hvert år. Det er den hyppigste årsaken til funksjonshemning hos voksne, og rask behandling er avgjørende, fordi du mister omtrent 2 millioner hjerneceller per minutt.
I Norge får hele fire mennesker i timen en form for hjerneslag, alt fra et lite drypp til hjerneslag med dødelig utgang.
Man kan få mange senskader, inkludert afasi, slik som Yago opplevde.
– En tredjedel av de rammede utvikler afasi, altså redusert evne til å bruke språk ved å snakke, lese, skrive og forstå tale, forteller leder for Landsforeningen for slagrammede, Roger Amundsen.
Han legger til at han kjenner til en norskfødt person som snakket flytende norsk, engelsk og fransk, men etter hjerneslaget forsto han plutselig ikke lenger sitt eget morsmål, og logopeden måtte snakke med ham på engelsk.
Symptomer på hjerneslag
Tegn på hjerneslag er ensidig lammelse i ansiktet, taleforstyrrelser, koordinasjons- og balanseproblemer, hodepine, synsforstyrrelser og svimmelhet. Man kan ikke strekke armen, snakke eller smile.
Amundsen forteller at vi mennesker til vanlig bare bruker halvparten av hjernecellene våre. Når man får blodpropp i hjernen, dør noen av disse hjernecellene, og de dør raskt.
– Jo lenger man er uten god nok tilførsel av blod til hjernen, jo mer skade kan man få. Derfor er det veldig viktig å komme raskt til sykehus.
Man kan blant annet merke et hjerneslag ved at man blir nummen i fingertuppene, skjev i munnen, og at man prater om om man er full. I tillegg kan man få veldig vondt i hodet.
Amundsen mener vi mennesker må tenke mer på å holde hjernen frisk, ikke bare kroppen.
– I tillegg til at det er arvelig, bidrar stresset i samfunnet til at hjernen blir sliten. Vi tenker på beina våre, armene våre og kroppen. Man skal være slank og sprek, men ingen tenker noe spesielt på hjernen, som tross alt styrer alt vi gjør og sender signaler om alt som skal skje, sier han, og fortsetter:
– Hvis bilen fusker litt er den på verksted dagen etter, men hvis vi har litt vondt i hodet over tid går vi ikke til lege. Det gjelder andre ting også. Kvinner med brystkreft og menn med prostatakreft kommer ofte for sent til legen. Men vi er aller dårligst til å ta hensyn til hjernen, mener han.
Da han selv fikk hjerneslag første gang for tjue år siden kunne kan ikke gå eller prate på ni måneder. Nå kan man ikke høre eller se at han har hatt slag.
– Jeg har trent det opp igjen. Jeg har noen mén som bare jeg merker, som blant annet spasmer, at jeg blir veldig sliten og at jeg kan bli nummen i fingertuppene, men jeg har et helt greit liv. De hjernecellene som tidligere ikke var i bruk har nå tatt over oppgavene til de som var skada.
Han understreker viktigheten av moderat trening og godt kosthold for å holde hjernen frisk.
– For feit mat er ikke bra for hjernen, men det er heller ikke overtrening.
Dersom du mistenker at noen har hjerneslag må du ringe 113 umiddelbart.
