Leserne forteller
Da Helge slapp bomben, fikk jeg en kraftig psykisk reaksjon. Først da helsesøster ringte om min datter, forsto jeg konsekvensene
Sviket til min mann Helge kom som et enormt sjokk. Men det rettferdiggjør ikke hvordan jeg i selvmedlidenhet påvirket min egen datter på svært negativt vis. Heldigvis klarte jeg å ta grep i tide.
Det var helt i begynnelsen av skoleåret, og Susanne hadde akkurat begynt i ny klasse på ungdomsskolen.
Jeg hadde merket at hun var blitt litt stille og innesluttet etter starten på det nye skoleåret, men jeg hadde nok med mine egne sårede følelser etter en tøff skilsmisse, og jeg spurte aldri Susanne hvorfor hun hadde forandret seg.
Men nå som helsesøster hadde ringt og snakket med meg, måtte jeg bare innse sannheten. Susanne ble mobbet av klassekameratene, og vekten var blitt et alvorlig problem for henne.
Jeg begynte å tenke over hvordan jeg selv levde. Som ung var jeg i stand til å kontrollere vekten min ganske godt. Jeg var aldri sylslank, men heller ikke direkte tykk.
Det var aldri noen som ertet eller mobbet meg, og når det gjaldt gutter, virket det faktisk som om de foretrakk min lubne frodighet fremfor de andre pikenes spede, slanke kropper.
Det gjaldt også Helge, som ble min ektemann. Han snakket ofte om hvor høyt han elsket mine kvinnelige former, og derfor tenkte jeg stadig mindre på hva jeg stappet i meg.
Da jeg gikk gravid med Susanne, føltes det som om alt var tillatt, og siden Helge tilsynelatende bare elsket meg mer jo større jeg ble, var jeg trygg på meg selv og kroppen min.
Så kom sjokket. Da Susanne var åtte år gammel, kom Helge plutselig hjem en dag og sa at han ville skilles. Jeg forsto ingenting. Jeg hadde jo aldri merket noen endring i hans væremåte overfor meg. Hva hadde skjedd?
Helge fortalte motvillig at han hadde truffet en annen kvinne. Ikke bare det – han hadde hatt et forhold til henne i over et år!
For meg var det akkurat det som var verst, at han hadde skjult sannheten for meg så lenge. Vi hadde levd – og elsket med hverandre – akkurat som vanlig, og hele tiden hadde han truffet denne andre kvinnen bak min rygg.
Les også (+): Jeg kommer aldri til å fortelle barna mine denne historien
Overvektig
Jeg hadde aldri tidligere satt kropp og utseende i forbindelse med noe tilbakeslag i livet. Men da jeg fikk se Helges nye kvinne og så hvor slank og vakker hun var, fikk jeg straks for meg at det var den store kroppen min som Helge var blitt lei av.
Men i stedet for å slanke meg, begynte jeg å trøstespise. Det var jo ingen grunn til å gå på diett og bli kvitt kiloene nå som mannen min hadde forlatt meg. Jeg tenkte aldri på at min datter selvfølgelig ville bli påvirket av mine usunne, destruktive matvaner.
Samtidig som jeg selv spiste mye og usunn mat, ble også Susanne stadig rundere i kroppen. Til å begynne med var det ingen fare, hun var bare litt lubben.
Men med tiden ble hun stadig tykkere, og nå som hun var 14 år gammel, var hun såpass overvektig at hun skilte seg ut blant jevnaldrende.
Likevel hadde jeg lukket øynene for det. Jeg visste naturligvis at det var galt å sitte og spise godteri og chips flere kvelder i uken, og var klar over at vi burde få i oss mye mer av grønnsaker og salater. Men jeg klarte ikke å stoppe meg selv.
Og da helsesøster hadde ringt og gitt beskjed om Susannes problemer på skolen, ble jeg lei meg. Jeg hadde også en fryktelig skyldfølelse. Det var jo min feil og ingen annens at Susanne var blitt så overvektig.
Jeg kom til å tenke på at Helge hadde kommentert vekten hennes ved flere anledninger, men jeg hadde ikke hørt på ham.
Han hadde jo sviktet oss begge – hva visste vel han. Han hadde ikke noe med å bry seg, så lenge han hadde gått rett fra mine armer til en annen kvinne!
Men nå innså jeg at jeg hadde handlet galt. Helge hadde riktignok såret meg dypt, men han hadde alltid vært en god far for Susanne.
Plutselig forsto jeg det jeg tidligere ikke hadde villet innse, at han bare hadde hatt Susannes beste i tankene når han påpekte hvor tykk hun var blitt.
Da Susanne kom hjem fra skolen den dagen, var hun veldig nedfor. Hun var bare 1,60 høy og veide nesten 80 kilo, og helsesøster hadde fortalt henne at det var altfor mye.
Susanne hadde fått med seg en diettliste, men jeg visste at det ikke var nok. Jeg måtte også bidra i prosessen og hjelpe både min datter og meg selv til en bedre og sunnere livsstil.
I begynnelsen savnet jeg virkelig alle de fete sausene, sjokoladekakene og godteriet, og det samme gjorde Susanne.
Vi hadde lagt oss til den vanen å spise iskrem til dessert hver dag, men nå ble isen byttet ut med frukt eller bær. Også chipsen vi pleide å kose oss med foran fjernsynet om kvelden, ble erstattet med frukt.
Vi satte dessuten i gang med å trene. Til å begynne med tok vi bare noen spaserturer i rolig tempo, etter hvert ble det både jogging og spinningtimer. Og etter hvert som vår nye livsstil ga resultater, ble samvittighetskvalene mine mindre.
Jeg hadde jo ikke lært Susanne dårlige matvaner med vilje, sa jeg til meg selv. Jeg hadde vært tankeløs, men ikke ondskapsfull, og nå var vi i ferd med å snu hele situasjonen til det bedre.
Den dagen Susanne hadde gått ned de første fem kiloene, feiret vi fremgangen med kinobesøk og shopping.
Jeg hadde lagt til side noen penger slik at Susanne kunne få seg et par nye jeans og en bluse, og vi var lykkelige begge to mens vi gikk rundt i butikkene og plukket ut klær hun kunne prøve. Og Susanne jublet da hun oppdaget at hun faktisk hadde gått ned en hel klesstørrelse!
Det var mens vi befant oss i en av klesforretningene at jeg kastet et blikk på mitt eget speilbilde og så at jeg også hadde gått ned ganske mange kilo.
Frem til da hadde jeg ikke brydd meg om å veie meg slik som Susanne gjorde, for jeg hadde jo egentlig bare slanket meg for hennes skyld. Men nå fikk jeg blod på tann, og ble enda mer engasjert i hvor mange kilo som forsvant fra kroppen min. Susanne og jeg satte opp det ene delmålet etter det andre og ble stadig slankere og sprekere.
Susanne fikk det også mye bedre på skolen. Det var ikke lenger noen som mobbet henne for utseendet, og hun fikk nye venner.
Les også (+): Jeg stolte på ham. Det var et sjokk å oppdage hva han hadde gjort bak min rygg
Vektreduksjon
Som voksen er det lett å si at det ytre ikke spiller noen rolle, men når man er tenåring, er det andre regler som gjelder. Nå kunne Susanne til og med være i godt humør når hun skulle ha svømming og vise seg i badedrakt foran klassen sin!
For min egen del fikk jeg det bedre i forholdet til Helge. Vi hadde egentlig aldri vært ordentlig uvenner, men forholdet mellom oss hadde heller ikke vært spesielt hjertelig etter skilsmissen.
Nå kjente jeg at bitterheten var i ferd med å avta, og iblant kunne Helge og jeg til og med ha lange, vennskapelige samtaler i telefonen.
Av og til snakket vi om Susannes vektreduksjon, og Helge skrøt av vår innsats for å få en sunnere livsstil.
Han nevnte aldri at han hadde forsøkt å advare meg om at Susanne var i ferd med å bli overvektig, men jeg tenkte ofte på det. Jeg hadde vært svært urettferdig mot ham når jeg ikke tok ham på alvor.
Til slutt tok jeg det opp med Helge, og forklarte at jeg hadde vært styrt av min egen bitterhet. Jeg hadde vært så såret og skuffet etter skilsmissen at jeg ganske enkelt ikke klarte å ta til meg hans argumenter på en voksen måte.
Helge var svært forståelsesfull, og bebreidet meg ikke med et ord. Jeg tror det var det som fikk min siste rest av bitterhet til å forsvinne.
Jeg innså dessuten at Helge ikke hadde forlatt meg fordi jeg var overvektig, eller fordi hans nye kjæreste var slankere og penere enn meg.
Han hadde ganske enkelt sluttet å elske meg, og det var hverken hans eller min skyld. Det er sånt som skjer, ingen kan diktere sine følelser.
Nå som Susanne snart skal begynne i 10. klasse, er hun blitt kvitt alle de overflødige kiloene, og hun er en glad, passe slank og selvsikker jente som gleder seg til et nytt skoleår. Selv håper jeg at jeg skal klare å gå ned enda ti kilo.
Jeg blir nok aldri superslank og har heller ikke noe ønske om å bli det, men jeg vil gjerne komme ned i en trivselsvekt som er bra for kroppen og helsen. Kondisjonen er mye bedre, jeg føler meg faktisk mange år yngre enn det jeg gjorde for bare et år siden.
Og hvem vet – nå som jeg kan bruke energi på andre ting enn selvdestruktiv overspising, finner jeg kanskje kjærligheten på nytt en vakker dag …
Artikkelen ble opprinnelig publisert på sidene «Leserne forteller» i Hjemmet. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
