mamma fikk kreft
Da mamma Linda ble alvorlig syk, var ikke Fredrik i tvil om hva han skulle gjøre:
– Menn skal liksom ikke vise svakhet
Da Linda fikk brystkreft, opplevde hun enorm støtte fra familien. For sønnen Fredrik handler det om å være der for mutter'n i en tøff tid.
Linda Tobiassen Syversen (52) og sønnen Fredrik Syversen (22) har et mor-sønn forhold litt utenom det vanlige. I alle fall er det ekstra tett.
De to tilbringer mye tid sammen og snakker om alt mellom himmel og jord. Har Fredrik det vanskelig, er mamma den første han ringer.
– Når jeg sammenligner med andre på min alder, er vi nærmere enn de fleste. Alle kompisene sier i alle fall jeg er «klin gæren» som sier så mye til mutter'n, ler han.
– Ja, og begge gutta kan være åpen med meg, fordi jeg tåler det, nikker Linda, og refererer til sin andre sønn Ludvik, som hun også har et godt forhold til.
– I tillegg handler det om at jeg ikke klarer å lyve for mutter’n, innrømmer Fredrik, og sender moren et lurt smil.
De to har tatt turen til vakre Losby Gods, ikke langt fra familiehjemmet i Lørenskog, for å snakke om sin relasjon, og om det siste året som på flere måter har vært svært tøft.
Åpen dialog
De to har hatt et spesielt bånd helt siden Fredrik var liten, men dialogen ble mer åpen da Fredrik ble rundt 14 til 15 år.
– Vi har ikke noen hemmeligheter for hverandre. Det er som regel bedre å fortelle ting, og heller hjelpe hverandre med problemene, sier han.
Linda nikker. Det siste året har støtten hun har fått fra sønnene betydd ekstra mye. I mai 2024 oppdaget 52-åringen en kul i høyre bryst. Hun sto i dusjen på hytta da hun tilfeldigvis kjente kulen. Hun tenkte det verste med en gang, og at den måtte sjekkes ut.
Etter diverse undersøkelser på sykehuset, fikk hun bekreftet det hun fryktet. Hun hadde ondartet brystkreft. Linda måtte opereres, og etter dette ventet fire runder med cellegift, før 15 strålebehandlinger. I tillegg må hun ta medisiner i fem år fremover.
– De to første behandlingene var helt grusomme. Etter første kur ble jeg innlagt i to døgn med sterke smerter. Uken etter kuren var jeg så kvalm at jeg knapt orket å prate. Etter runde tre følte jeg meg bedre, og nå har jeg fått medisiner mot bivirkningene. Runde fire ble dessverre som første runde, med ny innleggelse. Det var tøft, sier hun.
Les også: Som tenåring turte ikke Laila å gå på skolen lenger. Ingen skjønte hva som var galt
Valgte åpenhet
Linda valgte å være åpen om kreftsykdommen, og har fortalt om den tøffe tiden både til venner og kolleger. Ikke minst har hun fått mye støtte fra mannen Terje og de to sønnene.
Ludvik, som har flyttet hjemmefra og som bor på en annen kant av landet, har ringt og sendt meldinger. Det har nok ikke vært så lett for han å være så langt borte fra mammaen sin.
– Jeg har alltid vært en åpen person. For meg hjelper det masse å fortelle hvordan jeg har det. Jeg er så heldig og har så utrolig mange gode mennesker i livet mitt. Jeg har slitt med angst og depresjon i rundt 13 år, og det har jeg også alltid snakket høyt om. Jeg skammer meg ikke for slike ting, forteller hun.
Familien er sterkt knyttet sammen, og de står sammen når livet er utfordrende.
– Jeg er lykkelig gift med Terje, som er sterk som en påle. Han er min trygghet i livet, forteller hun.
Tøft da moren ble syk
For Fredrik var det tøft da moren fikk kreftdiagnosen.
– Det var veldig sårt og skummelt for meg. Det er veldig kjipt å se en du er så glad i, ha det så vondt. Mamma, og jeg har alltid hatt veldig god og åpen dialog om alt, og for min del så har det vært helt avgjørende å snakke med henne om dette. I perioder har jeg vært veldig lei meg, og ikke minst bekymret for henne.
Kreftsykdommen har ført dem enda tettere sammen som familie, og de setter stor pris på hverandre og støtten de får av hverandre.
– Det har egentlig ikke forandret måten vi snakker sammen på, siden vi er så åpne fra før. Men vi har vært veldig klare på at det kom til å bli en tøff periode, og det har det absolutt vært. Jeg har forsøkt så godt jeg har kunnet og glede meg over de små tingene her i livet, og synes jeg har klart meg bra så langt, sier Linda.
Hun innrømmer at det selvfølgelig har vært noen skikkelig tøffe dager innimellom, men forteller at hun har en innholdsrik verktøykasse fra alle årene med depresjon. Det har hjulpet henne til å takle kreftsykdommen.
– Jeg bruker faste medisiner for å få det bedre, også snakker jeg mye med Terje og gutta. Jeg har også et godt nettverk med mange gode venninner rundt meg, og til sammen har dette vært nok for meg, forteller hun.
Les også: (+) Uten forvarsel blir Mette rammet av den sjeldne og smertefulle sykdommen. Til slutt må hun ta et tøft valg
Vil være støttespiller
Fredrik er profesjonell håndballspiller og spiller for Haslum HK. Men nå om dagen er han sykmeldt fra håndballen for å være mer hjemme sammen med Linda.
– Jeg vil hjelpe til der det trengs og ønsker å være en støttespiller. Jeg skal ikke legge skjul på at dette har vært tøft mentalt for meg. Mamma er favorittdama mi i hele verden, så det er klart at når hun har det tøft og vondt, blir det sårt for meg også, sier han.
For Fredrik kom alt annet i andre rekke da Linda ble alvorlig syk, også håndballen.
– Målet mitt er at vi skal komme oss gjennom denne kjipe perioden, så får vi se hva som skjer etter det. Men håndballen ble plutselig veldig lite viktig etter at mamma ble syk. Familien kommer alltid først, enkelt og greit. Å være støttende er en selvfølge for meg, og jeg vet at mamma hadde gjort akkurat det samme om det var meg som ble rammet, og ikke henne, sier han.
En aktiv gutt
Linda hadde selv et nært forhold til sin mor, og derfor føles det riktig for henne å ha et lignende forhold til sine barn. Hun tenker at det gjør dem til bedre mennesker.
Som barn var Fredrik en aktiv gutt. Han var alltid «høyt og lavt», ifølge moren.
– Han hadde mye energi, og han ble tidlig opptatt av håndball. Det er jo morsomt at han ble så god at han nå tjener penger på det.
Fredrik nikker. Han er glad for å kunne holde på med hobbyen sin.
– Jeg har jo gått glipp av litt ungdomstid, men det er det verdt. Idrett er jo altoppslukende, og jeg bruker tiden på å trene, spise riktig og nok, og ikke minst restituere.
Foreldrene har stilt opp med kjøring i alle år. Begge sønnene spilte aktivt, og prøvde seg i ulike klubber. De fulgte opp tett, var på all kamper. Det er noe Fredrik og Ludvik setter pris på, også i dag.
– Jeg hadde ikke vært der jeg er i dag om det ikke hadde vært for at foreldrene mine hadde vært så ivrige, sier Fredrik.
Les også: Merethe bar på en vond hemmelighet: – Var sikker på at jeg skulle bli avslørt
Takker foreldrene
Han er takknemlig for foreldrenes innsats, og mener de har mye av æren for suksessen.
Nå håper de to på det beste for kreftbehandlingen fremover, og at Linda blir helt frisk. Når formen er dårlig, er det fint å ha støtte hos de nærmeste.
– Denne helgen var for eksempel Fredrik og jeg alene hjemme, og da var det veldig fint at han valgte å være hjemme sammen med meg fordi jeg var sliten og lei meg.
For Fredrik faller alt dette seg helt naturlig.
– Menn skal liksom ikke vise svakhet, men jeg liker å være ærlig om hvordan jeg det. Derfor er det også fint å snakke med mutter'n.
– Og hvis Fredrik har problemer med jenter eller er lei seg for noe som har skjedd på håndballen, blir jo jeg lei meg også. Vi er veldig like, mentalt sett. Vi er begge følelsesmennesker, som passer på at andre har det bra. Derfor blir vi også påvirket når andre ikke har det bra.
