Veien tilbake
I år fikk Stina (42) endelig telefonen hun hadde ventet på
I mange år handlet livet bare om å overleve. Endelig kan Stina se fremover.
Det var på ungdomsskolen Stina Nordine (42) fra Steigen fikk vite at noe var galt med nyrene hennes.
En helsekontroll i åttende klasse avdekket at hun hadde blod og proteiner i urinen. Hun ble sendt til sykehuset, og det ble tatt biopsi.
Det viste seg at hun hadde glomerulonefritt, en kronisk autoimmun sykdom som førte til betennelse i nyrene.
Sykdommen kom til å forverre seg de neste årene, og hun fikk beskjed om at hun en gang i fremtiden måtte gjennomgå dialyse og få utført en nyretransplantasjon.
– Det gikk bra i mange år, men etter hvert begynte jeg å føle meg dårlig. I starten fornektet jeg det fordi jeg var redd for hva som skulle komme til å skje. Jeg hadde jo ikke peiling på hva jeg skulle gjennom, og jeg var redd for at kroppen min ville svikte totalt, forteller Stina.
Trodde hun skulle dø
Da Stina var 28 år, startet hun med dialysebehandling – en metode for å rense avfallsstoffer og overflødig væske fra blodet når nyrene ikke fungerer.
Underveis hadde det blitt jaktet på en donor, og hele den nærmeste familien ble sjekket for om de var mulige kandidater. Da Stina var 30 år, fikk hun en nyre av tanten sin.
– Det var helt fantastisk. Da hun fikk beskjed om at livet mitt hang i en tynn tråd, og hun fikk vite at hun var en god match, sa hun ja.
Dessverre fungerte tantens nyre bare i syv år. Etter kronisk avstøtning måtte hun tilbake i dialyse høsten 2019.
Høsten 2022 fikk hun nok en gang en hyggelig telefon. Rikshospitalet hadde fått inn en nyre som kunne brukes. Det var lykke, men Stina fikk blodpropp rett etter operasjonen, og nyren måtte tas ut igjen.
– Da jeg måtte operere ut nyren, tenkte jeg at «nå dør jeg, dette blir for tøft». Så jeg var rimelig paff da jeg våknet opp igjen, ler hun.
Etter nedturen med mislykket transplantasjon, brukte Stina lang tid på å komme seg, både fysisk og psykisk. Det var ingen annen løsning enn å fortsette i dialyse, dessverre.
Organdonasjon er sammen med blodgivning et av få områder i helsevesenet der man er helt avhengig av at befolkningen trår til.
I dag står over 600 pasienter på venteliste for et nytt, livreddende organ. For dem er det få eller ingen andre behandlingsalternativer.
Det er enkelt å si ja til organdonasjon. Informer nærmeste pårørende om ditt standpunkt og fyll gjerne ut Donorkort på helsenorge.no. Kortet finnes også som app eller i papirformat.
Husk at du aldri er for gammel eller syk til å si ja. Man trenger ikke selv vurdere om man egner seg som organdonor. Den jobben tar legene hvis donasjon blir aktuelt etter din død.
Kilde: Stiftelsen Organdonasjon
Les også: Et tilfeldig møte med en lærer på barnas skole, ga Lisa-Maria svaret på hva som feilte henne.
Seiltur
Midt i all denne dramatikken har Stina syklet Norge på langsmed dialyse i bobil, en tur som tok tre måneder.
Hun har gått Norge på tvers på ski, gått Reistadløpet på 34 km og Syltrianglet rundt, alt for å ha fokus på organdonasjon.
I 2023 bestemte hun seg for å seile fra Bergen til Bodø – med dialysemaskinen på slep. Hun trengte både seilbåt og skipper til denne ekspedisjonen, og det var slik hun møtte kaptein Fridtjov Bergmann (61) fra Bergen.
– Jeg fikk høre om en sprek dame som hadde syklet Norge på langs. Jeg visste ingenting om nyrepasienter og dialyse, men da jeg leste meg opp, tenkte jeg at en slik seiltur umulig kunne la seg gjøre.
Stina, som allerede hadde hatt dialysemaskinen med seg i en bobil, var derimot innstilt på at det skulle gå.
– Jeg er jo enig i at det er ganske ekstremt. Det tar en time å koble opp maskinen, og jeg ligger da tilkoblet med nåler i fire timer, annenhver dag. Jeg har i denne runden vært fire år og fire måneder i dialyse, det blir noen timer til sammen. Jeg har ikke tisset i denne perioden, da nyrene produserer urin.
Alltid et smil
Til tross for skepsisen slo Fridtjov til på tilbudet om å være med på seilturen.
– Jeg ble jo fascinert også og tenkte at det er en stor utfordring.
Etter turen fant de to ut at de fungerte så bra at de ønsket å leve sammen. Fridtjov forteller at Stina er en utrolig tøff dame, og at hun også er en god skuespiller. For selv om hun er dårlig, er det alltid et smil der.
– Man kan faktisk ikke se på henne at hun har smerter, selv om jeg jo vet at det er en kamp, sier han.
Stina nikker.
– Jeg har lært meg at det er lettere å være glad, til tross for at jeg har det dårlig. Jeg prøver å gripe hver eneste dag og gjøre noe som er bra for meg og som gjør meg glad. Det har jo også ført til at jeg er i god fysisk og psykisk form.
Les også (+): – Dette er en versting når det gjelder fettforbrenning
På egen hånd
Siden Stina selv er utdannet psykiatrisk sykepleier, har hun ikke vært avhengig av å ha med seg helsepersonell på ekspedisjonene sine.
– Jeg har selv dratt rundt med maskinen, og det er gøy å teste grenser. Jeg har også hatt en helt fantastisk gjeng på St. Olavs som har støttet meg. Alle på dialyseavdelingen, både på St. Olavs og ellers rundt i landet der jeg har vært, har vært veldig behjelpelige.
I januar i år ringte plutselig telefonen hun har gått og ventet på. Det var fra Rikshospitalet. De hadde fått inn en nyre som kunne passe Stina, men da måtte hun komme til Oslo klokken seks neste morgen.
Det ble mer dramatisk enn de hadde sett for seg.
– Det tar tre timer å kjøre til Bodø der luftambulanseflyet ventet. Det var snøfokk, og noen av tunnelene var stengt. Jeg er mest kjent på veiene og kjørte, mens Fridtjov ringte for å få åpnet tunnelene. Det ble to nestenulykker der vi måtte kjøre slalåm mellom et par elg, men det gikk heldigvis bra, forteller Stina.
Vellykket operasjon
Denne gangen var operasjonen vellykket, og Stina lever i dag godt med ny nyre. For første gang siden 2019 slipper hun nå dialyse, og for første gang på like mange år kan hun gå på toalettet for å tisse.
De siste månedene har hun vært i grei form, men hun har hatt en del urinveisinfeksjoner, nyrebekkenbetennelse, cmv-infeksjon og betennelse i tarmen.
Man blir godt medisinert etter transplantasjonen, slik at nyren ikke skal avstøtes.
– Jeg har vært litt uheldig og har hatt litt å jobbe med, kan du si. Kroppen fikk rett og slett en «shut down», og jeg mistet all energi. Jeg skal bruke tiden som kommer til å bygge meg opp igjen og få kreftene på plass. Jeg skal nyte friheten, drømme om nye små og store prosjekter sammen med Fridtjov, og leve det gode liv sammen med han, smiler Stina.
