Autisme
Hele livet har Susanna hermet etter andre. Først nå forstår hun hvorfor
Susanna har alltid følt seg annerledes. Likevel var det først i voksen alder hun fikk diagnosen som gjorde at brikkene falt på plass.
– Jeg husker barndommen min som fin og god, men også kaotisk. Fylt med gode minner og masse nostalgi. Men også full av usikkerhet, forvirring og et stort behov for kontroll, forteller Susanna Aske Bredenbekk (25) fra Sandnes.
Først for to år siden fikk hun svar på at hun er på autismespekteret. Da falt mange brikker med ett på plass.
Susanna ser hvordan hun i alle år har brukt mye tid og krefter på å analysere og forstå menneskene rundt seg. Tolke språk, ansiktsuttrykk og signaler.
Og ta etter andre.
– Etterhvert som jeg ble eldre, ble det på mange måter min overlevelsesstrategi, sier Susanna åpenhjertig.
Hun forsto mer av omgivelsene sine og visste mer hvordan hun skulle oppføre seg for ikke å få negative reaksjoner, eller reaksjoner hun ikke forventet.
Hun beskriver hvordan hun hele tiden tenkte nøye igjennom alt, og stresset med å tilstrebe det å være normal - hva nå enn normal måtte bety.
I ungdomstiden gjorde dette at Susanna slet mye, hadde vonde tanker om seg selv og følte at det var så mye hun ikke fikk til.
– Jeg likte rett og slett ikke meg selv, og har nok alltid følt meg annerledes - uten helt å forstå hvorfor. Fremdeles kan jeg slite med følelsen av ikke å kjenne meg god nok, tro at jeg sier feil ting eller bare ikke passer ordentlig inn, forklarer Susanna.
– Det er som om jeg hele tiden føler meg litt på utsiden, samtidig som jeg tilstreber ikke å være det.
Allerede som barn ble hun flink til å skjule hva hun faktisk følte.
– Dette har fulgt meg videre og er nok mye av grunnen til at jeg i dag er så god på å «maskere» eller «gjemme» diagnosen min, legger hun til.
Les også: Barneautisme - Dette er de tidlige tegnene på autisme
Et engstelig og sjenert barn
25-åringen forteller ærlig at hun i barne- og ungdomsårene slet med lav selvtillit og fort ble sliten.
Samtidig har hun alltid vært veldig sta og helst villet klare alt på egen hånd. Om hun har hatt det vanskelig, har det opplevdes nesten umulig å be om hjelp og en støttende hånd.
– Som barn ble jeg nok sett på som både sjenert og engstelig. Jeg var redd for så mye: for å ta fly, reise med buss eller tog, og mange andre ting.
I 6-7 års alderen fikk hun også så mange bekymringstanker som «tenk hvis».
Samtidig som hun nok har blitt oppfattet som selvstendig, har hun slitt med å få venner – og beholde dem.
– De aller fleste vennskapene jeg har hatt, eller har, kom til ved hjelp av omstendighetene rundt meg. Likevel var jeg alltid den som sist ble spurt om å være med på ting.
Da Susanna flyttet hjemmefra som 18-åring for å bo alene for første gang, ble overgangen veldig tøff. Uten foreldrenes hjelp var det utfordrende å skulle holde på nødvendige rutiner.
Nå måtte hun plutselig stå på egne bein. Selv enkle oppgaver som å sette på en klesvask eller lage seg mat ble krevende, og måtte læres.
– Jeg måtte lage meg egne rutiner, og holde på dem, men det var tøft. Nå var det heller ingen rundt meg som vennlig fulgte med og passet på at jeg gjorde det jeg skulle.
Jeg forteller at hun rett og slett ikke klarte det - noe som i sin tur gjorde at hun følte seg mislykket og ble deprimert.
– Dette er noe jeg fremdeles kan gå rundt og kjenne på.
Les også: Tegnene på at du har et høysensitivt barn
Kjenner på en sorg
Selv om Susanna lenge hadde gått og følt på at det var «noe» som skilte henne fra andre, var det likevel ikke lett å ta avgjørelsen om å la seg utrede.
Tusen tanker svirret rundt i hodet hennes: Hva om antagelsene ikke stemte, og dette i virkeligheten var en forestilling hun bare hadde tillagt seg?
– Det var forvirrende, men jeg bestemte meg til slutt for å finne ut av det og ta resultatet for det som det var.
Utredningen levnet liten tvil om at 25-åringen befinner seg på autismespekteret, og da diagnosen kom i voksen alder, var det som om mye løsnet og ga større mening.
På mange måter var det en lettelse, mener Susanna.
– Nå kan jeg være mer ærlig om hvordan ting faktisk er. Dette er noe som jeg er født med, og ikke noe jeg kan «tenke» meg ut av.
Det handler ikke lenger om at hun må endre tankegangen, tenke mer positivt eller endre den hun er.
– Det er ikke noe galt med meg.
Nå har hun fokus på hvordan hun takler seg selv og håndterer symptomer.
Samtidig kjenner hun på en sorg; en tristhet over at ingen lærere, pedagoger eller voksne rundt henne oppdaget at hun slet. Følelsen av å ha gått igjennom mye vondt uten å ha blitt ordentlig forstått.
– Og også en sorg over at det er sånn jeg er født, og alltid i en eller annen grad kommer til å være.
«Du ser ikke ut som en autist»
Annerledesheten har vært vanskelig å akseptere fullt ut. Fremdeles føler Susanna seg litt på utsiden av menneskene rundt.
Hun studerer gjerne hvordan andre oppfører seg for selv å kunne «kopiere» dette og bli sosialt akseptert.
– Jeg opplever at jeg kan lese sosiale situasjoner på en annen måte, og at «min» verden er mer detaljert og dypere. Det har jeg lært meg å verdsette, selv om det noen ganger kan føles vondt.
Ikke sjelden får Susanna høre kommentarer som: «Jeg hadde aldri trodd at du er på spekteret» eller «du ser ikke ut som en autist».
Sagt i beste mening, men likevel sårende.
– Det er legitime tanker, men som viser fordommer. For hva tenker folk at en autist ser ut som? Og hvorfor er det vanskelig å forstå at jeg er på spekteret, undrer Susanna.
– Ofte møter jeg liten forståelse, og kan få en vond følelse av at folk tror jeg lyver eller prøver å lure meg unna, dersom jeg plutselig må avlyse en avtale.
De ser ikke at hun etter et møte kan bruke flere dager på å hente seg inn igjen.
For fremtiden har hun en drøm og et håp om at ting skal bli lettere. At det skal ta kortere tid å komme seg etter å ha vært med på noe sosialt, og at sammenbruddene hun opplever, skal komme sjeldnere.
– Fremdeles jobber jeg med å tilpasse livet mitt til diagnosen. Forhåpentlig vil det føles lettere dag for dag.
I dag har hun en 20% stilling etter å ha blitt valgt inn i Sandnes kommunestyre for Venstre ved siste lokalvalg. I tillegg sitter hun i et utvalg for kultur og oppvekst.
Læringskurven har vært bratt, og det har krevd mye av henne sosialt.
– Men jeg trives veldig godt. Målet mitt er at jeg en dag skal kunne stå i full jobb og klare meg selv. At jeg hver dag skal ha noe meningsfullt å gå til. Det tror jeg vil være til god hjelp på angsten og uroen som jeg ofte kan kjenne i kroppen, sier Susanna.
Fakta om autisme
- Autismespekteret omfatter flere ulike beslektede diagnoser. De vanligste er barneautisme (infantil autisme), Asperger syndrom, atypisk autisme og uspesifisert gjennomgripende utviklingsforstyrrelse (PDD-NOS).
- Personer med en autismespekterdiagnose (ASD) har ofte interesser innenfor et snevert område og uvanlige ting eller tematikk. De kan utvikle rigide og altoppslukende interesser og er ofte ensporet i tanker og væremåte.
- Det å reagere sterkt på små endringer i omgivelsene og vise en rigid motstand mot forandring, er vanlige kjennetegn hos en person med ASD. Det kan føre til kraftige reaksjoner på små endringer i planer, og overraskelser vil ofte bli møtt med negative reaksjonsmønstre.
- Forskning viser at så mange som én prosent av befolkningen kan befinne seg på autismespekteret.
- Omtrent fire ganger så mange gutter som jenter får en ASD-diagnose. Jenter blir ofte oversett fordi de kan ha mindre tydelige problemer i hverdagen, og utredning blir derfor ikke gjennomført.
- En diagnose settes på grunnlag av en vurdering av atferdsmønstre og væremåte. Det vil si tilstedeværelse eller fravær av bestemte typer adferd.
Kilde: Autismeforeningen
