Blind
Anja mistet synet i voksen alder
Nå lever hun godt uten syn, men opplever likevel å ha noen tøffe dager.
Anja Bak (47) tar tak i bakenden på Jan Baks (53) sin kajakk, og de beveger seg sammen mot sjøen.
De to kajakkene ruller uanstrengt gjennom skogen, og det er tydelig at dette er et makkerpar og ektepar som kjenner hverandre godt.
Kort tid etter glir de ut på vannet sammen.
Da Anja ble blind for fire år siden, var det noe i livet hennes som sluttet å fungere. Men til hennes egen overraskelse åpnet verden seg på nye måter etterpå.
Visse ting hun tidligere var redd for er hun nå komfortabel med, og hun fikk uventet også drømmejobben sin. Hun har til og med lært seg å padle kajakk.
Arvet sykdom
Anja forteller energisk om gleden ved å padle kajakk som synshemmet:
– Det er en uovertruffen frihet. Det er ingen fortau eller skilt, og det kommer ingen raske biler. Ute på vannet er det en type stillhet der man bare hører fuglene.
Og så er det så herlig at vi kan gjøre noe vi begge liker sammen, så Jan ikke bare trenger å veilede meg rundt.
Anja var 12 år da en øyelege oppdaget at hun var født med en defekt i synsnerven. Hun har arvet den sjeldne øyesykdommen fra sin oldefar, og det er ennå ikke mulig å gjøre noe med den.
Anja fikk sterkere og sterkere briller, og måtte innstille seg på at hun kunne bli blind «når hun ble gammel».
I 20-årene begynte hun å slite med å se på en vanlig datamaskin, men det store skiftet kom for rundt fire år siden.
– Jeg byttet briller hele tiden, og skjermene kunne ikke bli store nok, forteller Anja, som hadde vanskeligheter med jobben som kontorassistent, og hun måtte levere inn førerkortet sitt.
Plutselig gikk det veldig raskt. Det var en livsendring å miste synet.
I en periode var Anja hjemme og ble deprimert. En sykepleier anbefalte henne å kontakte blindeforbundet.
– Jeg tenkte: «Blindeforbundet – det er da for gamle mennesker».
Men hun endte likevel med å ringe dem.
Les også: I 25 år hadde Astri skjønt at noe var galt, bare ikke hva: – Plutselig forsto jeg
Et helt nytt liv
Ikke lenge etter tok hun og Jan «Når synet svikter»-kurs sammen, og livet endret seg igjen.
– Det forandret alt å møte andre folk i samme situasjon, samt lærere som selv var synshemmede, men som likevel fartet rundt. Etter det deltok jeg på et kurs for nyblinde. Her kom jeg inn som en person, og ut som en annen.
Blant annet slo det Anja hvor mye man kan, selv om man ikke kan se.
– Jeg oppdaget at man kan leve godt selv om man er blind! At du kan faktisk gjøre alt du vil likevel. Jeg møtte blinde lærere som klatret, padlet kajakk, basehoppet og heklet. Å padle kajakk hadde alltid vært en stor drøm, men jeg trodde ikke jeg kunne på grunn av min opererte rygg. Og nå tenkte jeg at synet også ville gjøre drømmen mer umulig.
Men lærerne sa: «Klart du kan!», forteller Anja, som kom i kyndige hender hos en lærer i å bevege seg som blind i hjembyen Silkeborg i Danmark.
Da hun kom hjem fra kurset følte hun at hvis hun noen gang skulle jobbe igjen, skulle det være der på Fuglsangsentret hos Dansk Blindsamfund.
Det endte med at Anja fikk drømmejobben som kursleder på «Når synet svikter»-kurset.
– Jeg elsker å jobbe med mennesker som er i samme situasjon som meg. Å oppleve at de sitter forvirret den første dagen, for så å dra hjem som noen pratsomme mennesker med nytt mot.
Akkurat som jeg selv gjorde. Det er fantastisk å være en del av et godt lærerteam som hjelper andre til å finne nye veier i livet.
Faktisk hadde Anja aldri drømt om at hun kunne ha en sånn jobb.
– Jeg ville aldri ha blitt kursleder hvis jeg ikke hadde mistet synet, for jeg hadde ikke turt å snakke foran mange mennesker. Tidligere tenkte jeg: «Gjør jeg det bra nok?» og «Hvorfor ser de sånn på meg?», men nå går det helt fint for jeg kan jo ikke se dem. Det er mange ting jeg ikke er så nervøs for lenger. Jeg lider heller ikke av høydeskrekk lenger, for jeg kan jo ikke se ned!
Les også (+): – Dette er en versting når det gjelder fettforbrenning
Tøft å ikke se sønnen
Anja og Jan har sønnen Mikkel på 21 år, og for Anja er noe av det tyngste at han fortsetter å utvikle seg uten at hun ser det.
– Det er nok det vanskeligste, at jeg ikke ser ham. Det er det jeg har kjempet mest med, og som gjør meg mest trist.
Anja har også mørke dager.
– Det er dager hvor jeg synes det er en stor sorg å ha mistet synet. Jeg kan bli fryktelig frustrert hvis kaken ikke blir som jeg vil ha den, når jeg ikke kan se fargen på sausen, eller se om salaten i supermarkedet ser frisk ut.
– Jeg har alltid vært perfeksjonist og laget mye mat, så dette er noe som kan irritere meg.
Etter slike dager hjelper en tur på vannet sammen med Jan. Eller å ta en tur sammen med førerhunden Vega, for hun har fjernet Anjas frykt for å gå ut alene.
For det meste har livet blitt godt igjen, og det har fått mange nye mønstre.
– Jeg strikker, også! Samlet sett har jeg oppdaget at det er mange muligheter også uten synet mitt.
En tidlig morgen på vannet var det svaner her, forteller Anja.
– På lang avstand kunne jeg høre vingeslagene, og da en av dem landet «ssssjjjj», det var fantastisk – lydene på vannet er fantastiske
En annen dag fortalte Jan henne hvor mange andunger det var, og da sa Anja, «Når du sier det sånn, så kan jeg faktisk se det».
– Jan er også mine øyne, og han er i ferd med å bli mine ro-øyne.
Paret har kjent hverandre i 23 år, og Anja smiler bare ved tanken om hvordan mannen ser ut.
– I mitt blikk blir han jo ikke eldre.
Denne saken ble første gang publisert i Hjemmet DK, men er gjengitt med tillatelse.
