Dette skjer når du sover en time ekstra

Sommerhalvåret er definitivt over, og fra søndag 27. oktober 2024 er det vintertid som gjelder.

Hvis du utnytter den ekstra timen vi nå får i « gave» til litt ekstra søvn, så er det bra for helsen din.

– For å si det litt enkelt betyr det både bedre humør og større kognitivt potensial. Og hvis man generelt blir flinkere til å få de timene med søvn som man trenger, kan man merke det både på vekten og på levetiden, sier Mikael Rasmussen.

Han har vært søvnveileder i 40 år, har skrevet boken Sov godt – hele natten og underviser ansatte i helsesektoren i viktig­heten av god søvn.

– Et voksent menneske trenger syv til ni timers søvn hver natt. Men de fleste sover mindre enn syv timer, og antallet timer med søvn har gått sakte, men sikkert tilbake gjennom de siste 100 årene, fastslår han.

Konsekvenser av for lite søvn

Aleksander Andersen ved søvnklinikken påpeker at god søvn er noe av det viktigste for god livskvalitet.

– Søvn er veldig viktig for utvikling, restitusjon og hjernefunksjon. Når vi sover renses hjernen for avfallsstoffer som er en viktig funksjon for å unngå for eksempel demens. Det er når vi sover at vi restituerer og bygger opp kroppen igjen, sier han.

For lite søvn kan føre til søvnighet, tretthet, dårlig konsentrasjon, humørsvingninger, hukommelsesproblemer og lignende.

Andersen påpeker at det er langtidskonsekvensene som er verst.

– Dårlig søvn over lenger tid bygger ned immunsystemet som gjør en mer sårbar for sykdommer som depresjon, overvekt, diabetes og hjerte- og karsykdommer. God søvn har stor innvirkning på livslengde og livsglede.

– Hvis du flere ganger i løpet av en uke sover mindre enn seks timer, vil det kunne påvirke helsen. Det går utover kroppens evne til å reparere seg selv, sier han.

Les også: Advarer mot «døgning»: – Som å gå med promille

Annonsørinnhold

Tyvstart på Black Friday-salget: Se de råeste tilbudene nå

Vintertid: Ekstra søvn

For å forstå den gode effekten av en times ekstra søvn, bør man se på det som skjer når klokken stilles motsatt vei om våren.

– Da får vi en time mindre til å sove i, og studier viser at det er en økning i antall depresjoner i de nærmeste ukene etter at vi har stilt klokken frem om våren, sier Mikael Rasmussen.

Undersøkelser viser også at det er over 20 prosent stigning i antall hjertetilfeller de første døgnene etter at vi har stilt klokken i mars.

– Kroppene våre reagerer rett og slett på en time mindre søvn. Tilsvarende minsker antallet hjertetilfeller når vi får en time ekstra søvn om høsten, fortsetter Rasmussen.

A-mennesker har det generelt vanskeligere enn B-menn­esker i disse skiftningene fordi de er mindre fleksible i døgnrytmen sin.

Men forskeren mener at det for de langt færreste er helseskadelig å gå over til sommertid.

– Men mange opplever at de har problemer med å konsentrere seg og holde fokus, og at de også spiser mer.

Undersøkelser viser at man putter i seg 30–40 prosent flere kalorier for hver time man mister søvn om natten, sier han og legger til:

– Men det påvirker også ­humøret ditt, samarbeids­evnene dine og din sosiale kompetanse hvis du sover en time mindre og ikke er vant til å endre døgnrytme.

Andersen påpeker at fedme kan være en reell konsekvens av for lite søvn.

– For lite søvn kan øke appetitten din. Når du ikke får nok søvn, blir du mer fysen på rask energi som sukker og fett. Du spiser gjerne mer enn du ellers ville, og det kan ofte bli mye usunn mat.

Les også: Hvorfor har vi sommertid? Dette er mannen som mente det var smart

Vintertid og sommertid

Ikke overraskende er Mikael Rasmussen imot sommertid.

– Det å endre døgnrytmen vår to ganger i året er et ­eksperiment som bør forbys, sier han.

På lengre sikt har nok ikke disse skiftene særlig innvirkning på helsen din, men som søvnveileder er Mikael Rasmussen stor tilhenger av faste søvnrutiner, noe som disse skiftene mellom sommertid og normaltid kan ødelegge.

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg

– Jeg ser ingen argumenter for at vi skal motarbeide menneskets døgnrytme, og jeg tror ikke du vil finne en eneste søvnekspert som synes det er en god idé, sier han.

Noen av dem som har størst problemer med dette, er små barn – det kan være nesten umulig å endre søvnrytmen deres.

Det beste man kan gjøre er å skyve sovetiden et kvarter tilbake hver dag i fire dager i forbindelse med overgangen fra normaltid til sommertid.

Det kan du også gjøre med din egen døgnrytme hvis du har problemer med disse endringene, råder søvnveilederen.

Han sier at man regner med at mellom fem og syv prosent av befolkningen er spesielt negativt påvirket av at vi stiller klokkene to ganger i året.

– Jeg har hatt tusenvis av mennesker til behandling opp gjennom årene, og for noen går det flere uker før de er ovenpå igjen, sier Mikael Rasmussen.

Les også (+): Jenny Jenssen avslører sin slankemeny: – Dette spiser jeg nå

Hvor mye søvn trenger du?

Småbarn (1-2 år): 11–14 timer (Mindre enn 9 timer og mer enn 16 timer er ikke anbefalt)

Førskolebarn (3-5 år): 10–13 timer (mindre enn 8 timer og mer enn 14 timer er ikke anbefalt)

Skolebarn (6-13 år): 9–11 timer(Mindre enn 7 timer og mer enn 12 timer er ikke anbefalt)

Tenåringer (14-17 år): 8–10 timer (Mindre enn 7 timer og mer enn 11 timer er ikke anbefalt)

Unge voksne (18-25): 7–9 timer (Mindre enn 6 timer og mer enn 11 timer er ikke anbefalt)

Voksne (26 – 64): 7–9 timer (Mindre enn 6 timer og mer enn 10 timer er ikke anbefalt)

Annonsørinnhold

45 lekre festkjoler for den stilsikre: Finn din favoritt

Eldre (65 år+): 7–8 timer (mindre enn 5 timer og mer enn 9 timer er ikke anbefalt)

Kilde: Amerikanske søvnforeningen

Seks timer søvn hver natt kan få alvorlige konsekvenser

Hvorfor stiller vi klokka? Denne mannen har skylden

Sjekk hvor mye søvn man trenger i ulik alder: – Dette er en stor søvn-fiende

Koffein: Drikke- og matvarene du bør være obs på