Hvorfor stiller vi klokka?

Hvorfor stiller vi klokka? Denne mannen har skylden

To ganger i året stiller vi klokka på grunn av sommertid. Historien om hvorfor går tilbake til 1. verdenskrig.

<b>HVORFOR STILLER VI KLOKKA? </b>Keiser Vilhelm II, her sammen med Hindenburg og Ludendorff, innførte som første statsleder sommertid - for å spare drivstoff under 1. verdenskrig.
HVORFOR STILLER VI KLOKKA? Keiser Vilhelm II, her sammen med Hindenburg og Ludendorff, innførte som første statsleder sommertid - for å spare drivstoff under 1. verdenskrig. Foto: Wikipedia
Først publisert Sist oppdatert

Hver vår kommer den merkelige dagen hvor et nesten samlet Europa bestemmer seg for at innbyggerne har behov for én time mer lys.

I noen måneder har vi derfor sommertid, før vi finner ut at vi heller vil ha én time mer søvn, og stiller klokka tilbake igjen om høsten.

Som alltid stiller vi klokka mot sommeren - så om våren stilles klokka en time fram, mens om høsten er det en time tilbake.

Å stille klokka kan føre til søvnforstyrrelse, og forskning tyder på at stilling av klokken fører til en økning i antall trafikkulykker rett etter at klokken stilles.

Når stiller vi klokka og hvilken vei stiller vi klokka?

Sommertid i 2024 begynner søndag 31. mars klokken 02.00. Da stiller vi klokka én time fram. De fleste digitale klokker stiller seg selv, mens andre må vi stille manuelt.

Vintertid – også kalt normaltid – begynner søndag 27. oktober 2024 klokken 03.00. Man stiller da klokka én time tilbake.

En enkel huskeregel er at man alltid stiller klokka mot sommeren.

Vintertid slutter igjen 30. mars 2025 klokken 02.00, når vi skifter til sommertid og stiller klokken frem igjen.

Les også: Slik avslører du en psykopat - tegnene du må se etter

Historien om sommertid

Så hvorfor har vi sommertid og vintertid? Tanken var bedre utnyttelse av dagen.

En innføring av sommertid var noe en faktisk snakket om i flere hundre år, og det er Benjamin Franklin som har fått æren av å introdusere ideen i 1784.

Men det var langt derifra og til at ideen faktisk ble innført.

Britene så lenge ut til å bli først, men det var den tyske keiser Vilhelm II som under 1. verdenskrig innførte sommertid i Tyskland - nærmere bestemt i april 1916.

Tanken var å spare drivstoff ved å redusere bruken av kunstig lys på kvelden.

Dette viste seg snart å fungere, og i en krig som raskt utviklet seg til en ressurskrig, fulgte de andre krigende parter etter.

Sommertid ble innført og fjernet flere ganger

Rett etter krigen, valgte mange land igjen å droppe den rare sommertiden. Enkelte land - blant annet Frankrike - hadde ingen nasjonal standard, så noen steder hadde man sommertid, mens andre steder holdt man seg unna.

<b>SOMMERTID: </b>For å spare så mye ressurser som mulig i det sivile samfunn, slik at krigsinnsatsen kunne tilføres mer ressurser, ble sommertid første gang innført.
SOMMERTID: For å spare så mye ressurser som mulig i det sivile samfunn, slik at krigsinnsatsen kunne tilføres mer ressurser, ble sommertid første gang innført. Foto: Wikipedia

Under 2. verdenskrig tok tyskerne stort sett med seg sommertiden der de invaderte. Norge fikk blant annet igjen sommertid i krigsårene. England, på sin side, innførte «dobbel sommertid» under krigen.

Så ble sommertid igjen innført på slutten av 50-tallet, før det så ble avviklet av Stortinget i 1965 etter stor uenighet.

Men i 1980 bestemte Norge seg for å følge resten av Europa, og siden har vi fulgt EU-standarden: Én time frem siste søndag i mars, og én time tilbake siste søndag i oktober.

Les også (+) Atle og Fredrik lurte tyskerne i flere år. Så tok de seg en kaffepause de skulle angre på

Men fungerer det?

Under krigen hadde sommertid en reell funksjon, men de siste tiårene har verdien av sommertid blitt stadig marginalisert. Mengden strøm som brukes til belysning er marginal sett opp mot annen bruk (det er derfor Earth Hour ikke har nevneverdig effekt).

I USA har en regnet på effekten av sommertid, og de har kommet frem til at landet som helhet sparer 0,03 prosent strøm på å stille klokka.

Enkelte steder har faktisk sommertid en beviselig negativ effekt: Da delstaten Indiana gikk over til sommertid i 2006, fant en ut at strømforbruket økte med én prosent. Rett nok gikk mengden strøm til lys noe ned, men folk brukte i stedet aircondition mer.

Da har en ikke sett på effekter av trøtte bilister med dertil påfølgende ulykker.

I Arizona droppet de sommertid i 1967 fordi en så at mer sol når folk var aktive, økte bruken av nettopp luftkjølere.

Eller som Forskning.no konkluderer med: «I senere tid har nok energisparingen hatt heller mindre betydning i de industrialiserte land.»

Les også:

Huskeregel for å stille klokka

Men inntil videre kan du huske at klokka alltid stilles «mot sommeren» - altså frem mot sommeren som kommer på våren og tilbake mot sommeren som var på høsten.

PS! USA og Europa innfører for enkelthets skyld ikke sommertid på de samme dagene. Tidspunktet for når sommertid starter og slutter varierer kraftig over hele verden.

Kilder: Timeanddate, Wikipedia, Forskning.no, HBO