Kvinnehelse
Smertene i underlivet som betyr legebesøk
Svært mange kvinner vil i løpet av livet oppleve å ha ubehag eller smerter i underlivet.
Men det trenger vi heldigvis ikke leve med.
– Hvis du har plager fra underlivet, er det viktig å tørre å gå til legen. Mitt inntrykk er at eldre damer venter lenge før de søker hjelp for fremfall og urinlekkasje. De har vært tålmodige, og kanskje fått høre at det er sånn det blir etter å ha født mange barn. Men det er hjelp å få, sier seksjonsoverlege i gynekologi ved Kvinneklinikken på St. Olav, Ingrid Volløyhaug.
Mange av plagene kvinner kan ha er også «nye diagnoser», slik som endometriose, vaginisme og vestibulitt.
Det betyr ikke at tilstandene er nye, men trolig ble det kalt magesmerter, underlivssmerter eller menstruasjonssmerter tidligere, uten at det var noe hjelp å få mot plagene.
Mange symptomer fra underlivet forverres med overgangsalderen. Men du trenger ikke leve med det!
Visste du at dersom du har levd med vedvarende smerte over lang tid, har kroppen lært seg å leve med smerte? Da skal det lite til for å trigge ny smerte, og derfor er detviktig å behandle den.
Eller visste du at hjernen vår klarer ikke å lokalisere smerter fra underlivet på samme måte som smerte på utsiden av kroppen? Det betyr at dersom det kjennes ut som om du har vondt i eggstokken, så kan det like gjerne være tarmen som er problemet, eller om det kjennes ut som om det er i livmoren, så kan det komme fra urinblæren.
Les også: Dette prøver underlivet ditt å fortelle deg
1. Urinlekkasje – rammer 1 av 4
Selv de fleste av oss synes det er litt pinlig å snakke om, så rammer urinlekkasje flere enn man skulle tro.
Det finnes flere typer urininkontinens, og omkring hver fjerde kvinne over 20 år plages i ulik grad.
– Ifølge en studie gjort på danske kvinner, vil 20 prosent av oss være operert for urinlekkasje eller fremfall innen fylte 85 år. Ta kontakt med fastlegen, som vil henvise videre til en gynekolog, sier Volløyhaug, som understreker at dette er enkle inngrep som vil kunne utføres på kvinner opp mot 90 år.
Urinlekkasje er altså et av de vanligste problemene fra underlivet.
– Jeg har pasienter som har slitt siden forrige fødsel for 20–25 år siden. Mange vil ikke si det til partneren sin, og noen tør ikke snakke om lekkasjene med sin mannlige fastlege. Andre er blitt fortalt at dette er noe de må regne med fordi de er blitt over 60 år, sier uroterapeut Kari Askestad
En uroterapeut er en spesialsykepleier som utreder kvinner for lekkasjeplager og veileder kvinnene i tiltak de kan gjøre selv.
Askestad jobber som uroterapeut både ved Kvinneklinikken på Ahus og Aleris Strømmen.
Les også: Derfor skal du være kritisk til Dr. Google
Påvirker sosialt
Askestad er opptatt av hvordan urinlekkasje reduserer livskvaliteten og kan føre til at du ikke får levd det livet du ønsker.
– Det kan påvirke det sosiale livet ved at du unngår å reise noe sted eller dra på besøk, med mindre du vet at du kan finne et toalett akkurat der du skal være. Og det påvirker samlivet ved at du unngår sex og samleie fordi du er redd for lekkasje. Om ikke inkontinensen blir behandlet, kan det få store ringvirkninger, sier uroterapeuten og forteller om eldre kvinner som opplever sorg over å bli sittende inne fordi de ikke tør delta i det sosiale livet av frykt for lekkasjer.
Flere typer urinlekkasje
Tips! Du kan få inkontinensutstyr på blå resept
- Dersom du sliter med lekkasjer, kan du få bind, kladder og salve på blå resept.
- Det er fastlege og gynekolog som skriver ut reseptene på inkontinensutstyr.
Anstrengelsesinkontinens (også kalt stressinkontinens): Du lekker når du hoster, nyser, ler, løfter tungt, løper til bussen, trener eller ved samleie. Årsaken er svak muskulatur i bekkenbunnen, som kan skyldes graviditet, fødsler, overgangsalder, underlivsfremfall, overvekt eller genetikk.
Hastverksinkontinens (også kalt urgencyinkontinens): Du lekker rett etter at du har kjent trangen til å tømme blæren, og du kan for eksempel oppleve lekkasje på vei til do. Her er det nervebanen som påvirker blæren, og trangfølelsen kan trigges av å sette nøkkelen i døren hjemme, lyden av rennende vann og så videre.
Tips! Drikker du for mye?
- Et normalt væskeinntak tilsvarer 1,5–2 liter væske totalt om dagen, med dobesøk hver 3–4 time. Trener du eller er i varmere strøk, må du drikke mer.
- Dersom du ofte går på do «for sikkerhets skyld», vil blærens kapasitet bli dårligere.
- Kjenner du hyppig tissetrang, forsøk å holde deg litt for å trene opp blæren.
- Det finnes også medikamenter for sterk tissetrang.
Kilde: Kari Askestad
– Årsakene kan være for høyt væskeinntak og at du spiser og drikker ting blæren ønsker å kvitte seg med, som kaffe, te, alkohol, sitrusfrukter, sterkt krydder og kunstig søtning, som du blant annet finner i Pepsi Max, sier Askestad.
Har du både anstrengelsesinkontinens og hastverksinkontinens, har du en blandingsinkontinens.
Ifølge uroterapeuten er det ofte eldre kvinner som har overaktive blærer, mens anstrengelsesinkontinens gjerne rammer kvinner i 40-årene, som begynner å bli mer aktive igjen etter en periode med småbarn. Men kvinner i alle aldre kan ha begge typer lekkasjer.
Behandling: De vanligste behandlingsmetodene mot urinlekkasje er blæretrening, bekkenbunnstrening, medikamentell behandling og operasjon.
Før det er aktuelt med operasjon, må livsstilsendring og bekkenbunnsøvelser forsøkes.
– Vektreduksjon kan hjelpe mot begge typer inkontinens, men mest for dem med anstrengelsesinkontinens. Regelmessig mosjon og en godt regulert tarm er gode tiltak. Røykeslutt er også anbefalt. Noen ganger kan lekkasjene skyldes medikamentbruk, og da kan fastlegen vurdere om det er mulig å bytte til andre medisiner for de diagnosene du har, sier Askestad.
Er du plaget med hyppige urinveisinfeksjoner, kan det skyldes at du ikke klarer å tømme deg ordentlig.
Les også: Dette er historien om p-pillen: I dag tror mange den aldri ville blitt godkjent
2. Underlivsfremfall – svangerskap og fødsel er hovedrisikofaktor
Fremfall vil si at skjedeveggen gir etter for blære, tarm eller livmor som ligger inn mot skjeden.
Den vanligste typen fremfall er urinblæren, men det kan også være livmoren eller endetarmen som buler inn i skjeden bakfra.
– Fremfall kan merkes ved at du kjenner en kul eller klump som kommer ut av skjeden. Noen blir redde og frykter kreft, men det er ufarlig. Andre symptomer er at det kan være vanskelig å tømme urinblæren (at du for eksempel må presse/ta i), at du må hyppig på toalettet eller at du må trykke inn kulen for å tømme deg for urin eller avføring, forklarer Volløyhaug.
Du kan også oppleve problemer under samleie dersom fremfallet er stort, og i de mest alvorlige tilfellene kan skjeden vrenge seg helt ut slik at livmortappen henger ned.
– Svangerskap og fødsel utgjør hovedrisikofaktoren for underlivsfremfall. Jo flere vaginale fødsler, dess større risiko. Men selv om vi ser noen helt ned i 20-årene med fremfall, så er snittalderen på dem som henvises til oss for operasjon, ca. 60 år, forklarer gynekologen.
Du kan ha fremfall uten symptomer, men da trenger du ikke behandling, ifølge gynekologen.
Behandling: – Operasjon er en løsning for noen, men cirka 20 prosent av dem som får operasjonen, vil trenge en ny operasjon senere i livet. Derfor lønner det seg å vente, sier Volløyhaug.
Første behandlingsalternativ er en silikonring som plasseres i skjeden for å holde fremfallet på plass. Den skal du ikke kjenne noe til, og du kan ha et normalt samliv. Også lokale østrogener og bekkenbunnstrening er effektivt mot fremfall.
Les også: Spørsmålene vi lurer mest på om sex, seksualitet og seksuell helse
3. Uregelmessige blødninger
Et symptom vi alltid skal ta på alvor fra underlivet, fordi det kan være et tegn på alvorlig sykdom, er uregelmessige blødninger. Med uregelmessig menes blødning fra livmoren utenom menstruasjonsperioden.
Hormonforstyrrelser er den dominerende årsaken til uregelmessige blødninger hos kvinner som nærmer seg overgangsalderen, men opplever du blødning fra underlivet mer enn ett år etter siste menstruasjon, bør du undersøke det hos legen.
– Et annet varselsymptom fra underlivet er plutselig økt bukomfang, uten at du har spist mye eller lagt på deg. Husk også å følge screeningprogrammet for livmorhalskreft helt til det avsluttes ved 70 år, sier gynekolog Volløyhaug.
En underlivsundersøkelse vil vanligvis avklare årsaken til blødningene og er viktig for å utelukke alvorlig sykdom.
4. Tørrhet i skjede
Tørrhet i skjeden en nokså vanlig, og det er noe kvinner i alle aldre kan oppleve, men det er spesielt vanlig for kvinner som er ferdig med menstruasjonen.
Etter overgangsalderen produserer kroppen mindre østrogen, og da vil skjeden bli tørrere og mer irritert.
Det kan du merke ved kløe, brenning, irritasjon og smerte eller lett blødning i forbindelse med sex.
Tørr skjede kan også gi en forverring av andre plager fra underlivet, slik som fremfall og urinlekkasje.
Behandling: – Østrogen lokalt i skjeden vil bedre fuktigheten i slimhinnene og gjøre at vevet blir mer spenstig. Dette er stikkpiller du setter i skjeden to ganger i uken, og det er fastlegen som skriver ut resept. Hormonene som settes i skjeden på denne måten, er trygge å bruke for de aller fleste, fordi de ikke påvirker resten av kroppen. Så det er ingen grunn til å frykte kreftutvikling eller blodpropp ved bruk av østrogen lokalt i skjeden, forklarer Volløyhaug.
Lokalt østrogen kan også gi et bedre sexliv, fordi slimhinnene blir fuktigere. Her er også glidekrem du får reseptfritt på apoteket, et godt hjelpemiddel.
Les også: Vi knuser myter: Porno vs. ekte sex
5. Endometriose
Livmorslimhinne som vokser utenfor livmoren. Gir ofte symptomer som sterke menstruasjonssmerter, smerter ved eggløsning, smerter ved samleie og kroniske smerter. Kan også føre til hyppig vannlating og tyngdefornemmelse i underlivet.
To–tre prosent av alle kvinner får endometriose med symptomer i løpet av livet. Tre–fire av ti kvinner med endometriose har problemer med å bli gravide. Etter overgangsalderen er ikke sykdommen lenger aktiv.
Behandling: Smertestillende og hormonbehandling som p-piller hjelper noen. Kirurgi for å fjerne endometriosevevet kan også utføres, men må ofte gjentas.
6. Vaginisme og vestibulitt (seksuelle smertetilstander)
Vi skiller mellom to hovedtyper; smertefullt samleie og smertefull inntrengning. Årsakene kan være både psykiske og fysiske.
Behandling: Ofte er det behov for tverrfaglige tiltak. En sexolog eller spesialutdannet fysioterapeut kan gi innføring i praktiske teknikker, biofeedback, bekkengulvsstimulering eller bruk av vaginal dilator. Psykoterapi og kognitiv adferdsterapi kan være aktuelt.
Les mer her: Sjekk symptomene på vulvodyni og vaginisme – tilstanden er kompleks, men kan behandles
7. Soppinfeksjon i skjeden
En vanlig tilstand som gir symptomer som svie og kløe i skjeden, og tykk, hvit utflod. Mange opplever smerter/sårhet ved samleie.
Behandling: Vanlig hygiene og reseptfrie soppmidler.
8. Lichen Sclerosis et atrophicus (hudlidelse i skrittet)
Gir hudforandringer, kløe, smerte og ubehag rundt kjønnsåpningen. Det er mest vanlig hos kvinner etter overgangsalderen, og kan gi problemer med å gjennomføre samleie.
Behandling: Steroidkrem eller salve. Unngå overdreven tørking av huden etter vask eller bad. Unngå stramme og tettsittende klær. I alvorlige tilfeller der inngangen til skjeden er grodd igjen, kan kirurgi åpne opp. Hos noen kan det oppstå celleforandringer i hud med lichen.
9. Anal inkontinens
Lekkasje av luft eller avføring. Det kan skyldes forandringer i og rundt analkanalen, eventuelt svekket lukkemuskel. Forekomsten øker med alderen.
Behandling: Livsstilsendringer som faste avføringsvaner, fiberrikt kosthold, rikelig med drikke og nok mosjon kan hjelpe. Det finnes også medisiner og kirurgiske inngrep.
Les også: Disse sjeldne kjønnssykdommene bør du kjenne til
10. Bakteriell vaginose
Ubalanse i bakteriefloraen i skjeden. Kjennetegnes ved unormal og plagsom utflod. Den er grålig, tyntflytende og iblant skummende. Lukten kan være ubehagelig og forsterkes ofte etter samleie.
Behandling: Går som regel over uten behandling. Er du veldig plaget, f.eks. på grunn av lukt, kløe eller ubehag, gis en kur.
11. Endetarmskløe
Forekomsten øker med alderen, og både dårlig og overdreven hygiene kan være årsak. Endetarmskløe vil ofte holdes ved like ved at du klør.
Behandling: Unngå å klø. Det finnes ulike salver og preparater som kan hjelpe.
Hemoroider (Utposninger av blodårer i endetarmen)
Blødning, smerte, analkløe og synlig utposning i endetarmsåpningen er symptomer. Rundt en tredjedel av befolkningen er plaget med hemoroider, og årsaker kan være forstoppelse, graviditet eller kraftig diaré.
Behandling: Regelmessig mosjon, samt unngå forstoppelse gjennom å drikke nok, spise fiberrikt og ha gode avføringsvaner. Avføringsmiddel kan hjelpe, samt å unngå langvarig trykking på toalettet. Det finnes også flere aktuelle kirurgiske metoder.
Kilde: Norsk Helseinformatikk, NHI.no
Tren bekkenbunnen
Lege, fysioterapeut eller uroterapeut kan instruere i riktig teknikk.
Slik gjør du: Finn bekkenbunnsmuskulaturen ved å trekke sammen rundt skjedeåpningen, forsøk å løfte opp og inn i kroppen, og slipp ut igjen uten å trykke aktivt nedover.
For å få best mulig effekt bør du trene bekkenbunnen med 8–10 knip 2–3 ganger daglig i seks måneder. Deretter bør du trene to ganger i uken resten av livet.
Sjekk om du gjør det riktig: Når du står i dusjen, putt to fingre i skjeden. Når du kniper, skal du kjenne at fingrene «blir sugd» oppover. Dersom fingrene presses utover, gjør du knipeøvelsene feil og må få veiledning. Magemusklene, lårmusklene og setemusklene skal være avslappet. Det er bare musklene inne i skjeden som skal jobbe.
Kilde: Kari Askestad og Ingrid Volløyhaug
Tips!
På vulva.no finner du oversikt over fysioterapeuter og annet helsepersonell med kompetanse til å behandle smerter i underlivet.
Fysioterapi for underlivet
På samme måte som du kan få hodepine av spenninger i nakke- og skuldermuskulatur, kan du få smerter som følge av spenninger i musklene i underlivet.
– Når spenningen blir for høy, kan det føre til dårlig blodgjennomstrømming i underlivet. Det kan skyldes et anstrengt forhold til sex, stress, smerter, magevondt som IBS, endometriose eller mange urinveisinfeksjoner. Det kan også være traumatiske opplevelser som gjør at du har begynt å spenne mye der nede, sier Jenny Toftner.
Hun er utdannet kvinnehelse-fysioterapeut og sexolog og jobber ved Storo og Nydalen Mensendieck Fysioterapi.
Fysioterapeuter som Toftner kan hjelpe til med å avdekke årsaken til spenningene og bidra til å bli kvitt dem. Og det er aldri for sent å få hjelp. Hun behandler også godt voksne kvinner som sliter med smerter, et vanskelig sexliv, og en tro på at dette er noe de må leve med.
– Du skal ikke måtte leve med at du har det vondt. Og om du opplever at du ikke blir tatt på alvor hos legen din, så skal du ikke godta det, sier Toftner.
