Tvangstankene styrte Hannes liv
En dag fikk Hanne beskjed om å flytte kjelene sine dit hun absolutt ikke ville ha dem: I sitt eget klesskap
Angstlidelsen kan dominere livene til de som lider av den. Hanne har endelig lært seg å leve med sykdommen.
«Jeg tar en dusj. Bruker uparfymert sjampo. Rundt og rundt i håret åtte ganger, 1, 2 ,3 ,4 ,1 ,2 ,3 , 4. Til kroppen bruker jeg en såpe som jeg gnir inn til det skummer. Armene får fire strykninger hver, 1, 2 , 3, 4, 1, 2, 3, 4. Rygg, mage, bryst. Enda en omgang med skummende såpe. Skrittet, bena, føttene. Noe blir galt i rekkefølgen. Jeg blir usikker, er jeg ren? Tvilen gjør meg stiv av skrekk. Jeg skyller meg og begynner på nytt.»
Slik beskriver Hanne Schønning (61) sin daglige dusj i boken Indre ordrer – Et liv med OCD, som er utgitt av svenske Psykiatrifonden. Slik var det i hvert fall inntil for ni år siden, da hun fikk sykdommen under kontroll.
Hun hadde lignende ritualer når hun for eksempel skulle sette på en vaskemaskin. Trommelen skulle rotere mens hun telte: 1, 2, 3, 4. Og Hanne var fokusert som om det skulle dreie seg om en viktig prøve. Hvis hun gjorde noe galt, kom angsten, og den kunne bare lindres ved å gjøre alt om igjen.
– Jeg var fanget i et rituelt helvete, sier Hanne.
Alder: 61
Familie: Gift og mor til to voksne gutter.
Bor: På en gård i nærheten av Skanderborg i Danmark.
Gjør: Utdannet agronom, jobber som kommunikasjonskonsulent.
Det hele begynte med at hun som 13-åring ble innlagt på sykehus med en blødning som ikke ville stoppe. Hanne hadde revmatisk feber, og hun var ikke i livsfare. Men det var det ingen som fortalte henne. Hun merket at foreldrene var urolige og trodde hun skulle dø.
– Da jeg ble skrevet ut, følte jeg at alt jeg tok på kunne smitte meg. Etter det begynte jeg å vaske hendene hele tiden, forteller Hanne.
Les også: Leve med tvangshandlinger: Heidi dusjer i flere timer hver dag
En enorm drivkraft
De neste årene hadde hun lange perioder uten overdreven håndvasking. Men da hun fikk en kjæreste som hun innerst inne visste ikke var den rette for henne, begynte hun med vaskeritualene sine i dusjen.
– Det var da jeg virkelig begynte å vaske bort ubehagelige følelser. Vaskeritualene mine ga meg en følelse av kontroll.
Etter en stund avsluttet hun forholdet med kjæresten, og i 1992 giftet hun seg med Hans-Henrik. Med 15 måneders mellomrom fødte hun deres to gutter, og akkurat som mange andre småbarnsmødre følte hun seg presset og sliten.
Hannes reaksjon var enda flere ritualer og en sterk frykt for at hjemmet deres skulle bli infisert.
Om en gjest for eksempel kom til å glemme en pose på matbordet deres, tørket hun straks av bordet – posen kunne jo ha vært plassert på et sted hvor noen hadde tisset. Og en dag da hun oppdaget et lite hull i bleiepakken hun hadde kjøpt, gikk hun og byttet den – et eller annet urent og ekkelt kunne jo ha sneket seg inn gjennom hullet.
– Jeg greide ikke å bruke sunn fornuft. Tvangstankene var en enorm drivkraft hos meg, sier Hanne.
Selv om hun ikke var i stand til å kontrollere tvangstankene sine, var hun klar over at hun ikke hadde det bra. Vennene hennes lurte på om det kunne være fødselsdepresjon. Men da Hanne gikk til en psykolog som hadde dette som spesialfelt, ble hun ikke bedre.
Les også: (+) Derfor sliter nordmenn med mer angst enn tidligere
• OCD er en forkortelse for Obsessive-Compulsive Disorder. På norsk kalles det tvangslidelse eller bare OCD. Det er en angstlidelse hvor uønskede tanker tvinger seg på og føles umulige å bli kvitt, og hvor man føler seg tvunget til å utføre visse handlinger om og om igjen – ofte av redsel for at noe katastrofalt skal skje.
• Drøyt to prosent av alle mennesker rammes av en tvangslidelse i løpet av livet, og det er jevnt fordelt mellom kvinner og menn.
• Lidelsen kommer av et komplekst samspill mellom biologiske, sosiale og psykologiske faktorer. Det er økt fare for å utvikle en tvangslidelse om noen andre i familien har det. Forskning tyder også på at det er økt fare for å utvikle OCD hvis det er bipolar lidelse i familien.
• De fleste med tvangslidelse er klar over at tvangstankene og tvangshandlingene deres er ute av kontroll – men de drives av angst. Angsten er så sterk at de gir etter for tvangssymptomene for å få kortvarig ro. Men ubehaget og angsten kommer fort tilbake, og dermed utføres tvangshandlingene igjen. Og om og om igjen.
• Det er to typer behandling mot tvangslidelse: Psykoterapi, der man blir utsatt for situasjoner som normalt utløser tvangstanker, men som man øver seg på å stå imot. Og medisinsk behandling med for eksempel antidepressive legemidler.
Gikk i gruppeterapi
Det var først i 1997, da Hanne ved en tilfeldighet leste en artikkel om mennesker som var fanget i ritualer og hvordan de led av tvangssyndrom, at hun fikk vite om denne lidelsen.
– Det var en stor lettelse å innse at det fantes andre som hadde det akkurat som meg. For noen er denne lidelsen så hemmende at de ikke greier å gå utenfor sin egen dør. Mitt liv fungerte heldigvis på jobben, der trengte jeg ikke ritualer, og det fungerte også til en viss grad hjemme. Ting tok bare litt lengre tid når jeg var hjemme, sier Hanne.
Første seks år senere møtte hun en psykiater via OCD-foreningen og fikk en formell diagnose. Dermed fikk hun også medisiner som tok brodden av ritualene.
Men det førte også til at hun ikke kunne føle andre ting, hun mistet blant annet sexlysten. Etter et halvt år sluttet hun derfor med denne medisinen.
I 2013 tok Hanne virkelig tak i diagnosen sin. Det skjedde da hun meldte seg på gruppeterapi via fastlegen sin.
– Jeg måtte virkelig ta meg sammen for å kunne sitte i en gruppe og snakke om hvordan jeg hadde det, sier hun.
Og terapeuten gjorde det helt klart for dem at de virkelig måtte kjempe for å oppnå resultater. Hanne var for eksempel skikkelig lei av de tidkrevende ritualene sine i forbindelse med dusjing og klesvask. Som hjemmelekse fikk hun beskjed om å tvinge seg selv til å legge klærne i vaskemaskinen uten å telle, og hun skulle også droppe å dusje før hun la seg om kvelden.
– Jeg har aldri følt meg så stresset, sier Hanne.
Les også: En natt våkner Thomas med en voldsom hodepine. Mamma Kristin skjønner at noe er fryktelig galt
Gråt av glede
Men det skulle komme enda mer krevende øvelser.
På kjøkkenet hadde Hanne en åpen hylle med noen kjeler som hun alltid vasket hvis hun hadde hatt gjester som hun ikke trodde var helt rene. Nå fikk hun beskjed om å flytte disse kjelene dit hun absolutt ikke ville ha dem: I sitt eget klesskap.
– Det høres kanskje rart ut, men det var en fantastisk følelse å bestemme seg for å gjøre det. Jeg gråt av glede da jeg fikk det til, sier Hanne.
Det var også veldig vanskelig da Hanne og noen andre fra OCD-gruppen fikk beskjed om å låne en lighter av en gruppe mennesker som satt og drakk kaffe på en fortausrestaurant.
– Jeg lurte på hva de hadde tatt på. Det var virkelig ubehagelig å ta på den lighteren. Men jeg gjorde det, sier hun.
Og det var slik, gjennom samarbeidet i gruppen og alle øvelsene der, at Hanne endelig lyktes med å fri seg fra ritualenes åk. Samtidig begynte hun å skrive på boken sin, som har som formål å øke kunnskapen om denne lidelsen. Skriveprosessen innebar også at hun kunne bearbeide sin egen sykdom.
Siden da har hun greid å styre sitt eget liv enda mer. Etter at programmet i gruppen var ferdig, gikk hun 850 kilometer på pilegrimsleden til Santiago de Compostela, og da hadde hun god tid til refleksjoner.
Hun har også fått en ny jobb som kjennes meningsfull. Og hun flyttet inn i en leilighet for å teste ut hvordan det var å bo alene.
– Men Hans-Henrik og jeg kunne ikke leve uten hverandre, så vi ble sammen igjen – i dag har vi det fint sammen.
Og selv om hun fortsatt har OCD, er det ikke i en sånn utstrekning at det styrer livet hennes.
– Jeg kjører fortsatt hånden rundt i trommelen på vaskemaskinen, men jeg gjør det veldig kjapt. Så nå er det bare noen små krusninger igjen – men jeg synes faktisk ikke vi skal være så redde for noen krusninger i livet, sier Hanne.
• Ikke tenk negativt om deg selv. Du er ikke rar, du har en sykdom.
•Søk medisinsk og psykologisk hjelp, ikke lev med tanker som får deg til å ha det dårlig.
• Du er ikke alene. Snakk med andre om tvangslidelsen din.
