trening og psykisk helse
– Jo mer alvorlig symptomer, desto bedre er effekten
Trening hjelper mot depresjon, angst og nedstemthet. Det er faktisk bedre enn medisin mot psykiske lidelser. Det viser omfattende forskning.
Marte Bentzen er førsteamanuensis ved Institutt for idrett og samfunnsvitenskap.
Hun er faglærer i temaet trening og psykisk helse og jobber som forsker ved NIH, blant annet på tematikken fysisk aktivitet som en del av et helhetlig tilbud innen psykiatrisk behandling.
– Det vi har vært opptatt av i vår forskning, bygger på kunnskapen vi har om at fysisk aktivitet har god effekt på psykisk helse, særlig angst og depresjon. Forskning viser at jo mer alvorlige symptomer på angst og depresjon, jo bedre kan effekten være, sier Bentzen.
Men hvis man skal ha denne effekten, må man klare å trene relativt regelmessig, ettersom også de psykiske treningsfordelene går over ved lengre pauser.
– Derfor har vi i den forskningen vi har gjort vært opptatt av motivasjon og hvordan vi kan jobbe med den, finne ut hva som gjør at man klarer å være fysisk aktiv over tid, og hva som eventuelt gjør det vanskelig å opprettholde aktiviteten, sier hun,.
Forskning viser generelt at fysisk aktivitet har enormt god effekt på psykisk helse.
For to år siden fant australske forskere ut at trening faktisk er mer effektivt for psykiske lidelser enn medisiner. Forskerne gikk gjennom over tusen studier med til sammen over 100.000 deltagere til sammen, som alle sammenlignet forskjellige behandlingsformer.
Fysisk aktivitet viser seg å være svært fordelaktig for å redusere symptomer på depresjon, angst og nedstemthet.
Motivasjon og psykisk uhelse
Bentzen har blant annet sett på motivasjonen for fysisk aktivitet hos personer med psykiatriske diagnoser.
– Vi vet at fysisk aktivitet for alle, uavhengig av situasjon, er bra for psykisk helse, også når det gjelder eksempelvis alvorlig angst og psykiatriske diagnoser. Vi har blant annet noe forskning på personer som har vært innlagt på psykiatrisk institusjon fordi plagene er av alvorligere grad.
Hun forteller at et symptom på flere psykiatriske diagnoser kan være at man mister motivasjonen til å gjøre ting, for eksempel å stå opp eller å trene.
På noen avdelinger har man hatt idrettspedagoger til stede, som kan bidra til å øke motivasjonen hos pasientene.
– Intervjuer vi pasientene, sier de at de har lyst til å trene, og god erfaring med det, men de trenger ekstra støtte, særlig dersom symptomtrykket deres er større. De vil gjerne ha kompetente folk til å hjelpe seg. Dessverre er det sjeldent ressurser til det, og de får kun hjelp til det viktigste, som medikamenter og førstehjelp. De har behov for at fagfolk hjelper dem med trening også.
Hun forklarer at fagfolk på fysisk aktivitet vil kunne tilby både et spekter av ulike aktiviteter, og de kunne tilpasse aktivitetene til personer med ulike ønsker og tidligere erfaringer med å være i aktivitet.
Les også: Psykolog er bekymret for narsissime: – Samfunnet er rigget for slike mennesker
Må skape gode assosiasjoner
De som er med i studien har gjerne erfaring med å være i aktivitet, men målet er å også få med de som ikke har det.
– Det å ha en alvorlig psykisk lidelse kan gjøre at man er i mindre fysisk aktivitet. Vi må se nærmere på hva som fungerer for motivasjon for enkeltindividet. Treningen må være noe du får til, får gode assosiasjoner til å gjøre, og gjerne noe du kan gjøre sammen med andre. Det er ikke sikkert en tur på treningssenter er det rette for alle.
Bentzen forklarer hvordan de fleste slike institusjoner ikke har hverken tid, ressurser eller anledning til å følge opp et treningsprosjekt.
– Kompetansen vi har nå om viktigheten av å se helse i et helhetlig perspektiv, har ført til at tilbud om fysisk aktivitet har blitt en del av det nasjonale pasientforløpet i Norge. Vi må altså ikke kun ha fokus på medikamenter. Fysisk og psykisk må sees i et helhetlig bilde.
Nøkkelen for ungdom
Bentzen har også forsket på ungdom med psykiske plager og hvordan de opplever å delta i fysisk aktivitet. Det var et klatreprosjekt.
– Prosjektet gikk over litt lengre tid, og vi så at fysisk aktivitet kan være en av nøklene til ungdommenes utfordringer. Ungdommene var opptatt av at det ikke skulle handle om behandling. Bare det å være sammen med andre, ha en pause fra tunge tanker den ene ettermiddagen, hadde god effekt.
Også styrketrening for personer med et problematisk forhold til mat og kropp har hatt gode resultater.
– Det å kjenne at man blir sterkere og i bedre form uten å tenke på alt det vanskelige rundt kropp, kan være veldig viktig, og der har vi mye å gå på i behandlingsmuligheter.
Les også: (+) Oda skulle bare på kino med nabogutten. Hun kom aldri hjem igjen
Motivasjon er viktigst
Bentzen forteller at det er viktig med et motivasjonelt perspektiv på trening.
– Forskningen sier imidlertid mye om at motivasjon er viktig, men ikke så mye om hvordan vi får motivasjon. Jeg mener det er viktig å ha med folk som er kompetente på trening, som har mulighet til å bli kjent med den enkelte. Det kan ikke være en quickfix, og vi kan heller ikke presse folk ut i aktivitet. Målet er at de må like det, ikke få en ny opplevelse av at det er noe de ikke får til.
Hun understreker at dersom egne faggrupper var engasjert til å få folk ut i aktivitet, hadde flere vært det regelmessig. Også de som er avhengig av medisin.
– Fysisk aktivitet kan være like viktig som medisin, men det betyr ikke at man skal slutte brått, det må gjøres i samarbeid med behandler. Det er et godt tegn at det fungerer, men det er heller ingen quickfix. Tverrfaglige tilbud er det som gjelder.
Lavterskel er viktig
Psykiater i Aleris, Bodil Døssland, er opptatt av at terskelen for fysisk aktivitet skal være lav og at aktiviteten må være lystbetont.
– Forskning viser jo at fysisk aktivitet er effektivt både som forebygging, som psykososiale tiltak og som behandling ved alle typer psykiske lidelser. I tillegg er det stort sett uten bivirkninger, har mange tilleggsgevinster og man får mye god helse for kronene, sier hun.
De fleste er klar over at fysisk aktivitet er bra, men det er ikke alltid like lett å følge det opp i praksis.
– Lettere psykiske vansker er noe de fleste av oss opplever i perioder i livet uten at vi oppfatter oss selv som syke eller som pasienter, sier hun, og fortsetter:
– Fastleger, samt psykiatere og psykologer i det offentlige og private er ofte de som møter mennesker med lettere psykiske vansker. Hvis det da finnes gode muligheter i kommunen for samarbeid mellom helsevesenet i form av samtaleterapi og eventuell medikamentell behandling, og treningstilbud i kommunen, åpner dette for et helhetlig helsetilbud som kan forebygge utvikling av mer alvorlige psykiske lidelser.
Hun forteller at det for lettere psykiske vansker i mange tilfeller anbefales klassisk behandling som samtaleterapi og fysisk trening, og at det ofte er å foretrekke fremfor medikamentell behandling.
– Det kan også kombineres med medisiner dersom man ikke kommer i mål uten. Da kan trening være en god hjelp på veien til bedre psykisk helse.
Les også: Dette kan sabotere søvnen din
Vanskelig å begynne
– Noen har vokst opp med gode treningsvaner og har lett for å hoppe i joggeskoene selv på-, eller kanskje til og med spesielt på-, en ekstra dårlig dag. Men mange kan nok kjenne seg igjen i hvor kjipt det kan føles med moralske pekefingre og velmenende råd fra «de spreke» på en vond og vanskelig dag, sier Døssland.
Hun sier at dørstokkmila for mange kan oppleves ekstra uoverkommelig på slike dager.
– Dager der skyld og skam kan ta over og selvfølelsen ikke er god. Kanskje er det til og med skam og skyld over egen kropp, utseende og inaktivitet som sperrer for treningsgleden.
Hun mener at det må skapes gode arenaer for fysisk aktivitet i hverdagen, som gir fellesskap, mestring og glede, og som markedsføres for vanlige folk.
– Jeg tror at det er her vi må jobbe også når det handler om lettere psykiske vansker. Her er det rom for å tenke mye mer kreativt og ydmykt. Spørre hverandre «hvordan har du det?» Istedenfor å si «du burde!» Finne ut hvordan vi kan komme unna skyld og skam-fellen, sier Døssland.
Psykiateren trekker fram at fysisk aktivitet i psykisk helsevern kan ha en tendens til å fokusere mest på litt tyngre psykiske lidelser og fysisk aktivitet på sykehus.
– Det er viktig at det også følges opp når pasienten skrives ut. Fysisk aktivitet må bli prioritert mye høyere i psykisk helsevern, og i ettervernet. I tillegg er det mye helse og livsglede å hente på mer forebyggende tilbud og lavterskeltilbud av fysisk trening for alle som sliter med lettere psykiske vansker, men ikke er pasienter.
