psykisk helse:

Sjekk om du trenger en psykolog

Kjenner du deg igjen i noe av dette?

TERAPI: Når de psykiske utfordringene går ut over livskvaliteten kan det være nyttig å søke råd og veiledning til å snu en negativ trend.
TERAPI: Når de psykiske utfordringene går ut over livskvaliteten kan det være nyttig å søke råd og veiledning til å snu en negativ trend. Foto: Thinkstockphotos.com
Først publisert Sist oppdatert

Når bør man oppsøke en psykolog?, er et ofte stilt spørsmål i nettfora, hvor brukerne etterspør kriterier for å søke hjelp for å ta vare på sin mentale helse.

Men hva om man er den siste til å merke når man trenger profesjonell hjelp?

Kriterier for å gå til psykolog

Psykolog Steinar Ulvestad ved Ulvestad psykologtjenester AS i Tønsberg, forteller at det er visse kriterier for å få tilbud om psykologbistand fra det offentlige, men det eneste kriteriet for å ta kontakt med en psykolog selv er at man har noe man ønsker å jobbe med.

– Det er personens opplevelse av egne utfordringer som er kriteriet. At man tar et selvstendig ansvar og søker hjelp når man opplever å trenge det, vil forebygge større problemer og dypere lidelser, sier Ulvestad.

– Men vi må aldri undervurdere vår evne til komme oss gjennom vanskelige situasjoner. Og hvem har sagt at livet skal gå knirkefritt? Mye av vår utvikling kommer gjennom motgang. Men dersom problemer vokser seg større enn hva du klarer å håndtere, har du mye å hente på å gå til psykolog, sier han.

Han utdyper at for å motta offentlig helsehjelp må man ha en klart definert psykisk lidelse, eller diagnose. Dette medfører at en del folk blir avvist, for eksempel med begrunnelse at plagene kommer av ordinært livsstress og ikke en iboende psykisk lidelse.

  • opplever å slite i hverdagen
  • føler behov for å rydde opp i ting i livet ditt
  • er nysgjerrig på deg selv og dine muligheter (og eventuelt utfordringer)
  • trenger noen å snakke med om din livssituasjon slik den er nå
  • har ett eller flere problemer som du tenker en psykolog kan hjelpe deg med
  • tror det kan være nyttig eller du synes at du trenger det
  • ønsker å føle deg tryggere på deg selv
  • ønsker å utvikle deg selv og få mer ut av ditt potensiale
  • ønsker å lære deg verktøy for å forebygge fysisk og psykisk uhelse senere i livet
Se mer

Dette er ofte en gråsone, og man må gjerne klage dersom man ikke får et tilbud på grunnlag av fastlegens henvisning.

Hos psykologer som ikke beror seg på offentlig finansiering vil dette være opp til psykologen, og her kan man i prinsippet jobbe med hva som helst.

Les også: Marie slet med smerter, men trodde det var vanlig. Først som tenåring falt brikkene på plass

Psykolog eller ikke?

Psykolog Kenneth From ved Frisk Spesialist tror det er lurt å skille mellom når man «kan ha nytte av» og når man «bør» søke hjelp.

– Statistikken viser at i løpet av livet vil rundt halvparten av den voksne befolkningen slite med en psykisk lidelse som angst eller depresjon. Men den viser også at de aller fleste med milde til moderate psykiske vansker fungerer relativt greit i hverdagslivet, sier From.

Grete (53) var svimmel og tungpustet, men ante ikke at noe var alvorlig galt
Pluss ikon
Grete (53) var svimmel og tungpustet, men ante ikke at noe var alvorlig galt

Mange av disse må bruke ekstra krefter på å takle hverdagen. Da blir det lite tid og energi til overs til andre ting.

– Mange klarer det de skal, som å jobbe uten sykemelding, men kjenner samtidig at de psykiske utfordringene går ut over livskvaliteten. I slike tilfeller kan det være nyttig å søke hjelp, så man kan få råd og veiledning til å snu en negativ trend, sier From.

Distriktspsykiatriske senter (DPS) samt privatpraktiserende psykologer med driftstilskudd er det offentliges tilbud når man opplever psykiske problemer. Da er det din fastlege som vurderer og henviser deg til det egnede tilbudet. Siden tilbudet er en rettighet for hele befolkningen og pågangen kan være stor, må man ofte oppfylle noen diagnostiske kriterier for å få rettigheter som pasient. Selvstendige psykologer uten driftstilskudd siler sjeldnere ut hvem som får behandling.

Kilde: Psykolog Steinar Ulvestad, Ulvestad psykologtjenester AS i Tønsberg.

Se mer

Ingen tydelige faretegn

– Dersom man de fleste dager plages av sine vansker, og de begynner å gå ut over skole, jobb og/eller relasjoner, og man har en følelse av fastlåsthet, bør man trolig søke en form for hjelp, sier From.

Han legger til at vi likevel ikke bør sykeliggjøre for mange normale reaksjoner vi opplever. De aller fleste av oss opplever perioder og situasjoner i livet som er vanskelige og vonde.

Med tiden klarer vi ofte å mestre mange av disse, kanskje med hjelp av venner, familie og kolleger. Men det er viktig å være klar over at venner og familie ikke har kompetansen til en terapeut.

– Det er vanskelig å gi noen tydelige «faretegn» på når man bør oppsøke psykolog. Men dersom man opplever at støtte fra familie og venner ikke er tilstrekkelig og man ikke finner konstruktive løsninger på vonde tanker og følelser, kan det i seg selv være noen generelle «faretegn», sier han.

Les også: (+) Når Vibeke våkner, tenker hun at hun har fått et kall om å gjøre slutt på alt. Hun setter seg i bilen. Heldigvis rekker politiet frem i tide

Psykiske symptomer

Psykolog Sigrid Skeide, som er høyskolelektor ved Oslo Nye Høyskole, har følgende anbefaling:

– Generelt sett vil jeg anbefale å forsøke å snakke med en psykolog dersom man merker at den psykiske helsen er dårlig over tid, uavhengig av årsak. Eller dersom man har opplevd alvorlige traumer og overgrep, for å bearbeide dette på best mulig måte.

Ulike årsaker til at man oppsøker en psykolog, kan ifølge Skeide være en vanskelig livssituasjon, psykiske symptomer som for eksempel depressive symptomer, at man sitter fast i gamle hendelser, opplever vansker i relasjoner eller at selvfølelsen er til hinder for å danne og opprettholde relasjoner, eller at selvkritikk hindrer en i å gjøre ting man egentlig ønsker.

– Dersom problemet ikke er så alvorlig, trenger man ikke nødvendigvis så mange timer for å få ting på rett kjøl heller, sier hun.

Les også: Brita hadde så mye smerter at hun syntes det var for flaut å fortelle det til fastlegen

Å maskere problemet

Ulvestad legger til at det hender at beskyttelsesmekanismen som slår inn når man opplever indre uro, maskerer problemet. Man kan gå å ha det vondt inni seg, men gjøre mye for å unngå å innse at man har et problem.

En annen strategi er å være veldig selvkritisk. Man skaper seg en holdning som kan dreie seg om å bevare verdigheten, å ikke være til bry eller lignende - og som man tror veldig på.

– Er man så streng med seg selv, har man det ikke nødvendigvis godt med seg selv, sier Ulvestad.

Rådet er derfor å være brutalt ærlig med deg selv.

– Det er du som bestemmer, og det er kun du som lever ditt liv. Hvordan har du det, og hvordan ønsker du å ha det?, utfordrer Ulvestad.

Nedstemt eller deprimert

From understreker at det er vanskelig å gi noen tydelige «faretegn» på når du bør oppsøke psykolog. Men det finnes likevel noen holdepunkter for når du bør skaffe deg hjelp.

– Det kan være at du bør søke hjelp hvis du føler deg nedstemt og deprimert mesteparten av tiden over flere uker og opplever at dine psykiske plager begrenser deg i skole, jobb og sosiale sammenhenger, for eksempel. Eller at du opplever større endringer adferden din, som sosial tilbaketrekking og isolasjon, eller du slutter å gjøre ting du vanligvis har hatt glede av og interesse for.

Han trekker også fram det å oppleve en konstant følelse av stress og alarmberedskap, som gjør det vanskelig å slappe av, å konstant være fysisk og psykisk sliten, uten helt å vite hvorfor, og å bli fanget i et negativt tankemønster av overdreven negativ grubling og bekymring.

– Dersom man opplever mer langvarige endringer i søvn- og spisemønster, for eksempel ved at du får et mye større behov for å sove eller har store vansker med å få sove, eller du spiser mye mer eller ikke i det hele tatt er det også lurt å vurdere psykolog.

Han anbefaler også å snakke med en fagperson hvis du opplever kriser, tap eller sorgopplevelser som ikke slipper taket.