ELSE KÅSS FURUSETH
– Da jeg fikk beskjed om at jeg hadde fått laktoseallergi, endte det med at jeg spiste fire ganger så mange boller som vanlig
Glem egentid og spa-behandlinger! For Else Kåss Furuseth (41) handler det å være glad i seg selv om å være fri for bekymringer – og å være sammen med folk hun er glad i.
– Jeg har hørt at det er usunt å hele tiden kjenne etter hvordan man har det, men akkurat nå er jeg kanskje på en sjuer (på en skala fra null til ti, red.anm.). Jeg satt ved siden av noen morsomme kollegaer tidligere i dag som dro noen groviser, og det er sånne ting som løfter meg som en trampoline. Hadde jeg gjort alt alene i dag, ville jeg nok vært på en firer, sier Else Kåss Furuseth (41) og er helt alvorlig.
Selv om hun tuller mye, er akkurat dette seriøst. Hun trenger virkelig andre.
Summa Summarum
Vi er akkurat ferdige med innspillingen av en ny episode av Kamilles podkast Summa Summarum, der Else har vært gjest.
Vi har snakket oss gjennom barne- og ungdomstida, pratet om at hun mista både moren og broren til selvmord, og om hvordan hun i dag føler seg så heldig – bare over å være i live.
40-årskrisa, som hun for øvrig gjorde unna i slutten av 30-åra, besto nemlig av en snikende dødsangst. En krise som ble symbolsk forseglet med en sms til faren den morgenen hun fylte 40.
Hør Else i vår podkast Summa Summarum her!
– Krisen var liksom over den morgenen jeg våknet opp og var 40 år. Da sendte jeg en lang melding til pappa, hvor jeg skrev alt jeg følte og takket ham for alt han har vært for meg. Vet du hva han svarte? En sånn solbrille-emoji! Hahaha!
Else ler høyt. For det er kort vei mellom latter og alvor for komikeren og programlederen. Og i løpet av podkastinnspillingen har hun ikke bare snakket mye om den betydningsfulle pappaen sin, han har også fortalt historier fra Elses barndom, om hvor mye hun var villig til å forsake for å være med der det var god stemning.
For å si det sånn, hun har «spilt» flere instrumenter bare for å henge i korpset og knytt mange «knuter» for bare å være sammen med folka i speideren – strikt imot sine egne talenter og behov.
– Ja, det er kanskje sånn at jeg kunne jobbet med nesten hva som helst, så lenge det er sammen med noen. Nå er jo ikke «stemningsskaper» akkurat et yrke, men jeg ser jo at god stemning er en tydeligere motor i livet mitt enn jeg hadde tenkt, sier hun tankefullt.
Løftes av å være sosial
Det er når hun er sosial at Else har det bra. Hvis hun har en dårlig dag, setter hun seg i en taxi og blir brått i bedre humør. Hun løftes av å være sammen med andre, og gir endeløst tilbake hvis hun får muligheten. Derfor er det jo litt paradoksalt at hun lever alene. Samtidig gir det henne en form for kontroll på stemningen.
– Jeg kan bli overdrevent urolig om jeg ikke er sikker på at de nærmeste rundt meg har det bra. Det sier jeg ikke for å være en sånn «Mor Teresa», for det kan være ganske slitsomt å være tett på meg. Å våkne av at noen, altså jeg, sjekker at du puster annethvert minutt er kanskje ikke drømmescenarioet. Nei, nå overdriver jeg. Men jeg leter etter en ro, forklarer hun.
på at overtenninga mi skulle gi seg. Foto: Privat
Er glad i seg selv
Else Kåss Furuseth (41)
Yrke: Komiker og programleder.
Leder talkshowet «Kåss til kvelds» sammen med Marcus Neby, og podkasten «The Kåss Furuseths» sammen med søsteren Cecilie Ramona Kåss Furuseth.
Bosted: Oslo.
Kjent fra: Tv-programmer som «Torsdag kveld fra Nydalen» og teatermonologene «Kondolerer» og «Gratulerer».
Priser: Else har vunnet tre Gullrutenpriser i kategorien «Beste programleder».
Generelt elsker Else altså mennesker. Hun elsker å leve, og hun elsker god stemning. Men elsker hun seg selv?
– Å, det spørsmålet! Det måtte komme! Ja, jeg er glad i meg selv. Egentlig tror jeg at du elsker deg selv hvis du har gaven også å elske andre, for å være litt prest. Du kan snu litt på det folk sier om at man ikke kan elske andre før man elsker seg selv. For meg er det trøst å være sammen med dem jeg er glad i.
– Når du hører uttrykket «Elsk deg selv», hva tenker du da?
– Det er litt både og. At damer blir spurt om dette hele tiden, og ikke menn, springer kanskje ut fra et psykologisk mønster der man har empati med kvinnen, som oftere lider av selvforakt? Det er jo bra med empati, men hvis jeg skal prøve å være smart her: «Elsk deg selv» og «Du er god nok» er veldig fint det, men kan i verste fall føles litt hyklersk når vi lever i et samfunn hvor såpass mye handler om forbedring? Uansett, jeg prøver å ikke være så redd for negative følelser, sier Else før hun fortsetter:
– Jeg snakket faktisk med en venn om noe lignende i forrige uke, og han fortalte at han var så lei av å elske seg selv og å ha huet opp i egen ræv. Det er jo en dobbelthet ved det. Selv har jeg gått mange kurs – jada, det er lett å tulle med sånne damer på selvutviklingskurs – og det ble dårlig stemning da jeg sa at jeg virkelig ikke er noe mindre verdt hvis jeg innimellom er litt misfornøyd med meg selv. Det er ikke for å påføre andre skam, men jeg synes alle følelser skal være lov. Jeg tror man kan være mange ting på en gang. Litt ulykkelig og litt lykkelig. Jeg prøver egentlig å ikke tenke så mye på dette, men om vi er ærlige om hvordan vi har det, så kommer vi vel nærmere hverandre? filosoferer Else.
Elsk deg selv
Plutselig kommer hun på et fotografi hun akkurat har kjøpt og hengt på veggen hjemme i den fargerike leiligheten. Hun tror det heter noe sånt som Elsk deg selv.
– Jeg likte det fordi det var så fint forklart med tittelen. Det er av en banan som er delt i to, som ligger i skje med seg selv, hvis du skjønner. Jeg liker det veldig godt. Men en dag kom søsteren og sa: «Herregud! Hva skjer her? Skal du ha visning? Hvorfor har du frukt på veggen?». Så jeg forklarte henne symbolikken, og da rista hun på hodet og sa: «Nå må du slutte å bo alene!».
Vi ler igjen. Else forteller at hun omgir seg med kritikere, og sikter til vennene sine – og søsteren. Vennene er folk som Sigrid Bonde Tusvik og Morten Ramm, som ikke legger to pinner i kors for å si det de mener. Men det gjør ikke Else heller! Også det ser hun på som en slags egenomsorg. Hun elsker at flokken hennes kan være ærlige og tullete på samme tid.
– Forleden var jeg sammen med to venninner som har barn i barnehage, og de snakket kjempelenge om hva de skulle gi til en som skulle slutte i barnehagen, om «det ble feil med glasskunst», liksom. Til slutt måtte jeg bare si: «Nei, dette gidder jeg ikke å snakke om, altså!». Jeg blir veldig glad av at vi kan erte hverandre. Erting er det optimale kjærlighetsspråket, synes jeg. Det er sikkert fordi jeg føler meg sett, sier hun og ler.
– Det er helt tydelig hvorfor jeg er singel, i hvert fall, når alt jeg ønsker meg i bryllupsgave er «roast».
Fri fra bekymringer
– Hvis du skulle blitt forelska i deg selv, hva ville du falt for?
– Mormor sa alltid at jeg hadde så pene ankler. Nei ... Jeg vet ikke om jeg ville blitt forelska i meg selv, er det ærlige svaret, men det jeg vet er riktig å svare, er at jeg er omsorgsfull, sier Else og ler høyt igjen.
Så tenker hun lenge.
– Jo! Det er ofte gøy å være rundt meg. Jeg er glad i å gjøre morsomme ting. Det kunne jeg falt for.
Da bildene til dette intervjuet skulle tas, gikk Else i fullt engasjementsmodus. Kamille hadde en idé om å ta bilder av Else, hjemme, i naturlige og hverdagslige situasjoner, for å understreke temaet rundt egenkjærligheten. Det syntes Else var tamme greier!
– Altså, jeg vil heller fotograferes naken på Karl Johan enn å ta kosebilder i morgenkåpe, liksom. Om dere vil ha morgenkåpe, så skal den være sånn som de har på film, og som man tenker man kan ha på seg i bryllup. Og hva med en palme-bh? Og blomster! Blomster i håret? Hvor stort er budsjettet? Haha! Om damer noen gang skal få gjennomslag med «Elsk deg selv»-morgenkåperevolusjon, bør den ligne et mini-pridetog. Vi må spre kjærlighet med konfettikanon!
– Eller var jeg vanskelig nå?
Dette sier mye om maksimalisten Else. Hun tenker større og bredere. Også når det kommer til hva det faktisk vil si å elske seg selv. I løpet av samtalen er hun stadig innom at egenkjærlighet handler om frihet.
– For meg handler det å elske meg selv egentlig om å være friest mulig. Fri fra bekymringer, sier hun tankefullt.
Les også: (+) Etter den dype sorgen, tok livet en ny vending for Terje
Gikk i terapi
Både under og etter at hun gikk i terapi, følte hun på den friheten fordi hun hadde fått et sted hvor hun kunne få trøst og legge igjen bekymringene. Hun kan også få den samme følelsen når det klaffer på scenen.
– Da er jeg i en tilstand hvor jeg nesten bare er opptatt av det som skjer akkurat nå, og da er jeg helt fri. Da tenker jeg ikke på meg selv i det hele tatt. All selvbevissthet er borte. Jeg misforsto kanskje «Elsk deg selv»-bevegelsen og trodde det handla om å fokusere mer på seg selv, men nå skjønner jeg at det handler om å være helt fri fra seg selv. Eller?
Kanskje er det sånn at Else er ekstra bekymra, etter å ha mistet to av sine nærmeste tidlig i livet. Men hun jobber med saken. For noen år siden la hun seg alltid med mobilen i hånda, helt inntil kroppen og med volumknappen på fullt. Nå legger hun telefonen på nattbordet. Fremdeles på full lyd, men det er jo likevel en framgang.
Vi tar oss i å lure på om Elses «elsk deg selv»-prosjekt er en lengsel etter å få slappe av inni seg, finne en ubekymra ro og skru mobilen på lydløs mens hun sover? For de fleste er vel det et evig pågående livsprosjekt – å finne seg selv, bli ordentlig glad i seg selv, med hud og hår og alt som følger med.
Føler seg friere med klærne på
– Er du glad i kroppen din?
– Næææhja ... Den fungerer jo ganske bra ... Men hvis jeg skal være helt ærlig, så kjenner jeg ikke helt etter. Jeg blir kjempesur på meg selv sånn som i stad, da du spurte hva jeg liker ved meg selv, og så siterer jeg mormor som syntes jeg hadde fine ankler! Hennes generasjon var jo også, som oss, unormalt opptatt av utseende. Hun kunne si ting som: «Du vet jo ikke det, Else, for du ser deg ikke bakfra, men du er utrolig tykk over ryggen. Hvis vi trakk en nylonstrømpe over deg, kunne vi servert deg som steik», forteller Else.
– Jeg syntes faktisk at det var veldig gøy. Det er en klassiker i familien. Godt sagt, liksom. Hun sa også: «Sett pris på puppene dine, for de har to gode år».
– Skrur du da heller av, framfor å jobbe med å like puppene dine som de er?
– Haha. Jeg tenker minimalt på puppene mine, men jeg føler meg friere og mer som meg selv med klær på. Det synes jeg ikke er noe rart i det hele tatt. Til jul i fjor ga jeg kollegaene på jobben et gavekort på The Well (spasenter, red.anm.), og så spurte de om jeg skulle være med, og jeg bare: «Neeeiii?» Å gå på spa med kollegaene mine føles litt for nærme en Helt perfekt-episode. Jeg bare venter på hva som skal gå gærent, hvis du skjønner.
– Handler det om kroppen din?
– Jeg vet ikke. Det ikke er noen motsetning mellom å elske seg selv og å ikke ville ligge i kulp med kollegaer du nesten kun har møtt på Teams, påpeker hun, og innrømmer samtidig at kroppsskammen også er hennes eget verk. Hun er nemlig ikke overvettes god til å ta vare på seg selv.
– Eller kanskje skammen kommer fra barndommen da noen snakka om at det «rubenske kroppsidealet» en gang skulle komme tilbake. Jeg venter fortsatt, sier Else og ler før hun fortsetter:
– Jeg må innrømme at jeg blir trassig. Trassig av fokuset, trassig av disse spørsmålene. Ja, såpass trassig at jeg lever litt som en 22 år gammel gamer som nettopp har flytta inn i kollektiv. Da jeg fikk beskjed om at jeg hadde fått en eller annen laktoseallergi som gjorde at jeg ikke kunne spise boller, endte det med at jeg spiste fire ganger så mange boller som vanlig. Det er veldig barnslig. Men har du smakt Shell-bolla?
Å tåle hverandre
Som ungdom var Else glad og fornøyd med seg selv og syntes ofte at hun var fin. Ved overgangen til år 2000 dro hun på nyttårsfest, en overnattingsfest i Oslo. Unge Else gikk på folkehøyskole og følte seg veldig kul, med dreads i håret og strutteskjørt som Cindy Lauper.
Da hun la seg for å sove på en madrass på gulvet, festsliten og lykkelig, hørte hun plutselig noen som sto i gangen og snakket om henne. Baksnakket henne. «Hvem var hu derre dreadsdama, liksom?!» Når hun forteller om episoden, sier hun at det er lenge siden hun har følt på en sånn ungdomsuro som da hun lå der og overhørte gangpraten. Kanskje det betyr at hun er blitt friere nå – mer glad i seg selv? Fri til å drite i baksnakk og negativitet? Fri til å ta imot alt hun er på godt og vondt?
– Ja, og så synes jeg det er viktig å tenke at det ikke er så farlig. Nå ville jeg ikke grini nedi madrassen. Ingen har noensinne sagt noe negativt til meg som jeg ikke har tenkt selv, for å si det sånn. Uff, det hørtes trist ut. Men nå tenker jeg selvfølgelig at om noen har store problemer med dreads, så sier det mer om dem enn om meg. Det aller viktigste er at vi tåler hverandre. Og ser hverandre. Og gir hverandre omsorg. Så lenge man ikke gjør noe for å såre andre, tror jeg vi begynner å nærme oss noe. Å herre min hatt, nå begynner jeg å sitere politimester Bastian!
Uforberedt, skalla mann
Gjennom hele intervjuet har Else filosofert, eller kveldssynset, som hun kaller det, om hva det egentlig betyr å elske seg selv. «Å tørre å være fri som en uforberedt, skalla mann med blodgiversekk, liksom». «Være helt ubekymra». «Slippe å være selvbevisst». «Våge å være kritisk». «Være tydelig på godt og vondt».
Oppi alt er det likevel én ting som trumfer alt: Å være sammen med andre mennesker. Da blomstrer hun samme hva, enten det er med taxisjåføren, venner, en hyggelig dame på jobben eller med pappaen sin. Sammen med andre blomstrer hun med seg selv.
– Du angrer aldri på et isbad, sier folk, men jeg tenker at du aldri angrer på å ha møtt noen. Det kjedeligste med å bo alene er jo at man ikke kan overraske seg selv. Når man er sammen med andre, kan det alltid skje noe gøy og overraskende – og når du blir overrasket, glemmer du på en måte deg selv. Det er det jeg mener med å være fri.
Foto: Astrid Waller og Elses Instagram-konto @kaassolini Styling & makeup: Line Lislerud. Hår: Tonje Akselsen/Style Management.
Takk til: Botanik.no ved Tessi Werner for blomsterdekorasjoner
Hør Else i Kamille-podkasten Summa Summarum!
Denne saken ble første gang publisert 09/06 2022, og sist oppdatert 17/06 2022.
