veien ut av rusmisbruk og kriminalitet
Som 22-åring gikk Raimond (40) ut av fengselet og tenkte at «nok er nok»
Raimond (40) var tidligere rusmisbruker og straffedømt. Da han bestemte seg for å endre retning, var det flere som var villige til å gi ham en ny sjanse.
I huset Raimond Nybakk deler med samboer Ine Christensen (24) og sønnen Lukas (3), er det sistnevnte som er «sjefen». Riktignok litt sjenert i starten, men så kvikner treåringen til. Mamma Ine har bakt silviakake.
Akkurat her i Charlottenberg i Sverige, bare noen kilometer fra den norske grensen, har familien slått seg til ro på landsbygda.
Familiens to hester står i inngjerdingen ikke langt unna. Hunden Ayla og de fire kattene Oddvar, Bjarne, Doris og Pusemor oppfører seg pent. En hamster holder også hus her.
I sesongen pendler Raimond daglig til golfklubben i Kongsvinger, 44 kilometer unna. Der har han, sammen med to andre, ansvaret for at banen holdes i orden.
På fagspråket heter det head greenkeeper, på godt norsk banesjef. Nettopp gjennom idretten og folk som ville gi ham en sjanse, fikk han muligheten til å få orden på livet sitt.
Raimond forteller:
– Jeg er en av dem som har klart å komme tilbake til en normal hverdag. Bare så synd det skulle ta 20 år.
Valgte tidlig feil vei
Som 22-åring gikk Raimond ut av Kongsvinger fengsel på Vardåsen og tenkte at nok var nok. Han måtte bryte denne runddansen.
Raimond er ikke stolt av seg selv som ung. Han drev med narkotika, tyveri, trusler, farlig bilkjøring og vold.
– Det registeret var stort, sier han med en ironisk undertone og fortsetter:
– Alt begynte så vakkert på Eidskogen og avsluttet så vakkert i det nye fengselet på Kongsvinger.
Han ble dømt allerede som tenåring og forsto etter flere fengselsopphold at skulle han komme seg ut av elendigheten, måtte han ha hjelp.
Ungdomsskolen ble aldri gjennomført. Den største «kunnskapen» kom fra livets harde skole, som han selv kaller det. «Vennene» var de han fikk i det kriminelle miljøet. De som kanskje en gang var ordentlige venner, var skremt bort.
Samboer Ine lytter. Hun kjenner historien hans godt. Samtidig innrømmer Raimond at han ikke har fortalt alt. Iblant plager den dårlig samvittigheten ham, for det er ikke alt han gjorde av ulovlige ting, han er dømt for.
– Det er den verste delen, de vonde minnene. Jeg har gått en lang vei bare for å kunne sove. Problemet er å kunne tilgi seg selv.
Gode hjelpere fantes
Kjeltringen Raimond Nybakk fikk hjelp av familien, Nav, Ung jobb, Kriminalomsorgen og psykolog Nils Petter Lauvrak på Kongsvinger.
– Jeg tror han så noe mer enn andre og var villig til å gå et steg lenger for å imøtekomme meg og mine behov. Nils Petter besøkte meg i fengslet og vitnet i retten. Han bidro til at jeg fikk frem det som bodde i meg.
– Litt sånn som Marianne, som gir en ekstra hånd å holde i, sier han og titter på Marianne Smith Magelie (64).
Den tidligere næringslivslederen har et stort hjerte for mennesker som ikke har funnet sin rolle i samfunnet på grunn av rus, kriminalitet og utenforskap.
Derfor var hun med å starte Fotballstiftelsen og deres Gatelag for seks års siden. I 2021 etablerte hun foreningen Et slag av gangen (ESAG), som har utgangspunkt i golf.
– Golf er en fin fysisk aktivitet, banen er en mestringsarena, og det gjelder å få tankene over på noe annet. I klubbene tilbys bistand til arbeidstrening og jobb og skole der målet er å få deltagere tilbake til normalsamfunnet, sier den tidligere visepresidenten i Norges Golfforbund.
De som får hjelp via Et slag av gangen, kan være domfelte, løslatte, minoriteter eller mennesker som føler seg utenfor samfunnet. Brobygger Marianne bidrar til at de kan få gode nettverk.
En helt ny mann
Kongsvingers Golfklubb var tidlig ute med dette tilbudet. Raimond hadde allerede klart seg bra over noen år, men ved at klubben gjennom Et slag av gangen satset på et godt lavterskeltilbud, kjente Raimond at dette var utrolig bra.
Nå har han og Marianne holdt foredrag sammen, er gode samtalepartnere og for Raimond er hun en god og stødig hånd å holde i.
– Raimond har gjennom de siste to årene utviklet en langt større selvtillit, han prater selv på eget initiativ og formidler til andre om livet sitt. Raimond er blitt en god rollemodell for mennesker som er i den situasjonen som han var i tidligere.
For Marianne oppleves han som «en helt ny mann». Raimond ler da hun sier det, men er enig. Han er trygg og tør å by på seg selv.
Hun presiserer:
– Golfen er ikke det viktigste, men at mennesker kommer i aktivitet. Målet er at det også skal gi mulighet for jobb, opplyser hun.
Les også: (+) Verken Helene Bøksle eller mannen Espen er veldig opptatt av at ting skal være nye. Det er hjemmet deres et bevis på
Reiste seg
Da Marianne kom i kontakt med Raimond, hadde han allerede vist hva han duger til på Kongsvingers golfklubb. I 2017 fikk han sone samfunnsstraff ved å jobbe på banen. De to neste årene var han sesongarbeider samme sted, før han i 2020 endte med fast ansettelse.
Forening, som ble stiftet i 2021, har som formål å søke midler og yte støtte til landets golfklubber som i tillegg til sin vanlige aktivitet, driver eller ønsker å drive aktivitetstilbud for sin målgruppe – mennesker med rusavhengighet eller psykisk syke, unge lovbrytere/rusmisbrukere, domfelte og løslatte, unge «utenfor» og minoriteter.
40 golfklubber er med i ordningen, som har 1200 deltagere i aktivitet. De har fått 50 personer ut i arbeid eller på skolebenken. De Jobben de 250 frivillige ute i klubbene gjør, utgjør 150 årsverk.
– Det handler om å gi mennesker nye muligheter til å lykkes i hverdagen og fremtiden. Raimond er en solskinnshistorie, og jeg er glad for at jeg ga ham en ny mulighet.
– Ingen mennesker er perfekte, og alle fortjener en ny sjanse i livet, sier daglig leder hos Kongsvingers Golfklubb, Daniel Larsson (40).
Nå har Et steg av gangen ikke bare etablert et samarbeid med denne golfklubben, men også med 40 andre klubber over hele landet.
Raimond har fått en viktig rolle som forbilde og veiviser. Sammen har han og Marianne vist at det finnes håp, at det er mulig å komme ut av en ond sirkel.
– Folk som sliter, er avhengig av et godt apparat rundt seg, ellers ramler de tilbake, sier hun.
Men hva kan en golfklubb tilby? De to er enige. Det handler om å komme inn i et godt miljø, få mestring, trygghet og for noen også arbeidstrening.
I Kongsvinger har flere via Kriminalomsorgen fått mulighet til å jobbe på banen. Sakte bygges et nettverk og et sted å høre til.
– Og jeg som trodde golf var en sosseport. Så feil går det an å ta, sier Raimond og ler.
Riktignok gikk det to år før han tok i en eneste golfkølle, men da han prøvde seg, ble han frelst. Men først og fremst setter han sin ære i å holde banen i perfekt stand.
Han og kollegene trimmer gresset, sår, gjødsler og vanner. De snart 1000 medlemmene har i dag en golfbane som er kåret til Norges beste. Og Raimond er nettopp ferdig med et toårig kurs som videregående greenkeeper i regi av Golfforbundet.
I sesongen er Raimond borte på jobb fra klokken fem om morgenen til sent på kvelden, ofte tolv timer.
– Vi tar det igjen om vinteren, sier Raimond og ser i retning av sin kjære.
Les også: Bernt Marius skulle ta ett siste hopp. Så merket han at noe var fryktelig galt
Ikke «mors beste barn»
Ine ble kjæresten hans for fire år siden, men har kjent ham hele livet.
– Mødrene våre var bestevenner, opplyser hun.
Samboeren vet at han ikke var «mors beste barn», men da de ble ordentlig kjent, så hun forbi rullebladet hans.
Raimond kan ikke dy seg og bryter inn:
– Hun var livredd for meg da vi var yngre!
– Ja, han var litt skummel. Hvis jeg ikke oppførte meg ordentlig, truet mamma med å ringe Raimond.
Moren hennes døde like før parets felles sønn ble født. Fra før av har Raimond to fine jenter som bor hos dem annenhver uke.
Raimond stortrives med sitt nye liv. Jobben er et viktig holdepunkt. På hjemmebane er familien ryggraden.
– Du har forandret deg siden jeg møtte deg for to år siden. Da var du veldig beskjeden og sa lite. Nå tør du å stå frem og fortelle åpent hvordan din reise har vært. Det betyr mye for alle andre «raimonder» der ute, mener Marianne.
Raimond vil gjerne være rollemodell. Han har valgt å stole på seg selv og har lært følgende:
– Det er ikke mye motstand man har lært seg å tåle med den bakgrunnen jeg har. Samtidig ser jeg at det er mulig å få til mye, med god hjelp.
– Og jeg skal ikke tilbake til det gamle livet. Jeg er takknemlig for de gode menneskene vi har rundt oss, og her på landet lever vi i vår egen boble. Det holder for meg.
