Guro (45) har slitt med alvorlig depresjon store deler av livet. Ingenting hadde virket før hun prøvde et omstridt medikament

Guro Skottene hadde en god og trygg barndom med mor, far og storebror i Sarpsborg, men allerede i barneskolealder kjente hun at noe inni henne ikke var helt som det skulle.

Etter sommerferien i andre klasse hadde ikke Guro lyst til å begynne på skolen igjen. Hun forsøkte å forklare foreldrene hvordan hun hadde det, men fant ingen ord som kunne beskrive følelsen.

Mor og far skjønte at datteren slet, og tok henne med til psykiater da hun var ni år. Guro syntes ikke det kom noe ut av besøket, og ville ikke tilbake.

Utad kunne ingen merke noe, Guro har alltid være en sosial jente med mange venner. Flink på skolen var hun også.

Prestasjonsangsten har fulgt henne hele livet og Guro har hatt mange perioder med alvorlig depresjon.

– Jeg synes det er helt greit å snakke om stoffskiftesykdommen min, men vegrer meg for å snakke om depresjon, sier Guro.

– Det burde være like akseptert å ha en psykisk sykdom som å være fysisk syk. Her er det et kunstig skille nå. Jeg velger å dele historien min, i håp om at den kan hjelpe andre på flere måter. Håpet er det viktigste vi har, det må vi aldri miste.

Les også: Hanne våknet med ubeskrivelige smerter og ringte 113. Hun var helt uforberedt på beskjeden fra legen etter undersøkelsene

God utanning og karriere

Guro forteller at hun sjelden snakket med venner om hvordan hun hadde det, men at venninnene på videregående visste hun hadde prestasjonsangst. Hun kunne være kjempenervøs i forbindelse med en prøve, der hun trodde hun hadde gjort det dårlig. Så fikk hun karakteren 6 allikevel.

– Verken foreldrene mine eller andre presset meg, det var jeg selv som var så opptatt av å gjøre det bra på skolen, sier Guro.

– Jeg gikk ut av videregående som beste elev, og ingen kunne se hva som skjulte seg bak smilet mitt.

Guro har alltid likt å være kreativ og skrive, og hun valgte forfatterskole i Finnsnes i Senja kommune. Det ble et fint år med allsidig kreativ virksomhet, Guro lærte mye og syntes det var spennende og annerledes å bo i Nord-Norge.

Hun tok også Exphil dette året, men visste ikke hvilken utdannelse hun ville satse på. Depresjonene var i perioder vanskelige å takle, men Guro klarte å få til det hun ville. Hun jobbet og studerte litt om hverandre, og bodde både i inn- og utland.

– Jeg endte opp med en Cand Mag-grad etter å ha studert drama- og teaterkommunikasjon, kunsthistorie og kristendom, forteller Guro.

– Psyken min varierte. Det gikk gradvis nedover og jeg var 27 år da jeg ble innlagt på psykiatrisk sykehus for første gang.

Trolig bilogisk depresjon

Sykdommen preget Guros liv i så stor grad, at det nesten ikke var til å holde ut. Hun takket ja til alle tilbud fra helsevesenet, i håp om at noe skulle hjelpe.

Dessverre fikk hun ingen varig effekt av verken antidepressiva, samtaleterapi, elektrosjokk (ECT) eller annet.

Bivirkninger fikk hun derimot nok av, Guro forteller at hun fremdeles sliter med hukommelsestap etter ECT-behandling.

– I mange år var jeg inn og ut av utallige sykehus og behandlingsinstitusjoner. Jeg ble lagt inn frivillig, med tvang, var på lukkede avdelinger og i ettervernshjem, sier Guro.

– Til sammen har jeg bodd fire år på institusjon. Diagnosen er alvorlig tilbakevendende depresjon.

Da ingen behandling hjalp, så Guro bare én løsning. Etter selvmordsforsøket havnet hun igjen på lukket avdeling med nøye overvåkning.

Hun forstår at det har vært vanskelig å finne riktig behandling. Det er ikke traumer som har ført til Guros depresjon, den er trolig biologisk.

Hun vet at bestemoren også fikk ECT-behandlinger, så Guros depresjon kan ha en genetisk komponent. Hun ville ikke risikere å føre den grusomme sykdommen videre, og valgte barnløshet, selv om hun er svært glad i barn.

Til tross for sykdom, klarte Guro å gjennomføre en mastergrad i diakoni. Hun jobber nå deltid ved Lærings- og mestringssenteret ved Rikshospitalet, og føler seg privilegert som har en så meningsfylt jobb.

Guro blir trist når hun tenker på all ensomheten hun møtte i psykiatrien. De ansatte på institusjonene var overrasket over hvor mye besøk hun fikk av familie og venner. Guro har klart mye til tross for sykdom, og har blant annet gitt ut én roman og fire poesibøker.

– Jeg klamret meg til livet og håpet alle disse årene, og i 2020 leste jeg for første gang at ketamin var tatt i bruk i depresjonsbehandling, nå ofte kalt ketaminassistert terapi.

Les også: (+) Marie var festens midtpunkt og beundret av mange. Sønnen Magnus var en av få som visste om hennes skyggeside

Lite brukt i Norge

Den amerikanske spesialisten i akuttmedisin Lowan Stewart, driver privatklinikk i Oslo, awaknclinics.no.

Han forteller at ketamin er en gammel og velkjent medisin, som har blitt brukt i narkose og akuttmedisin siden 1970. De siste 20 årene er det gjort mye forskning på ketamin, for å finne ut om medisinen også kan ha effekt ved depresjoner.

Ti år og hundrevis av studier senere, ble det i USA slått fast at ketamin med fordel kan brukes innen psykiatri.

– Ketamin er et godkjent legemiddel, også av Legemiddelverket i Norge. Det offentlige helsevesenet viste liten interesse da jeg stilte meg til disposisjon, og jeg startet privatklinikken i 2018, sier Stewart, som også er overlege og medisinsk faglig rådgiver til ketaminenheten i helsevesenet.

– I november 2021 startet det offentlige også forsiktig med ketaminbehandling, først på Sykehuset Østfold, nå er flere i startgropa. Jeg deler min kunnskap med de som starter opp, og ser positivt på utviklingen. Selv om det ikke er et vidundermiddel som hjelper alle, kan ketaminbehandling være det siste halmstrået for de som har prøvd alt.

Har hatt 11 behandlinger med ketamin

Guro har gått til behandling, blant annet hos psykiater, i over 20 år. Hun tar ansvar for egen helse ved å leve så sunt som mulig, både når det gjelder kosthold, trening, søvn og relasjoner.

Av og til er hun bedre, men aldri frisk.

– Da jeg nevnte ketaminbehandling for psykiateren første gang, hadde han ikke hørt om det, forteller hun.

– Året etter ble jeg svært dårlig og psykiateren spurte om jeg ville ha henvisning til Sykehuset Østfold, der de var i gang med behandlingen. Det ville jeg gjerne, men det var lang venteliste, så jeg endte med å ta behandlingen privat hos Lowan Stewart.

Guro fikk sin første ketaminbehandling 8. mars 2021. Hun fikk seks behandlinger over et par uker, og allerede etter andre behandling kjente hun forskjell.

Guro trenger vedlikeholdsdoser og har til sammen fått elleve behandlinger. Nå er hun over i det offentlige systemet, der hun fikk sin første behandling på Sykehuset Østfold 8. mars 2022.

– Kanskje det blir en tradisjon å feire kvinnedagen med ketamin, sier Guro og ler.

Hun forklarer at det er vanskelig å beskrive følelsen av den cirka 40 minutter behandlingen, der ketamin gis intravenøst. Det føles som om hun svømmer og svever på en gang.

Etter noen timer er det som om det blir vår i hjernen, det spirer og gror, er lysere og varmere og tankene flyter friere. Den eneste bivirkningen er at hun føler seg litt ør og svimmel når hun kommer til seg selv, men det går fort over.

Hun er opptatt av at alle må ta ansvar for sitt eget liv ved å sørge for å få terapi i tillegg til ketaminbehandlingen.

Behandlingen tilpasses pasienten

Lowan Stewart forteller at ketamin fungerer på en annen reseptor i hjernen enn det tradisjonelle antidepressiva gjør.

ECT er den behandlingen som er mest lik med tanke på virkemåte. Men mens ECT kan gi kognitiv svikt som varer over tid, er bivirkningene av Ketamin midlertidige, ECT virker elektrisk, ketamin kjemisk.

Generelt gjøres det fire-seks ketaminbehandlinger i løpet at to-fire uker. Om behandlingen må gjentas, eventuelt brukes som vedlikeholdsbehandling en gang i måneden, varierer fra pasient til pasient.

Medisinen kan inntas på mange måter, mest vanlig er intravenøst og intramuskulært. Dette gjøres på klinikken/sykehuset.

– Det er viktig å være klar over at selv om all forskning viser at ketamin er et trygt legemiddel, finnes det bivirkninger, sier Stewart.

– Svimmelhet, kvalme, lett forhøyet puls og blodtrykk kan forekomme under behandlingen, men forsvinner i løpet av et par timer. Vi anbefaler likevel ikke ketamin til personer med alvorlig hjertefeil eller svært høyt blodtrykk.

Stewart forteller videre at behandlingen ikke gis ikke i narkose, pasientene er våkne hele tiden. Noen kan føle seg litt forvirret, som om de svever rundt i en drøm.

Stewart avviser at ketaminbehandling kan føre til psykose. Det er heller ingen fare for avhengighet ved kontrollert behandling. Kjøper man derimot ketamin på gaten, og bruker en høy dose daglig, kan urinblære og nyrer bli skadet.

Les også: – Mamma klarte ikke å ta vare på meg, sier Olaug og pauser en stund før hun legger til:
– Overhodet

Skepsis blant fagfolk

Psykiater Erling Gilhus Hillestad ved Lovisenberg Diakonale Sykehus tviler ikke på den kortvarige positive virkningen av ketaminbehandling ved behandlingsresistent depresjon.

– Som alle typer rusmidler, vil ketamin gi velvære på kort sikt. Det finnes imidlertid ingen studier som viser at effekten varer utover dager og opptil fire uker, sier Hillestad.

– Det kan virke som pasienten må fortsette med ketamin som vedlikeholdsbehandling, effekten av medikamentet blir svakere ved tilvenning.

Hillestad ser ingen umiddelbar fare for avhengighet av ketamin, da det er lite brukt som rusmiddel. Han savner imidlertid studier som forteller noe om hvordan det går med pasienter som får ketaminbehandling over tid.

Hvilke konsekvenser vil det ha om fem år? Ti år?

– Det er kjent at langvarig bruk av ketamin kan være skadelig for urinblæren. Det er også kjent at ketamin kan gi forbigående hallusinasjoner og dissosiasjon. Med det menes at at erfaringer, både følelser, tanker, sanseerfaringer, spaltes fra bevisstheten, sier Hillestad.

Han påpeker at det ofte er underliggende forhold som fører til depresjon, og at det er hensiktsmessig å nøste opp i disse uansett hvilken behandling pasienten skal få. Hvis det ikke tas tak i disse forholdene, vil det være vanskelig å oppnå en varig virkning av depresjonsbehandling.

– Når et medikament tilbys i det offentlige helsevesenet, er det etter min mening viktig og riktig av man kan vise til studier som sier noe både om effekten utover fire uker og om konsekvenser ved lang tids bruk. Det kan jeg ikke se at finnes når det gjelder ketaminbehandling mot depresjon, sier han.

Slik kan du få behandling

– På privatklinikken tar vi imot pasienter uten henvisning. Vi har ingen ventetid, men trenger journal og sykdomshistorie før vi kan sette i gang behandling, sier Steward.

– Pasienten betaler selv for behandlingen, og vi har veldig gode resultater. Enkelt sagt blir flere systemer i hjernen normalisert ved ketaminbehandling, noe som er spesielt viktig for pasienter med selvmordstanker.

Ønsker du behandling i det offentlige, kan du be din psykiater eller fastlege henvise deg til DPS.

– Forhåpentligvis blir behandlingen mer og mer vanlig over hele landet, slik at pasientene slipper lang ventetid. For en suicidal person kan tiden være helt avgjørende.

Guro tror ikke denne behandlingen er den rette for alle, men hun er sikker på at alle kan få hjelp.

– Vi må aldri miste håpet. Medisinen har gjort at jeg klarer å tenke «ketamin» i stedet for «selvmord» når jeg er veldig dårlig. For meg er ketamin håpet, avslutter Guro.

Mamma forsto ikke hva det gjorde med meg. Hun bare fortsatte

Margrete gikk på nederlag etter nederlag på skolen. I voksen alder falt brikkene endelig på plass