Dysleksi
Margrete gikk på nederlag etter nederlag på skolen. I voksen alder falt brikkene endelig på plass
Når Margrete Spildrejordet slet med skrive- og lesevansker i oppveksten, men det skulle gå lang tid før hun fikk riktig hjelp og oppfølging.
– Jeg fikk dårlige karakterer på ungdomsskolen, «nokså godt» og «godt» i alle fag, og det spilte jeg på. Hvis noen spurte hva jeg fikk på en prøve, sa jeg med humoristisk snert: «Dette var nokså glitrende!» Jeg fleipet det vekk. Slik ble jeg klassens klovn, sier Margrethe Spildrejordet.
Det gjør noe med deg når du som barn knekker lesekoden mye senere enn de andre. Du går på nederlag etter nederlag fordi ordene danser foran øynene dine.
Margrete, som gikk gjennom både barne- og ungdomsskolen uten at noen forsto hvorfor hun slet.
– Var det mer enn fem bokstaver i et ord, tippet jeg ordet. Hvis det ikke var latter i klasserommet, hadde jeg lest riktig. Lo noen, visste jeg at det var feil. Det ble mye tipping, sier hun.
Les også: Tegn på dysleksi hos barn
Bokstavene gikk i surr
Margrete sier at hun lærte seg å avvæpne muntlig, for på den arenaen hadde hun ordene hun trengte. Verbalt kunne hun stoppe det meste.
Men at det var tungt å slite med bokstavene, legger hun ikke skjul på. Det er viktig for henne å få frem at det påvirker livet ditt på mange måter.
– Jeg orket aldri å lese noe fordi det tok så lang tid. Det var som om ordene var i bevegelse og hoppet omkring. Når jeg skulle lese en side, gjorde jeg det først én gang for å «kode» teksten.
– Deretter måtte den leses én gang til for å få flyt, og så én gang til for å forsøke å forstå innholdet. Når du må konsentrere deg voldsomt om hvert ord, får du ikke innholdet med deg, forklarer hun.
Ordene ble en fiende
Da Margrete var barn, ble lesing en fiende. Det ga henne aldri følelsen av mestring. Hun leste når hun måtte, ikke ett ord mer.
– Jeg fikk aldri diagnosen dysleksi som barn. Da jeg begynte på videregående skole, merket lærerne at jeg ofte leste feil og misforsto tekster. De konstaterte at jeg var ordblind, men uten at jeg ble testet for det. Da først ble undervisningen mer tilrettelagt, forteller hun.
Margrete utdannet seg til barne- og ungdomsarbeider. Det innebærer to år på videregående skole og deretter to år som lærling. Deretter begynte hun å jobbe i barnehage.
Fordi det var mangel på kvalifiserte barnehagelærere, fikk hun dispensasjon til å jobbe som pedagogisk leder. Det ble en stilling hun trivdes godt i. Hun likte å tilrettelegge, planlegge og lede.
– Da jeg gikk tilbake til å bli barne- og ungdomsarbeider, fikk jeg lyst til å ta utdannelse som barnehagelærer. En god venninne foreslo at jeg skulle søke på arbeidsbasert utdannelse.
– Det skulle vise seg å være et flott løp for meg. Jeg kunne jobbe tre dager i uka og studere to dager. Utdannelsen ville ta fire år i stedet for tre.
Les også: (+)– Mannen min ble mer og mer stille og ville være i fred. Så skjønte jeg hva som hadde skjedd
Fikk hjelp med skrivefeilene
Før Margrete begynte på studiet, hadde hun en avtale med en venninne om hjelp til de skriftlige oppgavene. «Jeg kan rette skrivefeilene», sa venninnen.
Men da Margrete pratet med skoleledelsen om problemene og nevnte dysleksi, tok de det videre. «Har du tatt en test?», spurte de. «Nei, men jeg vet det selv», svarte hun.
Hun ble sendt til logoped og tok endelig testen. Det var ingen tvil, Margrete har dysleksi. Ordblindheten gjorde at hun leste sakte og bommet på spørsmålene fordi hun konsentrerte seg så voldsomt om å lese riktig.
– De sa at jeg kunne melde meg inn i Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) og få studiebøker som lydbøker. Jeg ble medlem og lastet ned skolebøkene. Fra da av var kunnskapen tilgjengelig for meg også. Personlig liker jeg å ha bøkene i papir ved siden av.
– Men det som er flott, er at du har en søkemotor i e-bøkene som gjør at du kan søke opp ord eller temaer i søkefeltet. Alle sider som handler om det gitte temaet kommer opp og gjør det lett å orientere seg, forklarer hun.
NLB er et offentlig bibliotek for barn, ungdom og voksne som strever med å lese. Alle som har vansker med å lese visuell tekst og vanlige bøker på grunn av funksjonsnedsettelse eller sykdom, kan benytte seg av tilbudet. NLB tilbyr folkebiblioteklitteratur som innleste lydbøker og studielitteratur til høyere utdanning som e-bok og lydbok med tekst. Boksamlingen inneholder tusenvis av titler.
Aviser, tidsskrifter og studiebøker blir produsert med talesyntese, et program som gjør digital tekst om til tale. Teksten følger med, slik at du kan lytte og følge ordene parallelt på skjerm. Med talesyntese kan NLB levere ferske lydaviser til lånerne sine hver morgen og studielitteratur på lyd ved semesterstart. For noen er det uvant å høre på den kunstige talesyntesestemmen, men de fleste venner seg til det og synes det er et godt hjelpemiddel for å tilegne seg tekst.
Tilbudet fra NLB er gratis og tilgjengelig for hele landet. Vil du vite mer, gå inn på hjemmesiden nbl.no.
Kilde: NLB
Følte endelig skolemestring
Hun var i slutten av 40-årene og opplevde skolemestring for første gang. Hun skrev bacheloroppgave som 48-åring og fikk karakteren A.
– Det har åpnet seg en ny verden for meg. Etter endt utdannelse søkte jeg på ni stillinger og fikk åtte av dem.
Det ligger en mestringsfølelse i hverdagen som ikke fantes før.
– Talesyntesen, et program som gjør digital tekst om til tale, og lydbøkene har endret livet mitt på mange måter. Nå hører jeg på bøker hele tiden, forteller hun.
Margrete forteller at hun tidligere i livet, når venninnene snakket om bøker, måtte få innholdet gjenfortalt. Å diskutere innholdet var derfor ikke mulig.
– Nå kan vi diskutere innholdet og språket i bøker fordi jeg har lest dem selv, og det er veldig gøy, sier hun og smiler.
Les også: Dette må du ikke nøle med å ta opp med fastlegen
Følg med på flyten
I dag har hun mange tanker rundt barn og dysleksi. Hun mener det er mulig å oppdage dysleksi allerede i første eller andre klasse. Å være observant er viktig. Når det ikke blir flyt, er det viktig at varsellampene blinker.
– At ordblindhet oppdages tidlig, er alfa og omega når det gjelder videre skoleløp og følelse av mestring, minner hun om.
Margrete er nå i 100 prosents stilling som pedagogisk leder, og det er en jobb hun elsker. I tillegg kan hun lese og være med og diskutere litteratur.
– Mine egne triste erfaringer er for lengst bearbeidet, men jeg håper at andre barn slipper å gå gjennom det samme, sier hun.
Les også: Pål har glemt nesten hele oppveksten
FAKTA: Dysleksi
➽ Dysleksi påvirker hjernens evne til å lære å lese og skrive, nærmere bestemt å omdanne det du leser til meningsfullt språk og muntlig språk til skrift. Dysleksi er den mest utbredte lærevansken hos barn.
➽ Mellom fem og ti prosent av alle elever har vansker med å tilegne seg grunnleggende skrive- og leseferdigheter. Selv med riktig hjelp vil dysleksi aldri helt forsvinne. Men det betyr ikke at man aldri kan lære seg å lese og skrive. Heldigvis finnes det gode verktøy, og talesyntese er ett av dem.
➽ Personer med dysleksi har ofte store problemer med å knytte en bokstav til bokstavens lyd. Det kan også oppleves som vanskelig å dele inn ord i enkeltlyder og trekke lyder sammen til ord.
➽ Personer med dysleksi har store problemer med lesing og leseflyt sammenlignet med deres øvrige evner til læring. De leser sakte, noe som igjen kan påvirke forståelsen av innholdet i det de leser.
➽ Hyppige stavefeil er et kjennetegn som opptrer ofte hos dyslektikere. Selv korte og lydrette ord kan staves feil. Å skrive lange eller vanskelige ord, eller ord som er satt sammen av flere ord, kan oppleves som svært vanskelig.
➽ Andre kjennetegn på dysleksi kan være enkelt og lite variert skriftlig språk og mindre ordforråd enn jevnaldrende barn. Dyslektikere kan ofte skrive ord slik de høres ut («jæi» og ikke «jeg») eller skrive på dialekt.
➽ Det er vanlig at personer med dysleksi blander bokstavlyder som for eksempel b og d, og b og p. Rim er derfor vanskelig fordi de har problemer med å forstå hvilke lyder som rimer på hverandre.
Kilde: Dysleksi Norge
