Forteller sin sterke historie
Da den skjebnesvangre dagen kom, la Oddvar ut et punktum på Facebook
Oddvar var vennegjengens midtpunkt og førstevalg som toastmaster. I september 2009 ga han alt – i visshet om at det var hans aller siste tale. Da den skjebnesvangre dagen kom, la han ut et punktum på Facebook. Men skjebnen ville det annerledes.
– Om jeg bare visste at løsningen lå i å fortelle noen om hvordan jeg hadde det inni meg. Da ville jeg spart både dem jeg er glad i og meg selv for mye, sier rogalendingen Oddvar Vignes (43) som har skrevet boken Sjølvmordsforsøket. Livet før og etter.
28 år gammel la Oddvar en plan for hvordan han skulle forsvinne fra verden. Han var overbevist om at det var det beste for alle rundt ham – og ham selv. At han tok sitt eget liv.
– Jeg følte det ikke var samsvar mellom den jeg var på utsiden, og den jeg var på innsiden, forklarer Oddvar i dag.
Han hadde alt han kunne ønske seg: Kjæreste, leilighet midt i urbane Oslo og en bra jobb. Dessuten var han vennegjengens foretrukne toastmaster i bryllup, alltid med en morsom replikk på lur.
– Det var en fasade jeg skapte selv. Jeg følte at jeg bedro verden.
Alt på stell
Oddvars oppvekst var trygg og god på Finnøy utenfor Stavanger med søster, bror og to foreldre som arbeidet hardt. Moren var sykepleier, mens faren drev gården.
Riktignok slet Oddvar i en periode som tenåring med en følelse av at han ikke hørte til. Noe som resulterte i at foreldrene sendte ham til Sørlandet et sted onkelen anbefalte og hadde jobbet som lærer.
Her fikk Oddvar nye venner. Omsider løste det seg hjemme på Finnøy også, den unge Oddvar fant sitt miljø på hjemplassen. Likevel lengtet han etter hvert ut. Han var usikker på hvilken vei han skulle ta i arbeidslivet. Å drive gården videre var uaktuelt, for storebroren var odelsgutt.
Oddvar utdannet seg til førskolelærer, men avbrøt da det ikke føltes riktig. Omsider havnet han i Oslo i kollektiv med gode venner og tok økonomiutdannelse på BI.
Oddvar fikk etter hvert jobb som selger i Dagens Næringsliv. Ikke drømmejobben, men han følte det ga en viss status å svare folk som spurte, at han var selger i en kjent avis.
Med tiden fikk Oddvar også kjæreste. Han kjøpte seg egen leilighet i Oslo, og de flyttet sammen. Livet var på stell.
I alle fall tilsynelatende.
Ingen visste noe om de mørke tankene Oddvar strevde med. Om søvnløse netter og en snikende følelse av å holde omgivelsene for narr. Oddvar følte han spilte et skuespill der rollen handlet om å være på topp hele tiden. Det evige prestasjonsjaget. Han følte ikke at han taklet jobben så bra som han burde.
– Å snakke med noen om hvordan jeg hadde det, falt meg ikke inn, sier Oddvar i dag.
Oddvar Vignes har skrevet boken Sjølmordsforsøket. Livet før og etter (Samlaget, 2022). I dag holder han foredrag om temaet selvmord. Han er opptatt av å nå frem til menn, både unge og eldre. Oddvar snakker om mestringsstrategier og åpenhet rundt depresjon og psykiske vansker.
Høsten 2018 var han med i programmet Else om selvmord, med Else Kåss Furuseth på TV Norge.
Oddvar har også skrevet flere kronikker i Aftenposten, VG og Bergens Tidende og medvirket i programmet Vårt lille land på TV 2 med sin historie.
Å forsvinne
Da samboeren dro utenlands for å studere, viklet Oddvar seg inn i de mørke tankene. Han orket mindre og mindre. Hjemme hopet det seg opp med rot og ubetalte regninger. Alle kreftene gikk med til å opprettholde fasaden på jobb.
Oddvar klarte ikke å ta tak i livet sitt og følte seg mer og mer mislykket. De søvnløse nettene ble stadig flere. Og mørkere.
Når alt kom for en dag, ville han bli avslørt. Alle ville se hvor mislykket han var. Han holdt ikke ut tanken. Det beste for alle ville være om han forsvant fra verden.
Slik kvernet tankene, og slik begynte Oddvar å planlegge avslutningen på livet sitt. Han satte en dato i september 2009.
Men først måtte han rydde opp, så alt rotet hans ikke ble en belastning for de nærmeste.
Oddvar var nå fylt 29 år.
Han var nøye med at ingen måtte få mistanke om planen hans. Foreldrene var hjemme på Finnøy, kjæresten i utlandet. Det skulle ikke gå ut over noen. Men det var en del å ordne først.
Han var dessuten invitert til flere bryllup i vennegjengen. Det måtte gjennomføres, for han ville ikke la noen i stikken. På jobb fortsatte han å være den joviale vestlendingen som alltid hadde en morsom kommentar på lur.
Oddvar skulle skrive brev til alle han var glad i. Brev som forklarte hvordan han hadde det – og hvorfor han valgte å avslutte livet sitt. Ingen skulle sitte igjen med følelsen av at det var deres skyld. At de kunne ha gjort noe.
Les også: Da Håkon sendte en tekstmelding med ett eneste ord, visste Kristin at det var alvor
Et siste punktum
Alt Oddvar gjorde for siste gang, gjorde han med hele seg. Folk syntes den siste talen hans i det siste bryllupet var eksepsjonelt god.
Sånn måtte det bli, tenkte Oddvar. Det var tross alt siste gang, og da måtte det gjøres perfekt.
Oddvar ryddet leiligheten. Det siste han gjorde var å oppdatere Facebook-siden sin med et punktum. Mer var det ikke å si.
Da Oddvar våknet opp neste dag, var han på sykehus. Moren sto ved sengen og var i sykepleierrollen hun kunne så godt. Men da hun fikk se konkrete bevis for hvordan sønnen hadde forsøkt å ta livet sitt, begynte hun å gråte. Først da kom Oddvar til seg selv. Han måtte trøste moren sin.
Oddvar var ikke glad for å våkne opp. Planen hans hadde gått i vasken. Han hadde ikke klart å gripe den eneste sjansen han hadde til å slippe unna.
I tiden som fulgte måtte han tilbringe uker på psykiatrisk avdeling. Terapien besto av samtaler og medisiner. Han ble tvunget til å ta tak i livet sitt, møte NAV og få hjelp til å rydde opp i de ubetalte regningene. Så måtte han hjem til Finnøy. Han grudde seg sånn til å se alle der hjemme i øynene.
Selv om kjæresten støttet ham, klarte de ikke redde forholdet.
Oddvar følte seg om mulig enda mer mislykket. De mørke tankene forsvant ikke.
Mental Helses hjelpetelefon: 116 123 – et gratis og døgnåpent telefontilbud der du kan være anonym. De har også døgnåpen chattetjenesten sidetmedord.no
Kirkens SOS: 22 40 00 40 – en døgnåpen krisetjeneste som tilbyr en anonym og uforpliktende samtale også på helligdager.
Han tilbrakte tid med barna til en kompis og oppdaget hvor ukomplisert alt var rundt barn. Barna dømte ham ikke. De var ikke opptatt av hva som hadde hendt ham. De ble Oddvars fristed i den tøffe tiden.
Ett skritt nærmere livet
Planen var å fortsette med psykologsamtaler på DPS i Stavanger, men et møte med fastlegen skulle få Oddvar til å avbestille timen. Hos fastlegen rant alle tankene ut av Oddvar, uten filter. Han var ærlig om hvordan han følte det.
Da sa legen at historien hans var klassisk. «Du er ikke så syk som du tror. Du har bare gått deg vill i tankene dine», sa fastlegen.
Først ble Oddvar provosert. Han trodde han var spesiell, at ingen hadde opplevd det samme. Men snart innså han at han tok feil.
Fastlegen brukte kveldene sine for å få tid til samtaler med Oddvar.
Etter hver time hos legen dro Oddvar hjem med en intens hodepine, men også ny innsikt og ett skritt nærmere livet. Det ble mange timer hos fastlegen over flere år. Det tok tid før selvmordstankene slapp.
I dag vet Oddvar at han har vært heldig.
Gjennom bekjente på Finnøy landet han i en jobb han både likte og mestret. Og sjefen hjalp ham med
å rydde opp i økonomien – slik at han ble fri fra gjelden som tynget ham.
Da Oddvar var klar for å date igjen, prøvde han seg på sjekkeappen Tinder. Der var også Marie. De sveipet begge til høyre og fant sin store kjærlighet.
Les også: Mammas siste dager: – De mest smertefulle månedene i mitt liv
Fant kjærligheten
I dag sitter Oddvar med datteren Agnes på halvannet år på fanget og sitt livs kjærlighet Marie (42) ved sin side. Han har tatt over foreldrenes gård med brorens velsignelse.
Og de har også giftet seg. Ekteparet forteller at de begge var på et godt sted i livet da de møttes. Oddvar var åpen og ærlig fra første daten om det han hadde vært igjennom.
– Jeg tenkte at dersom det ikke var greit, ville det ikke være noen vits i å gå videre.
Marie taklet det fint.
Hun husker på sin side hvor raskt hun følte seg trygg på Oddvar.
– Han hadde, og har fremdeles, en unik måte å få meg til å kjenne meg møtt, vel og akseptert, sier hun og ser kjærlig på sin utkårede.
– At han har vært så ærlig hele tiden, har gjort det trygt. Det har også gjort det lettere for meg å ta opp ting også. Oddvar er morsom, og han får meg til å le. Det er en egenskap jeg setter pris på, sier Marie.
Etter at de hadde vært sammen en stund, kom Oddvar frem til at han ønsket å ta en master i business administration, samtidig som han skrev på en bok om sin selvmordserfaring.
– En stund ble det litt for mye for meg med studier og bokskriving. Da samlet jeg mine nærmeste hjemme og fortalte hvordan jeg hadde det. Det var en utrolig lettelse.
Boken han skrev, kom ut i 2022 og fikk blant annet en sekser på terningen.
Oddvar understreker at det ikke er en selvhjelpsbok eller at han er en fagperson som sitter med fasitsvar.
– Jeg håper bare at min og andres åpenhet kan være til hjelp for andre som sliter med selvmordstanker.
Oddvar beskriver det som en befrielse den dagen han oppdaget at folk rundt ham ikke lenger var bekymret for ham.
– Det merket jeg da de begynte å kjefte på meg igjen, sier han og ler.
– Men foreldrene mine blir urolige hvis de ringer meg og telefonen er skrudd av, legger han alvorlig til.
Må våge mer
Selv om Oddvar ikke har fasitsvar, har han lært mye om det å gå seg vill i de mørke tankene.
– Vi må våge å stille de vanskelige spørsmålene, men også orke å høre de vanskelige svarene. Og vi må lage et samfunn der vi er åpne om at en del av oss går rundt med tanker om å avslutte livet sitt.
Oddvar, Marie og Agnes tar en tur ut for å mate naboens ku. Noe datteren synes er stor stas.
For Oddvar har det å kjenne på takknemlighet vært til god hjelp.
– Vi avslutter hver dag med å reflektere sammen over hvor heldige vi er og hvor mange gode mennesker vi har i livet vårt. Særlig for meg kunne det endt helt annerledes.
Han er blitt opptatt av andres psykiske helse og vet at bak en vellykket fasade kan det ligge mye smerte.
– Har jeg mistanke om at noen sliter, spør jeg rett ut om de planlegger å begå selvmord. Det er uansett bedre at de blir sure på meg enn at de tar livet sitt!
Når de vanskelige tankene tårner seg opp, har Oddvar lært seg å snakke med dem som står ham nærmest.
– Jeg skulle ønske jeg visste i 2009 det jeg vet i dag. At det ikke finnes noe nederlag eller noen nedtur det er verdt å ta livet sitt for.
