Kjennetegnene på narsissisme
Psykolog er bekymret: – Samfunnet er rigget for slike mennesker
Narsissisme er blant ordene nordmenn søker mest på. Psykolog Elisabeth Sjølie synes at samfunnet i dag er med på å heie frem mennesker med narsissisme.
«Narsissist» er et ord du kanskje har hørt ofte. For eksempel når en realitydeltaker kaster det ut i en krangel, eller når noen baksnakker den arrogante kollegaen.
Eller kanskje har du hørt ordet blitt brukt i omtalen av en foraktet ekskjæreste. Hvor ille er det, egentlig? Er vi blitt et samfunn fullt av narsissister?
Elisabeth Sjølie er psykolog. Hun har delt sine tanker på Instagram-kontoen @psykolog.i.nord om personlighetsforstyrrelsen.
– Mange vil nok si at vi befinner oss i en narsissistisk tidsånd. Det synes jeg i aller høyeste grad, særlig hvis man sammenligner med det Norge man historisk kjenner fra etterkrigstiden, hvor fellesskap og dugnad var mantraet.
Sjølie klarer å si at det er vanskelig å forekomst av narsissisme øker i befolkningen, eller bare ser mer av det.
Et rigget samfunn
Psykologen forteller at det er forskjellige grader av narsissisme som utspiller seg hos mennesker. Hun er ikke positiv til utviklingen.
– Jeg bekymrer meg mest for at samfunnet i dag er rigget for mennesker med høy narsissisme: Det å vise seg fram, markedsføre seg selv, ta avgjørelser basert på egen fornøyelse og lyst, mer enn for fellesskapet.
– Mennesker som er mest opptatt av seg selv, får plutselig stort spillerom, sier hun til Klikk.
Sjølie tror man må begynne med å snakke sammen om hva som virkelig betyr noe for oss.
For dersom man som samfunnsfokusert på prestasjoner og materialistiske verdier, vil mennesker med høy grad av narsissisme ofte komme fremst, mener hun.
— Men hvis vi rette oppmerksomheten mot det som tross alt betyr mest for de fleste – omsorg, relasjoner, samarbeid – vil mennesker som opptrer selvsentrere få mindre oppmerksomhet.
Dette mener hun er spesielt viktig for en gruppe og har en klar oppfordring.
– Jeg tror det er veldig viktig at vi snakker med den oppvoksende generasjonen, som ikke kjenner et annet samfunn. Om å tjene av ekte relasjoner kontra overfladisk sjarm, og ydmykhet foran selvpromotering.
Les også : 5 tegn på uvanlig høy intelligens
Er jeg narsissist?
For det er ingen tvil om narsissisme er et tema som opptar mange nordmenn.
– Narsissisme er ett av de ordene vi søker mest på Google. Jeg gjetter at det er fordi mange plages av det. Samtidig lar vi oss sjarmere av tv-serier om amerikanske stjerner som leverer det rene luksuslivet på bekostning av mennesker og miljø rundt seg.
Det er som om vi ikke helt kan bestemme oss. Liker vi det, eller liker vi det ikke? Men jeg tror vi liker det litt , helt inntil vi får det nært innpå oss, sier hun til Klikk.
Sjølie mener at ordet narsissisme nesten har blitt litt oppbrukt og kanskje misforstått. Det blir ofte brukt som et negativt ord som man kaster etter ekskjærester.
– I tillegg treffer det jo på en nerve hos mennesker med narsissistiske trekk. Ingen ønsker å bli kalt en narsissist. Og så er det jo det at mange flotte folk begynner å tenke herregud, er det narsissist jeg er?! Det må vi jo for all del unngå. Men jeg synes det er veldig, veldig viktig å snakke om, slik at vi som samfunn kan få sortert litt hvilke verdier som er viktige for oss og hvordan vi skal ha det godt for oss, men også sammen.
Men selv om Sjølie mener det er viktig å snakke om det, men det er ikke alltid så lett.
Ubehagelig og skummelt
– Hvorfor synes du det er ubehagelig å snakke om dette på sosiale medier? Hva er det som gjør det skummelt?
– Sosiale medier er jo krevende i seg selv, synes jeg. Jeg husker godt første gang jeg nådde 100.000 med et innlegg om utroskap. 100.000 sure folk, sier hun og ler.
Hun fortsetter med at hun synes det er utfordrende å diskutere temaet narsissisme, først og fremst fordi det kan føre til sterke reaksjoner fra de som føler seg truffet av kritikken.
– Mye av det jeg skriver om er jo også en kritikk av oss som samfunn. Og det kan jo misforstås til at jeg synes alt er bare galt med oss og at jeg fokuserer kun på det negative.
Heldigvis har hun sett på flere setter pris på hennes konto, og hun får støtte fra venner, familie og kollegaer.
Men det er narsissisme-innleggene hennes som får mest oppmerksomhet.
– Og denne kunnskapen synes jeg er så viktig å nå ut med, spesielt til de unge voksne som ikke kjenner et annet samfunn enn det de møter i dag.
Kontoen handler egentlig om relasjoner og hvordan man kan få til et samfunn hvor man gir mer til hverandre.
Les også: Knuser myte om introverte
Normaliserer narsissismen
— Mener du mer at vi ser på narsissisme på en like måte som man har en «guilty pleasure»? Det er på den måten vi fordømmer den, samtidig som vi liker det litt?
— Jeg tror vi mennesker tiltrekkes av kontraster. Det gode og onde, det milde og det skumle, det varme og det kalde. Jeg synes heller ikke det er noe galt i at vi lar oss sjarmere av idrettsstjerner eller andre kjendiser som turer frem som om verden var laget kun for dem.
– Men, jeg synes det er veldig skummelt med en tendens til å normalisere det.
Det er noe psykologen mener man bør prøve å unngå.
– Denne normaliseringen kan føre til at narsissistiske trekk blir satt på som akseptable, eller til og med ettertraktede, nesten nødvendige. Det er viktig å være bevisst på hva vi glorifiserer og hvorfor, og at vi ikke mister fokus på å tjene som virkelig betyr noe for et sunt samfunn og for oss alle. At snill og omsorgsfull ikke lenger skal være personlighetstrekk vi forbinder med suksess, sier psykologen.
Mister kontakten med hverandre
– I et annet innlegg så jeg at du egentlig ikke interesserer deg så veldig for emnet. Hvorfor tror du det ble sånn at det er det du snakker mest om?
– Jeg, som psykolog, sitter jeg med menneskers ensomhetsfølelse hver dag, og jeg ser nok mer lengselen og følelsen av å mangle noe. Dette har fått meg til å reflektere over hva som ligger bak denne ensomheten.
– Og jeg tror vi som samfunn beveger oss i en retning hvor vi har mindre tid og kapasitet til hverandre og at dette rammer oss alle. Noe av dette tror jeg skyldes at samfunnet beveger seg mot de mer narsissistiske verdiene med selvpromotering, overfladiske relasjoner, konkurranse og individuell gevinst. Oppi alt dette som vi har og får til å tro jeg vi mister noe av fokuset på det helt essensielle for å ha det godt, nemlig hverandre, avslutter Sjølie.
Hva er narsissisme?
– Det å snakke om «narsissister» som gruppe blir sjablongmessig. Det er bedre å snakke om narsissistiske trekk, som alle kan ha mer eller mindre av. Dermed får vi i stedet en personlighetsprofil, som er lettere å håndtere, har psykologspesialist Christian Schlüter, faglig leder i Akerselvapsykologene, tidligere uttalt til Klikk .
Narsissisme er ikke nødvendigvis sykelig. Å ha noe av det kan til og med være en fordel, mener psykologspesialisten.
– En må skille mellom normal og usunn narsissisme. Sunn narsissisme er for eksempel å ha god selvtillit, tro på egne ferdigheter og være glad i seg selv. Det er ikke noe galt i det, sier Schlüter.
Et falskt selvbilde
– Hovedproblemet til personer med narsissistisk problematikk, er deres selvfølelse og selvbilde. Det er gjerne kunstig forhøyet sammenlignet med normalen, og det er ikke alltid dekning for dette selvbildet, sier Schlüter.
– De er mest «investert» i seg selv, og det er det som gjør at de oppfattes som selvforherligende eller selvopptatte. Alt dette faller under kriteriet om grandiositet, som det finnes grader av, forklarer psykologspesialisten.
Det vil si at man i hovedsak ser på seg selv som "bedre" enn andre.
– Mange av de andre kjennetegnene ved narsissisme kommer etter min mening som en følge av denne grandiositeten. Det å være arrogant eller berettiget stammer fra en forestilling om å være viktigere eller mer betydningsfull.
Personer med personlighetsforstyrrelsen mangler, eller har svært liten empati for andre.
– Er du mest interessert i deg selv, egen status og image, er du rett og slett ikke så interessert i andre mennesker. Unntaket er når de trenger ytre påfyll, som bekreftelse, beundring eller anerkjennelse. Da er andre gode å ha, men da mest som publikum.
Schlüter sier man kan spørre seg selv hvorfor folk med sterke narsissistiske trekk trenger denne anerkjennelsen om de er så høye på seg selv, eller selvforsynte.
Paradokser
– Er de ikke så ovnpå likevel? Dette paradokset skyldes trolig at deres høye selvfølelse er en kompensasjon for et mindre flatterende selvbilde. Det kan for eksempel være en følelse av å være liten, maktesløs og avhengig, og det er noe de ikke ønsker å være i kontakt med. Tragedien er at de ikke tjener andre har for betydningen av deres selvfølelse.
Han trekker også frem misunnelse som et annet paradoks.
– Mange med narsissistisk problematikk er svært misunnelige på andre. Det gjelder både materiell ting og karaktertrekk. Hvorfor skulle de, som føler seg så overlegne, være misunnelige? Igjen ser vi kanskje et glimt bak den narsissistiske fasaden. Det å føle seg mangelfull, tom og ubetydelig, blir uutholdelig.
Felles for alt er at det nødvendig fører til problemer når det kommer til nærhet og intimitet.
– De vil slite med å elske på et dypere plan, og partneren vil nok merke dette. Det som måtte komme av kjærlighetserklæringen er som regel av ytre eller overfladisk kvalitet.
Tre ting som kjennetegner en narsissist:
Det er ikke alltid så lett å avgjøre hva som er et narsissistisk trekk, spesielt ikke om du selv er «del» i saken.
– Føler du deg dårlig behandlet, er det ikke gitt at den andre er en narsissist. Det kan like godt være du som er urimelig. Her må det et grundig sorteringsarbeid til, forklarer Schlüter.
1. Empati
Du vil kunne oppdage narsissisme når det gjelder i hvilken grad personen bryr seg om andre, for eksempel partner, familie, venner og kollegaer.
– Hvor mye empati har de? Er de i stand til å danne dype bånd? Hvordan behandler de andre?
En narsissist vil ha lite empati.
2. Hva de er opptatt av
– Du vil også kunne se det når det gjelder hva de er opptatt av, eller det vi kaller selvfølelsens grunnlag, forklarer psykologspesialisten.
Stor opptatthet rundt ting som status, rykte, berømmelse kan være tegn på narsissistiske trekk.
3. Hvordan de takler motgang
Er vedkommende dårlig til å takle motgang, krenkelser eller nederlag, kan også dette være narsissistiske trekk.
Narsissister har ofte større vanskeligheter med å reise seg igjen etter nederlag.
Flere narsissistiske trekk (kilde: snl.no ):
Personen
- har en overdreven oppfatning av egen betydning (grandiositet)
- er opptatt av fantasier om ubegrenset suksess og makt
- oppfatter seg selv som «spesiell» og enestående, og derfor helst bør omgås andre spesielle mennesker med høy sosial status
- krever overdreven beundring
- mener å ha spesielle rettigheter
- utnytter andre for egne behov
- mangler empati
- er opptatt av misunnelse
- er arrogant
Narsissistisk personlighetsforstyrrelse
Selv om deler av personligheten vår er nedarvet, vil miljøet forme utviklingen. Grovt sett er det to forskjellige ruter inn i narsissistisk personlighetsforstyrrelse, forklarer psykologspesialist Schlüter.
Den ene er at man enten har fått for lite omsorg, kjærlighet, oppmerksomhet og bekreftelse i oppveksten.
– Det er det vanligste, og det er litt «mangelpsykologi» av narsissisme, som om det er noe som må fylles opp.
Den andre er at du rett og slett har fått for mye av «det gode»:
– Det kan være at en er blitt kunstig opphøyet, forgudet, fått gjøre som en vil, eller blitt oppmuntret til å ta seg til rette. På godt norsk heter det å være bortskjemt. Her ligger det sjelden noen mangler under. De føler seg, kort og godt berettiget, for slik har det alltid vært, sier psykologspesialisten.
Narsissistisk personlighetsforstyrrelse er en diagnose innenfor diagnosesystemet DSM-V fra Den amerikanske psykiaterforening (APA). Den er ikke inkludert i Verdens helseorganisasjons ICD-10, ifølge Store Medisinske Leksikon.
Og hvor går egentlig grensen mellom narsissisme og narsissistisk personlighetsforstyrrelse?
Psykologspesialisten forklarer at kriteriene for en personlighetsforstyrrelse på generelt plan er at det skal gå utover funksjon i dagliglivet.
– Ved narsissistisk personlighetsforstyrrelse ser vi paradoksalt nok at det oftere går mer ut over andre enn dem selv. Det som måtte gi dem selv lidelse eller symptomer, er «narsissistiske fall» eller «narsissistiske krenkelser», sier Schlüter.
– Har du en sunn selvfølelse, vil du reise deg igjen når du opplever nederlag. Det har de vanskeligheter med. Det er en ikke ubetydelig skamfølelse hos personer med mye narsissisme. Det er mengden av narsissistiske trekk og alvorlighetsgraden av disse, som avgjør.
Det er sjelden at folk oppsøker terapi for narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Derimot kan psykologspesialisten fortelle at de kan møte folk som oppsøker dem av årsaker som har med det å gjøre.
– Det kan for eksempel være raseri eller hevn, tomhet eller meningsløshet eller «fordi den tredje ekteskapet har kollapset». Mange har prøvd å reparere seg selv ved hjelp av eller utagerende seksualitet. Mange beskriver en mangel på indre liv, at de føler seg «døde» eller mangler substans, sier han.
Slik er det å være i en relasjon med en narsissist
Er du partner med en narsissist, vil du raskt kunne få en følelse av at motparten egentlig ikke er så interessert i deg.
– Melder du fra om noe du sliter med, kan interessere deg for ditt ve og vel være liten, sier Schlüter.
Mens noen av oss blir veldig empatiske og føler med andre når de har det vanskelig, vil narssisten synes dette er kjedelig. Med andre ord – det er lite empati å hente.
– I mer ondartede forhold ser vi at partneren blir devaluert. De blir stadig beskrevet hvor dumme og lite pene de er. Generelt vil en partner raskt få en følelse av at «her i stua er det kun plass til én, og det er ikke meg», sier Schlüter.
– Kan man gjøre noe med en narsissistisk personlighetsforstyrrelse?
– Ja, men det krever tid. Sliter man dette, bør man gå i individuell, og gjerne dynamisk, psykoterapi. Det er ingen medisiner som hjelper mot personlighetstrekk. Gir man terapi en fair sjanse, er det mulig å endre seg.
