Tegn på narsissisme
Seks tegn på at Trump kan være narsissist
Dokumentar stempler tidligere president Trump som en «ondardet narsissist». – Det er viktig å understreke at det er snakk om grader, sier norsk professor emeritus i psykologi.
Kanskje har du hørt den greske myten om den vakre og selvopptatte jegeren Narkissos, som ble så forelsket i sitt eget speilbilde i en skogskilde at han ble liggende og beundre seg selv til han svant hen og døde.
Historien om Narkissos er gammel og sannsynligvis diktet opp, men narsissistiske trekk finnes hos mange av oss i virkeligheten i større eller mindre grad.
En som flere ganger er blitt betegnet som narsissist, er tidligere USA-president Donald Trump, som er høyaktuell med det amerikanske presidentvalget rett rundt hjørnet.
I september 2020 kom dokumentaren «Unfit: The Psychology of Donald Trump» ut, hvor flere psykologer tildeler presidenten diagnosen «ondartet narsissist».
Psykologene hevder at de føler seg forpliktet til å slå alarm, mens det er regnet av fagmiljøet som uetisk for en psykolog å komme med en profesjonell mening om noen uten en ordentlig utredning, skriver Hollywood Reporter. Regelen kalles The Goldwater Rule.
Professor emeritus i klinisk psykologi ved Universitetet i Oslo, Svenn Torgersen, sa i forkant av presidentvalget i november 2020 at Trump tilfredsstiller kriteriene for å ha narsissistiske personlighetstrekk, men poengterer:
– Det er viktig å understreke at narsissisme er spørsmålet om grader, fra ingenting til et punkt hvor man sier at det foreligger en narsissistisk personlighetsforstyrrelse. I likhet med kroppsvekt, hvor man på et visst BMI-nivå sier at overvekt foreligger, sa Torgersen til klikk.no.
Torgersen har flere internasjonalt publiserte arbeider og blant annet gitt ut boken «Personlighet og personlighetsforstyrrelser». Han har personlighet og personlighetsavvik som hovedinteresse.
– Når det gjelder Trump, vil mange si at han har nådd et nivå hvor en narsissistisk personlighetsforstyrrelse foreligger, selv om noen vil mene at han fungerer godt, rent sosialt. Men at han har narsissistiske personlighetstrekk, er det liten tvil om.
Les også: Mannen som formet Trump
Flere narsissistiske trekk
På spørsmål om hvilke narsissistiske personlighetstrekk Trump har, lister psykologiprofessor Torgersen opp:
1. Det er sjelden han unnlater å si at han er ekspert på saker og ting: – Narsissister har en tendens til å gi seg selv attest på at de er eksperter på område etter område. Det er definitivt et trekk at han oppfatter seg som så genial og unik at han har en spesiell forståelse på selv ting som ligger langt unna hans kompetanse.
2. Mener man har spesifikke rettigheter som ikke nødvendigvis gjelder for alle: – Man føler seg berettiget til å gjøre både det ene og det andre. Man bryter regler, men er kritisk ovenfor andres regelbrudd.
3. Behov for beundring: – Narsissister har et veldig sterkt behov for å bli beundret. Mange kan like å bli beundret, men Trump er veldig sugen på det. For eksempel ser han ut til å like folkemøter hvor folk jubler og skriker, som om han var en rockestjerne. Det å få overstadig applaus er essensielt.
4. Lite empati, og ganske likegyldig overfor andres plager: – For eksempel mente han at den avdøde krigsveteranen og senatoren John McCain var en taper ettersom han lot seg fange under Vietnamkrigen. Det er ganske ekstremt. Han har aldri vist noe som helst form for empati over hva McCain måtte finne seg i, med armen som ble ødelagt av tortur. Så er det alle menneskene han har sparket, trampet på. Jeg har ikke inntrykk av at det går inn på ham, empati er det lite av.
McCain satt fem år i fangenskap under Vietnamkrigen. Under et valgkamparrangement i 2015 sa Trump at McCain ikke var en krigshelt.
– Jeg liker folk som ikke ble tatt til fange, sa Trump.
5. Arrogant og foraktfull: – Konsekvent viser han en nedlatende holdning overfor politiske motstandere, men også tidligere nære medarbeidere. Får han kritikk fra en medarbeider, er vedkommende en fiasko, dum, kan ingenting og man burde kvitte seg med ham.
6. Sammenligner seg med andre: – Det er komisk, men dog. Det har blitt påstått at Trump har korte fingre, og spekulasjoner i hva det skal bety. Så hvert år har han sendt bilder til tidligere Spy-redaktør Graydon Carter for å vise «kom ikke og si at jeg har korte fingre, og dermed et kort edlere organ».
Graydon Carter var medredaktør i satiremagasinet Spy og tok æren for å ha kommet opp med frasen «en kortfingret vulgær» for å beskrive Trump i 1988.
Carter sa ifølge CNN at han i 2015 fortsatt mottok brev fra Trump i ny og ne med magasinutklipp hvor han med tusj illustrerte at fingrene hans ikke var kortere enn gjennomsnittet.
Torgersen understreker at det er viktig å tenke på at mye av dette er allmenne trekk, og at det er styrken på trekkene og hvor stor plass de tar i hans personlighet som er essensielt.
– Alt dette er jo hva man fremhever som typisk og ler litt av når man skriver og snakker om ham - at han søker så mye beundring, applaus og skryter så mye og tror han er unik, spesiell og fantastisk på så mange måter, sier han.
Les også: (+) Mamma, jeg tror du vet hvorfor vi ikke kommer på besøk til deg
Reaksjon på seier eller nederlag
Psykologiprofessoren sier at historien er full av folk med suksess i politikk, næringsliv og prestasjons områder som definitivt har hatt en alvorlig personlighetsforstyrrelse.
– Det man imidlertid ikke ser så sjelden, er at det kommer en skandale, og så er alt ferdig. Det finnes mange eksempler på kjente mennesker som sto nærmest på kanten til å få en toppstilling innenfor politikk eller andre deler av samfunnet. Så gjør de et eller annet impulsivt, og man kan ikke fatte hvordan de kunne være så dumme. Da får man dette sosiale fallet. Men i deres måte å være på, ligger potensialet for fiaskoen, selv når alt går på skinner.
– Hva ville en vanlig reaksjon være for en narsissist dersom han taper valget?
– Da må vi bygge på erfaringen man har for andre kjente mennesker, som kun har narsissistiske trekk, og ikke psykopatiske trekk i tillegg. Da har det nok ikke skjedd så veldig mye som har rammet andre etter tapet. Men de søker definitivt etter forklaringer som ligger i andres ille måter å være på, ikke deres egne. Men et problem er at en del med narsissistiske trekk, også har psykopatiske trekk, og da kan det bli ille for andre mennesker og noen ganger hele samfunnet.
– Og hvis det ble seier?
– Da sier de: «Dette er selvfølgelig. Folk elsker meg. Det skulle bare mangle». De tar det som en selvfølge.
Torgersen sier at, på tross av at han har påført omgivelsene mye ubehag, har Trump flere sider.
– Det er mange som har likt ham, og jeg tror ikke Trump er så slem som man skulle trodd ut fra den brumlebassen vi ser i mediene.
– Godartede narsissister uten psykopatiske trekk er som godt voksne barn. Komiske, klovnete, for det passer ikke med alderen. Men verre er det ikke, avslutter Torgersen.
Les også: Slik avslører du en psykopat
Kunstig forhøyet selvbilde
– Det å snakke om «narsissister» som gruppe blir sjablongmessig. Det er bedre å snakke om narsissistiske trekk, som alle kan ha mer eller mindre av. Dermed får vi i stedet en personlighetsprofil, som er lettere å håndtere, sier psykologspesialist Christian Schlüter, faglig leder i Akerselvapsykologene.
Han uttaler han seg om narsissisme på generelt nivå, ikke om president Trump.
Narsissisme er ikke nødvendigvis sykelig. Å ha noe av det kan til og med være en fordel.
– En må skille mellom normal og usunn narsissisme. Sunn narsissisme er for eksempel å ha god selvtillit, tro på egne ferdigheter og være glad i seg selv. Det er ikke noe galt i det, sier Schlüter.
– Hovedproblemet til personer med narsissistisk problematikk, er deres selvfølelse og selvbilde. Det er gjerne kunstig forhøyet sammenlignet med normalen, og det er ikke alltid de har dekning for dette selvbildet, sier Schlüter.
Rent konkret dreier det om å føle seg mektig, «ovenpå» eller bedre enn andre.
– De er mest «investert» i seg selv, og det er det som gjør at de oppfattes som selvforherligende eller selvopptatte. Alt dette faller under kriteriet om grandiositet, som det finnes grader av, forklarer psykologspesialisten.
– Mange av de andre kjennetegnene ved narsissisme kommer etter min mening som en følge av denne grandiositeten. Det å være arrogant eller berettiget stammer fra en forestilling om å være viktigere eller mer betydningsfull.
Narsissister mangler også empati.
– Er du mest interessert i deg selv, egen status og image, er du rett og slett ikke så interessert i andre mennesker. Unntaket er når de trenger ytre påfyll, som bekreftelse, beundring eller anerkjennelse. Da er andre gode å ha, men da mest som publikum.
Paradokser
Schlüter sier man kan spørre seg hvorfor folk med sterke narsissistiske trekk trenger denne anerkjennelsen om de er så høye på seg selv, eller selvforsynte.
– Er de ikke så ovenpå likevel? Dette paradokset skyldes trolig at deres høye selvfølelse er en kompensasjon for et mindre flatterende selvbilde. Det kan for eksempel være en følelse av å være liten, maktesløs og avhengig, og det er noe de ikke ønsker å være i kontakt med. Tragedien er at de ikke ser den verdien andre har for betydningen av deres selvfølelse.
Han trekker også frem misunnelse som et annet paradoks.
– Mange med narsissistisk problematikk er svært misunnelige på andre. Det gjelder både materielle ting og karaktertrekk. Hvorfor skulle de, som føler seg så overlegne, være misunnelige? Igjen ser vi kanskje et glimt bak den narsissistiske fasaden. Det å føle seg mangelfull, tom og ubetydelig, blir uutholdelig.
Felles for alt er at det nødvendigvis fører til problemer når det kommer til nærhet og intimitet.
– De vil slite med å elske på et dypere plan, og partneren vil nok merke dette. Det som måtte komme av kjærlighetserklæringer er som regel av ytre eller overfladisk kvalitet.
Les også: Det er spesielt tre ting du kan gjøre for å takle stresset i hverdagen
Slik kjenner du igjen en narsissist
Det er ikke alltid så lett å avgjøre hva som er et narsissistisk trekk, spesielt ikke om du selv er «part» i saken.
– Føler du deg dårlig behandlet, er det ikke gitt at den andre er en narsissist. Det kan like godt være du som er urimelig. Her må det et grundig sorteringsarbeid til, forklarer Schlüter.
Det er imidlertid spesielt på tre områder en narsissist lett kan avsløre seg selv:
1. Empati
Du vil kunne oppdage narsissisme når det gjelder i hvilken grad personen bryr seg om andre, for eksempel partner, familie, venner og kollegaer.
– Hvor mye empati har de? Er de i stand til å danne dype bånd? Hvordan behandler de andre?
En narsissist vil ha lite empati.
2. Hva de er opptatt av
– Du vil også kunne se det når det gjelder hva de er opptatt av, eller det vi kaller selvfølelsens grunnlag, forklarer psykologspesialisten.
Stor opptatthet rundt ting som status, rykte, berømmelse kan være tegn på narsissistiske trekk.
3. Hvordan de takler motgang
Er vedkommende dårlig til å takle motgang, krenkelser eller nederlag, kan også dette være narsissistiske trekk.
Narsissister har ofte større vanskeligheter med å reise seg igjen etter nederlag.
Narsissistisk personlighetsforstyrrelse
Selv om deler av personligheten vår er nedarvet, vil miljøet forme utviklingen.
Grovt sett er det to forskjellige ruter inn i narsissistisk personlighetsforstyrrelse, forklarer Schlüter.
Den ene er at man enten har fått for lite omsorg, kjærlighet, oppmerksomhet og bekreftelse i oppveksten.
– Det er det vanligste, og det oser litt «mangelpsykologi» av narsissisme, som om det er noe som må fylles opp.
Den andre er at du rett og slett ha fått for mye av «det gode»:
– Det kan være at en er blitt kunstig opphøyet, forgudet, fått gjøre som en vil, eller blitt oppmuntret til å ta seg til rette. På godt norsk heter det å være bortskjemt. Her ligger det sjelden noen mangler under. De føler seg, kort og godt berettiget, for slik har det alltid vært, sier psykologspesialisten.
Narsissistisk personlighetsforstyrrelse er en diagnose innenfor diagnosesystemet DSM-V fra Den amerikanske psykiaterforening (APA). Den er dog ikke inkludert i Verdens helseorganisasjons ICD-10, ifølge Store Medisinske Leksikon.
Og hvor går egentlig grensen mellom narsissisme og narsissistisk personlighetsforstyrrelse?
Psykologspesialisten forklarer at kriteriene for en personlighetsforstyrrelse på generelt plan er at det skal gå utover funksjon i dagliglivet.
– Ved narsissistisk personlighetsforstyrrelse ser vi paradoksalt nok at det oftere går mer ut over andre enn dem selv. Det som måtte gi dem selv lidelse eller symptomer, er «narsissistiske fall» eller «narsissistiske krenkelser», sier Schlüter.
– Har du en sunn selvfølelse, vil du reise deg igjen når du opplever nederlag. Det har de vanskeligheter med. Det er en ikke ubetydelig skamfølelse hos personer med mye narsissisme. Det er mengden av narsissistiske trekk og alvorlighetsgraden av disse, som avgjør.
Det er sjelden at folk oppsøker terapi for narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Derimot kan psykologspesialisten fortelle at de kan møte folk som oppsøker dem av årsaker som har med det å gjøre.
– Det kan for eksempel være raseri eller hevn, tomhet eller meningsløshet eller «fordi den tredje ekteskapet har kollapset». Mange har prøvd å reparere seg selv ved hjelp av rus eller utagerende seksualitet. Mange beskriver en mangel på indre liv, at de føler seg «døde» eller mangler substans, sier han.
Slik er det å være i en relasjon med en narsissist
Er du partner med en narsissist, vil du raskt kunne få en følelse av at motparten egentlig ikke er så interessert i deg.
– Melder du fra om noe du sliter med, kan interessen for ditt ve og vel være liten, sier Schlüter.
Mens noen av oss blir veldig empatiske og føler med andre når de har det vanskelig, vil narsissisten synes dette er kjedelig. Med andre ord – det er lite empati å hente.
– I mer ondartede forhold ser vi at partneren blir devaluert. De blir stadig rakket ned på, og fortalt eksempelvis hvor dumme og lite pene de er. Generelt vil en partner raskt få en følelse av at «her i stua er det kun plass til én, og det er ikke meg», sier Schlüter.
– Kan man gjøre noe med en narsissistisk personlighetsforstyrrelse?
– Ja, men det krever tid. Sliter man dette, bør man gå i individuell, og gjerne dynamisk, psykoterapi. Det er ingen medisiner som hjelper mot personlighetstrekk. Gir man terapi en fair sjanse, er det mulig å endre seg.
I 1979 utviklet de amerikanske psykologene Robert N. Raskin og Calvin Hall personlighetsundersøkeslen Narcissistic Personality Inventory (NPI) til arbeid med forskning. Skjemaet gir en indikator på milde eller normale uttrykk for narsissisme.
Du kan gjennomføre spørreskjemaet selv her. Det er basert på definisjonen av narsissistisk personlighetsforstyrrelse, men er ikke et diagnoseverktøy. Å få den høyeste scoren betyr ikke nødvendigvis at du har narsissistisk personlighetsforstyrrelse.
