SA OPP DIREKTØRJOBBEN:
Malene ble bedt om å skrive ned hvor hun ville være i livet om ti år. Da alle skulle lese opp hva de hadde skrevet, fikk hun seg en støkk
Trebarnsmor Malene merket ikke at den travle direktørjobben var i ferd med å spise henne opp. I stedet tok hun lykkepiller og fortsatte som før. Et lederkurs ga henne en skikkelig aha-opplevelse.
Da danske Malene Lei Raben fikk sin egen hage for første gang, var det som å komme hjem. Hun hadde ikke lyst til å forlate hagen, og slik har hun følt det siden.
– Jeg har bodd 17 forskjellige steder som barn og ungdom, jeg tror det er derfor det har betydd ekstra mye for meg å få et eget sted. Hagen er min forestilling om himmelen, så hvorfor skal jeg være noe annet sted?
Malenes sydvendte hage er et mål stor og består av mange hager i én: Det er skoghagen og løkplenen, som starter våren med et teppe av snøklokker, scilla og påskeliljer.
Så våkner den klassiske staudehagen til live, deretter kommer nyttehagen med alle grønnsakene og krydderurtene.
Hagen hjelper mot depresjon
Malene bor sammen med mannen sin i et hus med en stor veranda og utsikt til dette himmelriket.
Hennes venner og familie har flere ganger sagt at hun må skrive en hagebok, men først da koronapandemien lukket samfunnet, gikk hun i gang.
Boken Hagemenneske – praktiske erfaringer og tanker om det grønne er utgitt på Gyldendal på dansk.
– Med pandemien meldte det seg et annet alvor i mitt liv. Mannens firma gikk gjennom store omveltninger, og våre voksne barn flyttet midlertidig hjem igjen. Det var tungt. Jeg merket veldig godt at kuren for meg var å gå ut i hagen.
Her fikk hun bruke hele følelsesregisteret i fritt spill.
– I hagearbeid opplever man alle følelser. Man blir skuffet over ting som ikke lykkes, og ekstatisk av det som lykkes. Forskning viser også at natur er sunt for oss. Under koronapandemien har vi gjenoppdaget urlengselen. De færreste moderne mennesker kan bo i en urskog, men vi kan leve ut den siden av oss i hagen.
Født i 1969, i Aalborg, Danmark.
Utdannet jurist fra Københavns Universitet.
Har jobbet som advokat, programleder selvstendig, direktør, selvstendig næringsdrivende, rådgiver, forfatter og styreleder.
Bor i Valby, Danmark, sammen med sin mann Søren Hovmand.
Har tre voksne barn.
Har skrevet to bøker: «Fruen» (2019) og «Hagemennesket» (2022), begge på Gyldendal.
Instagram: @maleneraben
I sin egen hage laget Malene små videosnutter til Instagram, med opplevelser, tips og triks. Folk kommenterte med ros og spørsmål, og Malene så at hun ikke var alene om å finne trøst i hagen.
– Folk flyktet ut i naturen, i byene ble parkene så stappfulle at det ikke var en eneste grønn flekk å oppdrive. Vi oppdaget hvor mye naturen betyr for vår trivsel. Den setter livet i perspektiv og minner oss om at verden fortsetter uansett hva. Selv ved de verste katastrofer og kriger springer kirsebærtreet ut. Neste år også. Syklusen i naturen trøster oss i tunge tider, sier Malene.
Les også: Stua til Bente er litt utenom det vanlige
Styrerom og rosebusker
Malene ser at hennes utvikling som hagemenneske henger tett sammen med hvordan hun har hatt det ellers i livet.
Hun er utdannet jurist, og etter noen år som advokat oppdaget hun at hun ønsket seg bort fra konfliktløsning, som er en stor del av jobben.
– Jeg fikk lyst å drive med journalistikk og fikk muligheten til å være programleder for et forbrukerprogram på (danske) TV 2. Det var en spesiell opplevelse. Jeg holdt på i to år, og i disse årene var jeg ikke i hagen i det hele tatt.
Siden ble hun direktør for et produksjonsselskap i startfasen, som vokste fra to millioner kroner i omsetning til 110 millioner i løpet av bare noen få år.
– Det var både gøy og hardt. På den tiden var jeg gift for andre gang, og vi bodde i en leilighet med en liten forhage, hvor jeg rotet litt rundt. Men det ble ikke alvor før vi flyttet til vår nåværende enebolig med stor hage. Da hadde jeg også ny direktørjobb, og oppdaget hvordan hagearbeidet ga meg overskudd og ro. Jeg kom hjem etter en lang arbeidsdag, parkerte sykkelen og gikk rett ut for å stelle rosene.
Les også: (+) Da Anne Rimmen falt for Ailo, sendte hun mail til sjefen: «Jeg vet at det ikke passer seg, men sånn er det»
Kurset som ble vendepunkt
På tross av beroligende hagearbeid ble livet som direktør og mor til tre små barn krevende, og til slutt for krevende.
– Jeg jobbet som om det ikke hadde konsekvenser og utviklet en stressrelatert depresjon. Det håndterte jeg ved å ta lykkepiller og fortsette å jobbe som før. Jeg stoppet ikke for å tenke over hvordan jeg kunne skape en mer bæredyktig livsstil.
Men så deltok hun på et internasjonalt lederkurs, som ble et vendepunkt.
– På kurset måtte vi skrive ned hvor vi ville være i livet om seks måneder, to år, fem år og ti år. Og så skulle vi lese det høyt for de andre. Jeg var den eneste som ikke nevnte familien med ett ord. Det sjokkerte meg og satte fart i en utviklingsreise som jeg har vært på siden.
Malene ville skape plass til alle elementene i livet sitt.
– Jeg vil bety noe for mine nærmeste. I min barndom var jeg den som ble hentet sist, eller gikk alene hjem som nøkkelbarn. Jeg ønsket ikke det for mine barn, så jeg begynte å prioritere annerledes.
Hun visste at for å bli en dyktig direktør som lykkes med sine prosjekter, var hun nødt til å investere tid og krefter på jobben. Nå så hun at det samme gjaldt familien.
– Jeg begynte å tenke strategisk på familielivet. Jeg kommer ikke fra en tradisjonell kjernefamilie og hadde aldri trodd jeg kom til å ende i et langvarig ekteskap. Jeg skjønte at hvis jeg ville skape noe annet for meg selv, måtte jeg gjøre en innsats. Jeg måtte endre mine verdier.
Les også: Nina (35) veide 124,5 kilo. Disse grepene snudde alt
En gave til seg selv
Utviklingsreisen endte med at Malene sa opp jobben som direktør og begynte å praktisere som advokat igjen, som selvstendig næringsdrivende. Det tillot henne å bestemme over sin egen tid, slik at hun kunne være hjemme når barna kom fra skolen.
– Mitt nye liv ble en gave til meg selv. Jeg følte at jeg reparerte noe fra barndommen som var ødelagt. På denne tiden vokste hageinteressen enda mer. For å bruke en klisjé så er jeg blitt bedre til å få livet mitt til å blomstre. Det gjelder både privat og profesjonelt.
– Jeg har ikke lyst til å være den harde forretningskvinnen jeg var kjent som. Jeg har andre sider også. Når jeg er i hagen, kjenner jeg hvordan hagearbeid, som alt annet håndarbeid, krever min fulle konsentrasjon, samtidig som det er vanskelig å stresse. I hagen opplever jeg den ultimate flyt-tilstand.
Skrev bok om oppvekst på 70-tallet
Etter åtte år som selvstendig advokat, hvor Malene spesialiserte seg på juss for medieindustrien, valgte hun i 2017 å slutte for å skrive sin første bok: Fruen – en datters historie om kjærlighet og frihet.
Den handler om moren og det å vokse opp på 70-tallet. Hun fortsatte å sitte i styrer og være aktiv som debattant, men har også brukt tiden på å skrive bok nummer to. Om å være i hagen.
– Jeg nyter å være i hagen og bruker tid på å skape meg et fellesskap rundt interessen. Jeg deler stauder, vårblomstrende grener og nyhøstede epler med naboer og venner.
Hun setter jordbærplanter i potter ut på fortauet med et skilt om at det bare er å forsyne seg, og håper spredningen av planter bidrar til å spre hennes begeistring samtidig.
– Mange kan ha bruk for en «jordmor» til å guide seg i sine første skritt ut i hagen. Min fars kone betød mye for min vekkelse som hagemenneske; hun var jordmor for meg. Nå skal jeg hjelpe mine venner og naboer til å anlegge bed og gi gode råd. Den største belønning er å se hvor glade de blir.
