UFRIVILLIG BARNLØSHET
«Gratulerer med nytt hus, nå kan dere få barn», sa folk. Men for Tonje og William var det ikke så enkelt
Tonje (34) og William (27) har vært ufrivillig barnløse i fem år, og er nå i gang med sitt syvende IVF-forsøk. Etter de valgte å være åpne, har paret opplevd masse støtte og håper å kunne være til hjelp for andre i samme situasjon.
– Sensommeren 2017 kjørte vi hjem fra årets sommerferie. Vi prater generelt godt sammen som par, løst og ledig om alt.
Vi kom inn på temaet «familie» som førte videre til nysgjerrigheten på å stifte vår egen. Vi bestemte oss egentlig der og da for at vi ønsket barn, forteller Tonje Birgitte Hansen (34).
Sammen med forloveden William Nilsen (27) og hunden Eddie, en bichon frise på fire år, bor hun i landlige omgivelser på Lierskogen i Viken.
De var helt uvitende da de begynte å prøve å få barn; at det skulle bli så vanskelig og tøft hadde de ingen anelse om.
Allerede da det verken gikk på andre eller tredje forsøket dukket fortvilelsen opp. «Er dette vanlig?», var en tanke som slo dem.
– Vi hadde virkelig ingen anelse, det er jo gjerne ikke slik at man får høre: «Jeg er gravid, det tok 8 måneder». Google ble vårt store orakel, og vi har brukt mange timer på å lese oss opp. Jeg meldte meg inn på et forum på internett, hvor andre i samme situasjon kunne kommunisere og dele erfaringer, sier Tonje åpenhjertig.
– Vi fant ut etter hvert at det faktisk er nokså vanlig å prøve inntil 1 år før det klaffer. Dette fant vi beroligende den gang. Legene anbefaler å prøve 12 sykluser før man søker hjelp. Nå er vi inne i vårt femte år som ufrivillig barnløse.
Fikk ingen svar
Etter ti måneder med prøving, var Tonje hos sin gynekolog i Asker. Hun fortalte at de hadde prøvd å bli foreldre over en lengre periode, uten resultater.
– Det var da gynekologen ga oss råd om veien videre. Vi fikk informasjon og noen brosjyrer og ble nå introdusert for IVF, såkalt prøverørsbehandling.
– Gynekologen gjorde oss oppmerksom på at noen leger er nøye på å følge «1-års regelen», men ville likevel at vi skulle prøve. Hun anbefalte oss å ta en prat med fastlegen, sier Tonje.
Hos fastlegen møtte paret på god forståelse. Det tok ikke lange tiden før Tonje og William var hos en spesialist i Sandvika. Der ble det tatt blodprøver og gynekologiske undersøkelser, som blant annet innebar skylling av eggledere. Ingen av undersøkelsene ga imidlertid noen svar på barnløsheten.
Spesialisten sendte videre en henvisning til Gynekologisk Poliklinikk på Bærum sykehus med en forespørsel på laparoskopi for utredning av endometriose, som er en tilstand der livmorsvev vokser utenfor livmorhulen. En laparoskopi, ofte kalt kikkhullsoperasjon, er den eneste måten leger med sikkerhet kan si om du har endometriose.
– I desember 2018 fikk jeg påvist endometriose. Jeg husker godt hvor «lettet» vi var da vi kom hjem fra sykehuset. Tenk at vi nå hadde fått en begrunnelse til den uforklarlige barnløsheten. Nå skal det ordne seg, tenkte vi, forteller Tonje.
Les også: Da Cristina og Robin giftet seg, var de lykkelig uvitende om det vonde de hadde i vente
En sorg og et savn
William beskriver hvordan paret de siste 5 årene har båret på en voksende form for sorg og et sterkt savn i deres egne stille kamp.
– Vi valgte kun å fortelle om barnløsheten til våre alle nærmeste. Vi antok at det bare skulle ta én eller to runder med IVF før vi fikk vårt etterlengtede barn, sier han.
– Til nå har vi hatt 6 IVF-forsøk med ti tilbakeføringer av embryo. Vi har hatt 3 forsøk i det offentlige sykehus og kjøpt 3 forsøk hos privatklinikk.
Tonje har blant annet sendt menstruasjonsblod til utredning i Hellas og sendt livmorsvev til utredning i USA og Tyskland.
– Det er spennende når man prøver ut nye muligheter for å bli gravid. Om det ikke gir svarene vi lette etter, så har vi i det minste prøvd og kan gå videre. Vi tror at når man ønsker seg noe så sterkt og det betyr så mye, er man villig til å gjøre vanvittig mye for å få det til. Det tror jeg mange kan kjenne seg igjen i, forteller Tonje.
Paret er tydelige på at prøverørsbehandling ikke er noen snarvei eller enkel vei for å få barn. Det er beintøffe perioder med medisinering, som både kropp og hode påvirkes av. Det er en følsom og nervepirrende tid.
– Det innebærer også lange perioder med venting. Vi er gode på å ta vare på hverandre og finne glede i de små tingene i hverdagen. Vi kan for eksempel pusse opp litt hjemme i huset, lage oss et godt måltid, gå på fjellturer med Eddie eller bare ta oss en lengre biltur, sier William.
Han forteller at temaet «barn» og når man eventuelt tenker på familieforøkelse ofte kommer opp. Da paret tok lappen sammen for 5 år siden, kunne de få kommentarer som: «Nå blir det vel stasjonsvogn med barn i baksetet?».
Da de kjøpte huset hørte de ofte: «Gratulerer med nytt hus, nå kan dere få barn!». I selskap kan de oppleve å få spørsmål om når de har tenkt til å få barn.
– Vi vet at ingen mener noe vondt med det, men det gjør likevel vondt for oss å høre. Vi ønsker bare at man skal tenke seg en ekstra gang om, før man kommer med slike kommentarer, sier William.
Tonje kan kjenne på skyld og skam når hun sitter med nok en negativ test i hånden. Hun leter etter unnskyldninger: «Drakk jeg for mye kaffe?», «stresset jeg?», «har jeg vært negativt innstilt?», «er det ikke meningen at jeg skal bli mamma?».
Les også: Hanna ble mamma alene
– Jeg kan føle på at det er min feil for at vi sliter med å bli gravide. En grunn ville vært enklere å akseptere. Gjennom årene har jeg lært å legge fra meg de tankene, for de gjør meg ikke godt.
– Det kan hende de dukker opp fortsatt, men da må vi skifte fokus for å ikke bli helt «koko». Ventetidene er lange, og det er noe vi har merket godt til i IVF-bobla, forteller Tonje.
Hun beskriver hvordan de kan oppleve at hverdagen til menneskene rundt dem går videre, mens de selv kan føle på å bli holdt igjen. Stadig får de påminnelser på barnløsheten deres. Tiden rundt jul er spesielt tung.
– Vi drømmer selv om å samle venner og familie til å gå på julemarked, pepperkakebaking og nissefest. 17.mai er en dag som har vært helt vanlig for oss de siste årene da dette omtales å være «barnas dag». Vi får et behov for å skåne oss selv, sier William ærlig.
Håper på "gullegget"
Ønsket om å få barn er sterkere enn noensinne, og paret holder på sine visjoner: En dag skal de på trilletur med barnevognen i vårsolen, levere og hente i barnehagen, og på barnehotell i Syden. Det er tankene som motiverer og gir håp.
– Sammen som par er vi rause og tålmodige med hverandre. Vi kjenner hverandre godt. William gikk ned på kne, og jeg sa ja i desember 2020. Et bryllup blir ikke prioritert på en stund siden IVF-behandlinger er kostbart. Hittil har vi brukt over 300.000 kroner på utredninger og prøverørsbehandlinger, sier Tonje, og legger til:
– Vi er klar over at det finnes andre alternativer for å få barn, og den praten skal vi ta når tiden er riktig. Nå er vi i gang med vårt syvende IVF forsøk. Jeg har nylig gått gjennom nok en laparoskopi, og der ble det fjernet fersk endometriose. Nye medisiner skal prøves ut, og vi holder en knapp på å få vårt «gullegg» denne gangen.
Les også: Når er det best å få barn?
Velger åpenheten
På morsdagen i år tok Tonje og William valget om å dele deres barnløshet med venner, familie og bekjente.
– Tilbakemeldingene vi har fått har vært utelukkende omsorgsfulle, varme og rørende. Vi har også delt reisen vår på min instagramprofil @HosTonje, hvor særlig kvinner, men også menn, har tatt kontakt for å dele erfaringer, heie på oss, fortelle sin solskinnshistorie eller takke for åpenheten vår, sier Tonje, og legger til:
– Til alle som befinner seg i samme situasjon som oss, vil jeg si hold ut! Vi vet hvor helt håpløst prøvetiden kan være. Det er lov å være lei seg, og det er lov å vise følelser. Snakk med hverandre og ta vare på hverandre.
Her kan du lese innlegget Tonje og William la ut på Facebook:
For første gang skal vi si det høyt:
Vi er barnløse, og det er ufrivillig.
I en stille kamp de siste 5 årene har vi hatt et sterkt ønske om å få tre, to eller ett barn, men hittil har hverdagen vår vært preget av endometriose og mange, mange runder med IVF.
Uttrykket «Blod, svette og tårer» har aldri før hatt en mer intens virkelighetsbetydning.
Vi antok det skulle være verdens enkleste sak å bli gravid, men skuffelsen slår til. Måned etter måned, hardere og hardere tilbake. Vi lever med et dypt, åpent sår som ingen kan se.
Det er mye mer bak fasaden, vi kunne sikkert skrevet en hel bok! Vi vil fortelle dette nå for at venner og familie skal forstå.
I dag, på morsdag, blir ønskene om å få barn ekstra såre og skikkelig vonde. For 5. året på rad er dagen i dag en helt vanlig dag med en inderlig ønske om at det skal endres til neste år.
Vi er fortsatt sterke og holder hodet høyt.
Senere i februar begynner en ny utfordring og starten på neste IVF-runde. Dette blir faktisk vårt 7. egguttak og forhåpentligvis 11. innsett av et embryo. Vi sier «forhåpentlig» fordi det er ingen garanti på at det er noen egg å tilbakeføre.
Den 24. februar skal jeg ha en ny laparoskopi for å fjerne evt endometriose, deretter blir det er ny runde med hormonbehandling. Det blir tøft for både kropp og hode.
Vi gir oss ikke enda, vi vil fortsette å kjempe om drømmen om å få titlene som «pappa og mamma».
Fakta
Hvis du og partneren din har prøvd å få barn i minst ett år uten å lykkes, kan dere få diagnosen infertilitet eller subfertilitet.
På norsk kan man kalle det nedsatt fruktbarhet. Fruktbarhetsproblemer er vanlige, og det finnes behandling som kan hjelpe.
Det kan ta tid for et par å oppnå graviditet. De fleste par som forsøker, lykkes innen ett år. Hvis du har prøvd i mer enn ett år uten å lykkes, kan dere kontakte legen for utredning.
Det er mange mulige årsaker til at par har problemer med å få barn. Én eller begge kan ha et problem. Hos 10 av 100 par kan ikke legene avdekke årsaken til den reduserte fruktbarheten. Dette kalles uforklarlig infertilitet.
Har dere prøvd å få barn i over ett år, vil dere sannsynligvis bli henvist til en spesialist for nærmere utredning. Kvinner over 35 år kan bli henvist tidligere. Kvinner utredes hos gynekologer og menn henvises til sædprøve på sykehuset.
Hvis testene viser en klar årsak til fruktbarhetsprobl emene, vil legen din kunne fortelle deg hvilken behandling som gir best sjanse for graviditet. Imidlertid finner ikke alle noen årsak, og noen ganger er behandlingen komplisert.
Du må vurdere bivirkninger, den følelsesmessige belastningen og i visse tilfeller kostnadene ved behandling.
Kilde: helsenorge.no
