introvert og ekstrovert
Er du introvert eller ekstrovert? Det finnes en tredje mulighet
Liker du godt å være sammen med folk, og kan få energi av det, men trenger likevel en pause for å hente deg inn igjen etterpå? Da kan det hende du er ambivert.
Mange regner seg som enten ekstrovert eller introvert. Men de fleste har personlighetstrekk fra både den sosiale og ekstroverte og den mer tilbakegrukne og introverte.
– Introvert og ekstrovert har med personlighet å gjøre, og er karakteristikker mange mennesker setter på seg selv eller andre ment til å beskrive hvor innadvendt eller utadvendt man er, sier psykolog Ida Rolfsnes fra helsetjenesten Kry.
Hun forteller at i dagligtalen er ekstrovert ment til å beskrive en type personlighet som får energi av å sosialisere seg og være rundt mange mennesker.
– Ekstroverte blir sett på som pratsomme, kontaktsøkende og utadvendte, mens en introvert foretrekker heller å være alene, eller sammen med noen få mennesker, sier hun.
Men dette betyr ikke nødvendigvis at introverte ikke liker eller ikke har behov for å være med mennesker, forteller psykologen, og knuser en utbredt myte om introverte.
– Man forstår det heller slik at en «typisk» introvert, mer enn en «typisk» ekstrovert, har behov for å lade opp «batteriet» og kanskje være litt for seg selv etter en sosial aktivitet. En ekstrovert blir også gjerne sett på som en person som i større grad trives med å være «festens midtpunkt», sier Rolfsnes.
Les også: Seks timer søvn hver natt kan få alvorlige konsekvenser
De fleste er blanding
Hun forteller at de aller fleste mennesker er en blanding med trekk fra begge, noe som har betegnelsen ambivert.
– Ambivert er beskrevet som en personlighetstype som innehar både introverte og ekstroverte karakteristikker, hvor man kan gå inn i begge avhengig av humør, kontekst og mål. Det er forbundet med å være sosialt fleksibel og god til å tilpasse seg ulike situasjoner. Dette er jo gunstige egenskaper å ha i de fleste sammenhenger, sier hun.
Ambiverte blir også kalt ekstroverte introverte.
– Det vil si en introvert som kan være ekstrovert i visse situasjoner, eller rundt visse mennesker, eller når de absolutt trenger. Man kan også være eller introvert ekstrovert; en ekstrovert som trenger tid til å lade opp før sosialisering eller som liker å være mer alene enn en «typisk» ekstrovert. Sånn sett kan man jo si at ambiverte har en fordel ved at man både kan trives i eget selskap og sammen med andre.
Personlighet og personlighetstrekk
Personlighet er mye forsket på, og det har blitt utviklet en rekke teorier om hvordan vi mennesker er forskjellige. Mange av teoriene forsøker å gjøre personlighet målbart og dermed forklare menneskelig atferd.
«Femfaktormodellen» er den mest anerkjente modellen for personlighet i dag.
– Trekkene som brukes i femfaktormodellen for å måle personlighet er åpenhet, planmessighet, ekstroversjon, omgjengelighet og nevrotisisme, forteller Rolfsnes, og utdyper:
– Ekstroversjon er det trekket som beskriver grad av sosial orientering, altså i hvilken grad en trives i og gjerne oppsøker sosiale sammenhenger, er pratsom og hevder seg sosialt. Trekket måler også grad av positive følelser og interesse for samvær med andre, samtidig som sosial dominans også er en del av trekket, forteller Rolfsnes.
Les også: (+) 10 ting du kan gjøre for å gå ned i vekt uten å trene
Overforenkling av personlighetstyper
Hun forklarer at fordi vi mennesker har et naturlig behov for å forstå og forutsi omgivelsene rundt oss, har vi en tendens til å raskt sette det vi ser og forholder oss til inn i forenklede kategorier, som ved å dele opp i introverte og ekstroverte typer.
– Men dette er enten/eller- skildringer som skiller seg fra trekket ekstroversjon som måler grad av egenskaper. Bruker man en slik typeforståelse av personlighet, heller sannheten mer mot at de fleste mennesker er en blandet type, altså ambiverte.
Hun forteller at denne typeforståelsen av personlighet en overforenkling og anses av fagpersoner som utdatert. Moderne personlighetspsykologi støtter i liten grad denne oppdelingen i ulike personlighetstyper.
– I stedet for å falle kategorisk innenfor enten introvert eller ekstrovert, støtter forskningen heller at mennesker har mer eller mindre av trekket ekstroversjon. Trekket er normalfordelt i befolkningen. Det betyr at de fleste befinner seg en plass midt på skalaen, mens de færreste havner på ytterpunktene og er enten veldig høye eller veldig lave på trekket, slår hun fast.
Får energi av mennesker
Psykolog hos helsetjenestn Dr. Dropin, Marlene Blix Røgeberg, forteller at det i mange år har vært forsket på personlighetspsykologi.
– Det er mange teorier som forsøker å beskrive personlighet og gjøre personlighet til noe målbart. Skillet mellom ekstroversjon og introversjon er tilsvarende et forsøk på dette, hvor begrepene beskriver to ytterpunkter av et personlighetstrekk vi mennesker har. Ekstroverte mennesker får energi av og trives i sosiale sammenhenger. De kan være pratsomme, kontaktsøkende og interessert i å bli kjent med nye mennesker.
Hun forteller at de som veldig ekstroverte kan oppfattes som dominerende eller dårlige lyttere.
– Noen som er veldig ekstroverte kan angre på ting de har sagt eller gjort, eller sitter med en følelse av skam eller å ha «vært for mye». Introverte har et mindre behov for sosial kontakt, de får energi av å være i eget selskap og trives kanskje bedre med noen få mennesker enn mange.
Ytterpunktet hos disse er å risikere å bli oppfattet som usosiale eller kjedelige.
– Dette fører til at noen introverte føler de må forandre seg for å «passe inn». Kanskje du tar på deg en maske i sosiale situasjoner for å fremstå mer ekstrovert enn du er, eller drar på sosiale arrangementer selv om du egentlig ikke har lyst.
Les også: Dette må du se etter: Ti tidlige tegn på demens
De fleste er ambiverte
Ambivert er et begrep som sjeldnere blir brukt, men som kanskje er mer gjeldende for de fleste.
– Ambiverte havner mer i midten av skalaen, hvor de både får energi av å være i sosiale sammenkomster og samtidig har et behov for å trekke seg unna og være alene til tider. Hvor du er på skalaen til enhver tid vil være avhengig av tid, sted og hvilke mennesker som er rundt, sier hun, og fortsetter:
– Mange kan for eksempel få mye energi av å være med gode og nære venner og familie, og samtidig ikke være glad i å snakke med fremmede eller ukjente.
Forskning viser at de aller fleste mennesker er ambiverte.
Forskjell på introversjon og psykisk lidelse
Blix Røgeberg forteller at ulike psykiske lidelser kan føre til at du selv tenker du er introvert, men hvor det egentlig er noe annet som ligger bak.
– Sosial angst er et godt eksempel på det, hvor man overdrevet frykter vurdering og oppmerksomhet fra andre – og dermed blir veldig opptatt av å fremstå på riktig måte, og kan bli utslitt i etterkant av sosiale arrangementer, forklarer hun.
Hun utdyper at man da kanskje kan tenke at man er introvert og trives bedre i eget selskap, men egentlig er hovedårsaken sosial angst.
– Blir man kvitt angsten, kan det være at man stortrives i sosiale lag og er mer ekstrovert enn man tror. Tilsvarende gjelder hvis du har blitt utsatt for mobbing eller hatt en vanskelig barndom hvor du har måttet «scanne» omgivelsene dine i stor grad. Da kan det være du tenker mye på hvordan du skal oppføre deg riktig og passe inn i sosiale lag, og at konsekvensen blir at du tapper deg for energi.
Egenrefleksjon og terapi
Dr.Dropin-psykologen sier at det er nyttig å bli kjent med seg selv og dine personlighetstrekk og mønster, slik at du bedre forstår hva du er i behov for.
– Dersom atferden din er et resultat av andre underliggende psykiske plager kan det være nyttig å gå i terapi for det. Mange kan definere seg selv som enten veldig ekstrovert eller introvert, når det kanskje er størst sannsynlighet for at du er et sted midt imellom, med mer tendenser til det ene eller andre ytterpunktet, sier hun.
– Tilsvarende kan det være nyttig å utfordre deg på det du gjør lite av; som at den som er mer ekstrovert også kan ha behov for alenetid, slår Blix Røgeberg fast.
Kilder til Rolfsnes' sitater: Kennair, Leif Edward Ottesen: Femfaktormodellen, Store norske leksikon. Hentet 26. mai 2024. Kennair, Leif Edward Ottesen: Ekstroversjon, Store norske leksikon på snl.no. Hentet 2. juni 2024.
