Folkekuren
Ned i vekt med helgekos
Folkekuren fokuserer på at man skal ha lov til å kose seg litt ekstra i helgene. Det mener gründerne bak den nye slankemetoden er oppskriften for varig vektnedgang.
– De fleste er gode på teorien, men det er fort å snuble underveis, spesielt hvis man står alene, sier Rune Ludviksen, en av skaperne av den nye slankemetoden Folkekuren.
Dessuten er det kosen som er den største utfordringen for folk som vil ned i vekt – og holde seg der.
Mange klarer å holde et stramt regime i hverdagen, men så glipper det når helgen kommer.
– Derfor har vi laget et opplegg hvor det er rom for skikkelig kos i helgene. Vi tror det er lettere å spise sunnere og mindre i hverdagen når man har mye godt å se frem til i helgen, sier Kirsten Ludviksen.
Ekteparet har til sammen 45 års erfaring fra Roede, som har hjulpet tusenvis av nordmenn ned i vekt.
Men under pandemien opplevde begge at det snek seg på noen kilo.
Det ble starten på Folkekuren, som er deres felles prosjekt.
Enkle oppskrifter
Folkekuren baseres på en kursbok med oppskrifter på frokost, lunsj og middag, samt et lite ekstramåltid som mange tar til kvelds.
Oppskriftene er enkle å lage og ingrediensene finnes i enhver matbutikk.
– Å holde vekten handler om å være bevisst på hva man putter i seg, men det er samtidig viktig å gjøre det lettvint for folk.
– Det er størst sjanse for å lykkes om man spiser helt vanlig mat og ikke gjør det for komplisert.
Opplegget handler om å følge oppskriftene, som er nøye satt sammen med tanke på kalori- og næringsinnhold.
– Det er viktig å være presis med mengden. Er man det, vil de fleste gå ned mellom 0,5–1,5 kilo i uken, påstår paret.
De har ikke fokus på kalorier i kursopplegget, men sier at deres menyer tilsvarer i overkant av 1200 kalorier om dagen i ukedagene, og noe mer i helgene.
Les også: Ned i vekt med suppekur
Høyt proteininntak
Kostholdsveileder og personlig trener Natalie Totland mener at de aller fleste av oss allerede spiser mer eller mindre etter Folkekurens prinsipp: mer mat i helgene, mindre i ukedagene.
– Her er det mer i «ordnede former», noe som kan fungere for mange. Det å spise såpass lite kalorier i en periode kan være et OK alternativ for å kickstarte en varig vektreduksjon. Du kan spise god mat innenfor 1200-1400 kalorier, men da er det viktig at du er nøye med at proteininntaket er høyt nok. Dette for å forhindre tap av muskelmasse, men også for å øke metthetsfølelsen.
Forskjell på kvinner og menn
Hun minner om at man må huske på at det er stor forskjell på kvinner og menn.
– Kaloriinntaket til en mann på 120 kg og en kvinne på 90 kg vil være ulikt. Dette bør også tas hensyn til. Derfor er det fint å ha et utgangspunkt å gå ut i fra, men også kunne justere avhengig av resultat og hvordan kroppen (og toppen) påvirkes, sier Totland, som liker at oppskriftene er enkle å følge, og at matvarene fås i alle matbutikker.
– Det kan gjøre Folkekuren bedre å følge enn andre kurer med mange «spesialmatvarer», tror hun.
Les også: Denne lavkarbo-dietten klarer alle
Savner fysisk aktivitet
Lege og seniorforsker Sindre Lee-Ødegård, som jobber med fedme og diabetes ved Oslo Universitetssykehus og forsker på begge fagområdene ved Universitet i Oslo, mener kuren virker som en grei løsning hvis man har overvekt, men ikke sykelig overvekt, og dermed kun trenger å gjøre noen enkle grep i hverdagen.
– Opplegget virker overkommelig, er basert på konvensjonelle kostråd og kan hjelpe til med praktisk gjennomføring via oppskrifter og matpakker. Jeg savner imidlertid fysisk aktivitet som en del av opplegget. Det ser også ut til å basere seg på kalorier, men uten å skille på menn og kvinner, selv om menn som regel har en høyere forbrenning enn kvinner.
Lee-Ødegård mener at de fleste klarer å gå ned i vekt på kort sikt, uansett opplegg, men at det er det som skjer over lang tid som er det vanskelige, fordi de fleste går opp igjen i vekt.
– Det er derfor jeg ikke er tilhenger av kurer. Det er også viktig å vite at hvis man utvikler sykelig overvekt, så er det å anse som en kronisk sykdom som trenger individuell og kontinuerlig oppfølging fra helsepersonell med både erfaring, utdanning og spesialkompetanse, slår legen fast.
Les også: (+) Bør du velge smør eller margarin når du skal ned i vekt? Denne testen gir svaret
Lykkes med helgekos
Rosinen i pølsa i Folkekuren er helgepakkene. Menyene er såpass kalorifattige at du i tillegg kan nyte seks helgepakker, som til sammen utgjør 1200 kalorier.
Kirsten Ludviksen mener disse er nøkkelen til at mange lykkes.
– Du kan selvsagt bruke noen av helgepakkene på hverdager, om du skal i selskap eller syforening, men det viktigste er at det ikke blir mer enn seks pakker i løpet uken.
Helt presis består én helgepakke av for eksempel: En liten neve nøtter, en stor bolle popkorn, 40 gram sjokolade, en kroneis, en pannekake med syltetøy, to glass rødvin eller to små bokser lite-øl, for å nevne noe.
Lege Lee-Ødegård er enig i at det kan være lurt å legge inn litt kos, selv om man skal ned i vekt.
– Opplegget gir plass for hjernens «kalde» og «varme» system, som omhandler refleksjon, planlegging og kontroll (kaldt system) og lyst, søtsug og trang (varmt system). Ukene er «kalde» og helgene er «varme», sier han, og forklarer videre:
– Å lage en strategi for det varme systemet, så det ikke tar overhånd, er en velkjent teknikk for å en oppnå sunnere vekt. Gir man plass til det varme systemet føler man seg ofte bedre over tid og klarer å beholde motivasjonen. Det finnes mange måter å ta hensyn til det varme systemet på når man behandler overvekt.
Han mener dette er en del av suksessoppskriften, men ikke hele.
Les også: Derfor kan én spiseskje eplecidereddik om dagen bidra til vektnedgang
Sett sammen dietten selv
Folkekuren tilbyr fire eller tolv ukers fysiske kurs, men du kan også følge kurset på nett.
– Vi er opptatt av personlig oppfølging og har derfor oppstartsmøter og personlig veiledning på mail hver uke, sier Kirsten.
Hun forklarer at det også er mulig å prøve seg på egen hånd ved å følge oppskriftene i kursboken.
– Kuren har mange proteinrike og gode middager, ekstrapoeng for det! Litt lite proteiner i enkelte av frokostforslagene, det kan med fordel kan økes noe, kommenterer kostholdsveileder Totland, som legger til:
– Det er ikke farlig å være litt sulten, samtidig er det ikke smart å være småsulten hele tiden. Å lære seg sult- og metthetssignalene fra kroppen er det verdt å bruke tid på slik at du kan ta bedre valg.
Frokost
+ lunsj
+ middag
+ ekstramåltid
= ca. 1200 kcal pr. dag
I tillegg kommer 6 helgepakker i uken (1200 kcal).
Dersom du ønsker færre måltider, eller periodisk faste deler av døgnet, kan du slå sammen frokost og lunsj eller ta et ekstramåltid sammen med middagen.
Folkekurens helgepakker er som små, kontrollerte «sprekker» som gjør det lettere å leve med slankekuren over lengre tid.
Du velger selv hva du vil bruke helgepakkene til: Søtsaker, salt snacks, en dessert, vin eller øl til maten, en ekstra god middag (f.eks. pizza) eller kanskje rett og slett et par brødskiver eller en større middagsporsjon.
Kilde: Folkekuren.no
Kosen som glipper
Like viktig som å gå ned i vekt, er å ikke gå opp igjen.
Den største utfordringen for folk flest er å begrense kosen. Plutselig har man spist en hvetebolle eller et kakestykke i tillegg til det andre, og det merkes om det skjer for ofte.
– Et par knekkebrød ekstra til lunsj utgjør lite i den store sammenhengen, det er nesten alltid på kosen det glipper, sier Rune.
Derfor anbefaler han å fortsette å bruke oppskriftene etter at man har nådd målet sitt.
– Da bør du øke måltidsmengden noe for å komme opp i et kaloriinntak som passer for en varig livsstilsendring, men prinsippet med nøkterne hverdager og romsligere helger bør være det samme.
Det er Totland enig i. Men hun mener at det kan være forskjellige grunner til at folk ikke greier å holde vekten etter at de har slanket seg.
– Er du overvektig, er det et godt råd å ta tak i de underliggende årsakene til at du ble stor. En slankekur løser ikke det problemet, sier hun.