Utbrenthet
Elisabeth ignorerte faresignalene. Så fikk hun den tøffe beskjeden
Elisabeth levde drømmelivet og kunne ikke klage på noe! Psykologen var ikke enig. Dette er faresignalene du bør være oppmerksom på.
For seks år siden var Elisabeth Østreng (56) utbrent. Hun visste det bare ikke selv.
Hun var vant til å mestre alt og hørte ikke på kroppens protester. Tok rett og slett ikke faresignalene på alvor.
– Jeg levde med et veldig høyt stressnivå over tid, følte meg overveldet av livet, men forsto bare ikke hvorfor, sier Elisabeth.
Vi møter henne hjemme på Tonsenhagen i Oslo, hvor hun sitter i sofaen på med katten Muffin i fanget.
Konstant høy puls
Alt var tilsynelatende på stell. Elisabeth hadde en familie hun elsket, et flott hus, drømmejobben og en solid inntekt.
Likevel var noe forferdelig galt. Hun fikk stadig mer konsentrasjonsproblemer, glemte ord, hadde konstant høy puls og sov dårlig. Det var som om hun gradvis «sluttet å virke».
Hun jobbet som mellomleder i en krevende jobb med arbeidslivsjuss og arbeidsmiljø. Elisabeth elsket jobben og tenkte ikke over at hun slet seg ut.
• Følelsesmessig utmattelse
• Følelsesmessig distansering
• Redusert personlig yteevne
• Hodepine, anspente muskler, trykk over brystet, hjertebank, kvalme eller svimmelhet.
• Forandret søvnmønster – du sover mer eller mindre enn før.
• Forandret appetitt.
• Problemer med mage/tarm.
• Du blir lett syk.
• Fremmedgjøring av jobbaktiviteter.
• Tretthet og slitenhet på jobb og når arbeidsdagen er over.
• Tap av arbeidsglede. Negativ eller frustrert overfor arbeidet du gjør, arbeidsplassen og kollegaer.
• Fysisk slitenhet.
• Orker ikke å gjøre så mye på fritiden.
Kilde: NHI.no
– Jeg hadde jo hørt at stress ikke var farlig, så lenge det var positivt.
Elisabeth tenkte på seg selv som en rolig person, ikke en som var stresset. Hun har alltid følt seg sterk og har likt å være den som ordner opp og tar ansvar.
Les også (+): Svigermor er overskridende og manipulerende. Hun ødelegger ekteskapet mitt
Stolt over rollen
Hun husker en episode fra barndommen, som hun mener definerer hennes eget selvbilde.
– Vi var fem barn som skulle ut i båt og bade, men hadde bare fire redningsvester. Da sa faren min: «Elisabeth trenger ikke vest, for hun er så flink til å svømme.»
– Jeg kan ennå kjenne hvor stolt jeg ble over de ordene – og hvor godt det var å være den andre kunne lene seg på.
Elisabeth vokste opp og ble advokat. Hun ble den som taklet og tålte alt – og som ikke trengte «redningsvest».
– På jobb var jeg primus motor for masse spennende prosjekter, forteller hun.
Snikende følelse
Hjemme hadde hun to barn som etter hvert ble tenåringer. Det var alltid nok å ta tak i, alltid noe å bekymre seg for.
Elisabeth var perfeksjonist. Alt skulle gjøres raskt og 110 prosent.
– Jeg elsket følelsen av å være inne i en effektiv «fikse-boble». Ikke et sekund tenkte jeg på at det kunne skade meg. Jeg skjønte ikke at det var adrenalin som skapte energien.
Sakte, men sikkert snek det seg inn en følelse av at hun ikke strakk til. Hun ble også mer og mer bekymret for helsen sin.
For å rekke over alt, begynte Elisabeth å kutte ut det som var minst nødvendig i livet. For eksempel lunsjpause på jobben, hobbyer og venner. Det ble stadig mindre tid til Elisabeth.
Her er Elisabeths råd til deg som er utbrent, basert på hennes egne erfaringer:
1. Bestem deg for at du er verdt å redde og
fortjener å bli frisk igjen.
2. Lær deg å hvile. Indre ro stanser stressresponsen og aktiverer hvileresponsen.
3. Vær veldig tålmodig og støttende mot deg selv.
Dette tar tid, men det går raskere og reisen blir hyggeligere om du har med deg en du liker og kan stole på. – Deg selv, altså.
Lysne Helse, som driver flere psykologklinikker i Oslo og Drammen, har laget en selvtest som kan være til hjelp for deg, dersom du tror du kan være utbrent: Klikk her for å teste deg selv
En dag i 2018 satt hun på bussen på vei hjem fra jobb. Følelsen av ikke å få puste, kom snikende, og hvilepulsen lå konstant på 100. Elisabeth dro til legen og ble henvist til hjertespesialist.
«Hjertet er helt fint, det er nok bare stress», sa hjertelegen.
– Da fikk jeg bekreftet at «bare stress» ikke er så farlig.
Les også: Skuespiller Kristoffer Joner møtte veggen: – Jeg var ikke meg selv
Den tøffe beskjeden
Elisabeth fortsatte det stressende livet. Hun nærmet seg 50 år og hadde på den tiden pådratt seg tre autoimmune sykdommer.
– Jeg oppsøkte psykolog for å få hjelp til å håndtere sorgen etter et dødsfall, og etter et par timer sa psykologen: «Den sorgen du går igjennom, er helt normal! Men du har et annet problem som er mye større. Du er utbrent!»
Elisabeth var ikke umiddelbart enig. Hun var jo heldig og hadde alt hun drømte om.
«Men fortjener du ikke å ha det bra?» spurte psykologen.
Kaotisk tid
Elisabeth trengte hvile og gikk med på å la seg sykmelde.
Den første tiden var hun overveldet av skam og frykt.
– Jeg følte meg ubrukelig og utilstrekkelig. Hele identiteten min sto på spill. Hvem skulle jeg være hvis jeg ikke jobbet?
Midt i alt ble hun skilt og måtte flytte og etablere seg på nytt i en ny bolig.
Hun forsto at hun måtte velge helsen sin først og prioritere hvile høyere enn alt annet. Hun måtte lære seg å puste med magen.
– Det høres enkelt ut, men det er vanskelig å hvile når du er i den kaotiske tilstanden som utbrenthet er. Jeg visste ingenting om hvordan stress og hvile aktiveres i nervesystemet. Det er stor forskjell på å ligge stille, og det å hvile på en måte som gjenoppretter balansen i kroppen, forklarer hun.
Les også: Hundene til Annika redder livet hennes hver dag: – En trygghet som er vanskelig å forklare
Skammen over å være syk
Elisabeth innså at selvbildet hennes var avhengig av prestasjoner og bekreftelser fra andre.
– Jeg måtte ta tak i frykt og bekymringer og innse at jeg hadde fastlåste tankemønstre som måtte omprogrammeres, og en ganske krass og kritisk indre stemme som måtte øves inn på nytt, sier hun.
Elisabeth klarte sakte, og med en stor porsjon tålmodighet, å legge fra seg utilstrekkeligheten, frykten og skammen over å være syk.
– Jeg måtte gjenoppbygge tilliten til meg selv, ta tilbake kontrollen og begynne å virke igjen.
Hun måtte også tenke helt nytt om hvem hun var og hvilken plass hun hadde her i verden.
Les også: Diagnosen var en lettelse i starten, men Helene skjønte raskt at det var alvorlig
Ønsker å dele
Elisabeth begynte å dele bilder hun tok, på Instagram. Og mens hun lå på sofaen, laget hun kunstneriske uttrykk av bildene.
Etter hvert som hun lærte mer om seg selv, skrev hun små visdomsord og informasjon om utbrenthet til bildene sine. Slik vokste Instagram-kontoene @livpaalur og @ustoppelivet.
– Det å ta bilder og skrive var veldig god terapi og en måte å bearbeide tanker og følelser på, forteller hun.
Elisabeth fikk flere følgere og oppdaget at det var mange andre som hadde det som henne der ute.
Hun ble gradvis bedre og kom tilbake i jobb i 30 prosent stilling. Hun jobber fortsatt i denne stillingsprosenten, og det fungerer godt i dag. Men veien dit har vært krevende og lang.
Har skrevet bok
I 2023 startet hun å samle ordene og bildene til den boken hun selv hadde hatt behov for å lese da hun ble utbrent.
«Bråstopp i et ustoppelig liv» heter den.
– Jeg har skrevet en lettlest bok for mennesker som er utbrente, men også for dem som er i ferd med å bli utbrent – og som kanskje kan stoppe i tide.
– Hensikten med boken er å formidle komplisert fagstoff på en enkel og lettlest måte. Utbrenthet er en veldig ensom og isolerende opplevelse, og hjelpen er ofte utilgjengelig, mener hun.
Les også (+): I mange år har jeg båret på en smerte som ingen andre har sett
Råd fra psykologen
Rudi Myrvang er psykolog og spesialist i arbeids- og organisasjonspsykologi.
På generelt grunnlag sier han at personer som er utbrent eller tror de er utbrent, bør få hjelp til å finne ut av årsaken.
– Hvis man kjenner seg sliten og opplever at oppgaver og ansvarsområder som tidligere var engasjerende, begynner å fortone seg som er ork, er det et tegn på begynnende utbrenthet, sier han.
Kanskje har jobbkravene økt som følge av omorganisering, lite støtte fra leder, en sykmeldt kollega eller uklare ansvarsområder.
Eller det kan være at jobbressursene har minsket? Som ved at man har mistet motiverende arbeidsoppgaver eller har mindre tid til hvile og restitusjon mellom slagene.
– Snakk med nærmeste leder om hvordan jobbsituasjonen kan bedres ved å tilpasse arbeidshverdagen, er Myrvangs råd.
Din situasjon kan bedres både ved å minske jobbkravene og ved å øke jobbressursene; det som motiverer og bidrar til engasjement og overskudd.
– Sykmelding uten god oppfølging blir litt som å sette bilen i garasjen når den bryter sammen, mens det riktige er å få den på verksted. Hvis man i sykmeldingstiden vet at man kommer tilbake til samme arbeidshverdag man forlot, har sykmeldingen mindre verdi, sier psykologen.
Derfor er det viktig å identifisere årsakene til at presset ble for stort. Og, ikke minst, hva som skal til av tilrettelegging for å oppnå balanse igjen.
– Balanse mellom arbeid og fritid/familieliv – og mellom jobbkrav og jobbressurser. Her kan en psykolog med kompetanse innen arbeidsfeltet være en god hjelp, sier han.
Hvile, yoga, mindfulness og andre stressdempende tilnærminger er av det gode, ifølge Myrvang. Men ikke om de utelukkende skal kompensere for en arbeidshverdag som ikke balanserer krav og ressurser.
