Veien ut av mørket
Diagnosen var en lettelse i starten, men Helene skjønte raskt at det var alvorlig
I en periode var Helene høyt oppe, mens i en annen var hun langt nede. Det var som en bryter som ble skrudd av, og plutselig var hun i mørket.
– Jeg har alltid vært en energisk og sprudlende jente, sier Helene Furø (27) smilende.
– Jeg var liksom klassens klovn, fniser hun.
Den glade jenta hadde stor interesse for trening og håndball, men etter en sårbar hendelse, endret prioriteringene hennes seg.
– Jeg ble utsatt for et overgrep to uker før konfirmasjonen min, og etter det skiftet jeg nesten personlighet. Jeg begynte plutselig å feste mye, noe som ikke var normalt for en 14-åring. Jeg fant meg nye venner, og var full av energi hele tiden, forteller hun.
Etter en periode med mye festing, sa det plutselig helt stopp for Helene, og livet tok en annen vending.
– Etter en liten stund, gikk jeg inn i en periode der jeg ikke ønsket å være med venner, og stengte meg inne. Jeg tenkte det skyldtes at jeg var sliten etter å ha vært høyt oppe en stund, sier hun.
På videregående skole var det første gang hun gikk inn i en skikkelig depresjon.
– Jeg sleit med å fullføre skolen, og lærerne måtte gi meg ekstra prøver bare for å ha et vurderingsgrunnlag, sier Helene.
Les også: – Vi er ikke helt vanlige, men har det veldig fint
Kontraster på humøret
Selv om det tikket inn bekymringsmeldinger, og de fleste kunne se at noe ikke stemte, var det ikke før hun bodde i kollektiv i Oslo etter videregående skole, de fleste begynte å mistenke at Helenes kontraster på humøret kunne skyldes en sykdom.
– Jeg hadde folk tett innpå meg, og de begynte å mistenke en diagnose.
Helene beskriver at hun opplevde to veldig store kontraster på humøret sitt.
I en periode var hun høyt oppe, mens i en annen var hun langt nede. Det var som en bryter som ble skrudd av, og plutslig var hun i mørket.
– Da jeg hadde masse energi, kunne jeg finne på ting hele tiden, og samtidig leve på en Snickers om dagen. Hvis jeg og vennene mine avtalte å ha en rolig kveld, kunne jeg stikke av på nettene for å feste fordi jeg hadde mye energi. Romkameratene mine så meg stadig komme hjem smilende med shoppingbagger.
– Etter en stund kunne jeg gå inn i en periode der jeg ikke orket å gå ut av sengen for å dusje engang. Jeg spiste nesten ikke, og ville ikke være sosial, sier Helene.
Da vennene til Helene prøvde å lufte bekymringene, var hun ikke mottakelig, og tenkte hun kun var sliten, samtidig som at hun ikke klarte å forstå de store kontrastene på humøret sitt.
– Jeg klarte ikke å forstå hvorfor jeg var så glad forrige uke, men denne uken orket jeg ikke å leve lenger. Men det var likevel ikke snakk om at jeg skulle få hjelp. Jeg kunne gå i forsvar og bli irritert på dem.
Helene begynte å kjenne på en skam, som førte til at hun prøvde å skjule den synlige kontrasten på humøret sitt, frem til det en dag smalt.
Les også (+): Jeg ryddet alltid opp i min datters problemer. En dag kom sjokket
Depresjon
I 2018 var Helene i en god periode. Hun og familien hadde reist på ferie, men da en dyster telefonsamtale kom, ble alt snudd på hodet.
– Vi fikk beskjed om at bestefar døde, og da vi kom hjem igjen, merket jeg at kroppen min sa stopp igjen. Jeg var så langt nede at jeg ikke klarte å gjøre noe. Jeg elsket å jobbe, men da orket jeg ikke tanken på å reise meg opp av sengen og dra på jobb.
Helene ble liggende inne på soverommet sitt, og lysten til å gjøre noe, ble helt borte.
Mammaen til Helene så på datteren sin og skjønte at hun ikke hadde det noe bra, og rådet henne derfor å ta en tur til legen.
– Jeg dro til legen og fortalte at jeg ikke hadde det bra. Han begynte å stille ulike spørsmål, blant annet om jeg hadde tenkt å ta livet mitt.
– «Ja», svarte jeg ærlig, og tonen inne på kontoret ble helt annerledes.
Bipolar lidelse
Helene ble umiddelbart kjørt til Distriktspsykiatrisk senter (DPS) av foreldrene sine, og da hun kom frem, ble hun forskrekket.
– Jeg følte meg skikkelig syk. Det var da jeg virkelig innså alvoret og hvor langt nede jeg egentlig var. Jeg var både redd og spent på hva som skulle skje. Innerst inne ville jeg ikke dø, men på det tidspunktet så jeg ikke noe håp, forteller hun.
Helene utførte en diagnosetest, og etter noen timer på akuttmottaket, fikk hun sjokkbeskjeden.
– «Du skal egentlig ikke være her. Du har bipolar lidelse», sa psykologen til meg, forteller Helene.
– Jeg ble sendt tilbake på rommet mitt, og begynte å lese om det på nett. Da jeg leste om det, kunne jeg kjenne meg igjen i mye av det.
Livet ble plutselig snudd helt opp ned for Helene, og det var en lettelse å ha fått diagnosen Bipolar lidelse.
– Det var deilig å få en diagnose fordi alt ga mye mer mening. Jeg følte jeg fikk svar på ALT. Jeg hadde lyst til å rope ut til alle: «JEG HAR BIPOLAR LIDELSE». Jeg ringte en venninne og sa: «Unnskyld for alt, men jeg har bipolar lidelse», og hun svarte: «Det mistenkte vi», sier Helene fnisende.
Selv om det var en lettelse i starten, skjønte Helene raskt at dette egentlig var ganske alvorlig.
– Jeg måtte endre livet mitt, og lære meg å leve på en annen måte enn jeg var vant til. Jeg måtte for eksempel kutte ned på arbeidsdagene mine, drikke mindre alkohol, fordi det kan trigge mani, og ha faste måltider.
– Jeg måtte bli kjent med meg selv på nytt. Hvem er jeg egentlig? Hvordan skal jeg leve med diagnosen?
Les også: Tove, Kari, Gro Anita og Nina opplevde alle foreldres mareritt
Mani og depresjon
Veien videre ble ikke umiddelbart enklere. Helene fikk tett oppfølging og hjelp, men i 2020 fikk hun mani igjen, etterfulgt av en depresjon.
Ifølge psykologspesialist, forsker og førsteamanuensis i Vestre Viken HF og UIO, Dag V. Skjelstad, betyr bipolar «to poler». Mani (oppstemthet) og depresjon (nedstemthet) representerer disse to polene, derav det tidligere navnet manisk-depressiv lidelse.
Hvordan den er utformet og hvordan den forløper varierer fra person til person.
– De to mest kjente variantene er bipolar 1 lidelse og bipolar 2 lidelse. Hovedforskjellen er at bipolar 1 har sterkere manier. Ved bipolar 2 kalles maniene for «hypomani» noe som betyr «under manien», har Dag V. Skjelstad tidligere forklart til Klikk.no.
Omtrent én av 100 nordmenn får bipolar 1 lidelse i løpet av livet, mens én til to av 100 nordmenn utvikler bipolar 2 lidelse.
Han forteller videre at bipolar lidelse kjennetegnes av unormalt store svingninger i humør, selvbilde, energi og aktivitetsnivå.
– For å få diagnosen bipolar lidelse må man ha opplevd enten hypomani eller mani av en viss varighet, og som oftest også depresjon eller blandet episode. I maniske perioder er man oppstemt, har mye energi og høyt selvbilde. I depressive perioder er man nedstemt, har lite energi, og lave tanker om seg selv, sier Skjelstad.
Les mer om bipolar lidelse her eller nederst i artikkelen.
Vendepunktet
For Helene kan en manisk periode vare i 3-4 måneder, og noen ganger opptil fem måneder.
– Når jeg er i en manisk periode har jeg så ekstremt mye energi, og kan føle at verden går for tregt. Jeg kunne hoppe av trikken fordi jeg trodde jeg kunne gå fortere enn trikken.
Hennes maniske periode varte frem til mai 2020, før hun gikk inn i en dyp depresjon i juni 2020. Det var ikke før i februar 2021, vendepunktet kom.
– Depresjonen min varte frem til februar 2021, og jeg var veldig dypt nede.
Helene minnes en februardag hun var helt alene hjemme i kollektivet i Oslo. Det var da hun hadde sitt første selvmordsforsøk, men én spesiell melding reddet livet hennes.
– Jeg tittet på telefonen min og der sto det: «She loves you» til Helene Furø. Jeg fikk en melding fra en oppretter som skulle adoptere bort en hund til meg. Den dagen fikk jeg vite at jeg skulle få hunden jeg ønsket meg.
Helene ringte 113 umiddelbart og fortalte dem hva hun hadde gjort.
Det finnes flere hjelpetelefoner, chat-tjenester og støttegrupper der du kan dele tanker og følelser helt anonymt, og få støtte, råd og veiledning.
For barn og unge:
Alarmtelefonen for barn og unge: 116 111 (og chat)
Kors på halsen (drevet av Røde Kors): 800 333 21 (chat 14-22)
– Det ble vendepunktet for meg. Selv om jeg hadde en flott kjæreste, familie og venner, mistet jeg håpet. Men da den meldingen kom, skjønte jeg at jeg måtte gjøre noe for å få det bedre.
Helene hadde en hund tidligere som døde i 2020. Hun visste hvor mye glede og kjærlighet et kjæledyr kunne gi henne, og så frem til å ha ansvar for en hund.
– Det hjalp meg å ha ansvar for noen. Da hadde jeg plutselig en som fikk meg til å gå ut på tur, og jeg kunne ikke lenger være borte og feste, fordi jeg måtte hjem og ta vare på hunden min. Det betydde mye for meg, og det ble en viktig faktor for å holde meg stabil.
Gleden av livet
Etter en liten stund, kom kjæresten til Helene med et forslag: «Du vil ikke flytte til Stryn, da?».
– Kjæresten min bodde i Stryn, og jeg i Oslo. Han foreslo å flytte dit for å få bedre økonomi og mer stabilitet. Jeg er glad jeg sa ja.
– Han kjøpte et småbruk til oss, og nå har vi bodd her i to år. Her går vi tur på fjellet, og har både høner og hunder.
Helene har nå hatt en stabil periode i to år - helt siden de flyttet til Stryn.
– Det var litt tøft i starten, men det er virkelig en kontrast fra Oslo, og et valg jeg er veldig glad for. Her har jeg ikke muligheten til å dra ut på byen midt på natten, og det er generelt mindre som skjer. Det er et mye mer stabilt miljø.
– Nå har jeg det virkelig bra, og det kjennes så godt å kjenne på gleden av livet. Det er klart jeg er redd for å få mani eller depresjon, men nå er jeg mye flinkere til å få hjelp og si fra til legen hvis medisinene mine må justeres, sier Helene.
– Oppsøk hjelp
Helene roser kjæresten, venner og familie som har støttet henne gjennom disse årene.
– Jeg er veldig takknemlig for alle som har hatt troen på meg hele veien, og som har vært der for meg. Det er godt å være omringet av så mange gode mennesker, sier hun.
Helene råder både pårørende og andre som sliter, å søke hjelp dersom de trenger noen å prate med.
– Det er ikke en skam å ha bipolar lidelse, og det er lurt å oppsøke hjelp når man trenger det. Vi er akkurat som alle andre, bare med noen ekstra utfordringer.
Helene har vært åpen om sin psykiske lidelse på sin TikTok-profil. Gjennom plattformen har hun kommet i kontakt med flere som har bipolar lidelse.
– Jeg synes det er godt å snakke og bli kjent med andre som har bipolar lidelse. Vi får et eget miljø der vi ikke føler oss alene med lidelsen, og vi forstår hverandre på en litt annen måte, sier hun.
Les også (+): Horoskop for sommeren 2024
Bipolar lidelse
Bipolar lidelse er en samlebetegnelse på psykiske vansker som gir svingvinger i energinivå og stemningsleie.
Helsedirektoratet regner at cirka én prosent har bipolar lidelse type 1, og to prosent har type 2. Det utgjør ca. 160 000 personer i Norge.
Disse er preget av en eller flere episoder med unformalt forhøyet energinivå og stemningsleie, og en eller flere depressive episoder.
– Årsakene til bipolar lidelse er sammensatte og det er mye vi fortsatt ikke vet. Her trengs det mer forskning! Ofte er det vist en genetisk komponent i utvikling av bipolar lidelse. Forskning viser for eksempel at søsken eller barn til en person med bipolar lidelse har 10-15 prosent økt risiko for å utvikle bipolar lidelse selv i løpet av livet.
Dette forteller Nina Antonov, generalsekretær i Bipolarforeningen til Klikk.no.
– Utløsende faktorer til sykdommen kan være for eksempel perioder med mye stress, store belastninger som for eksempel traumatiske opplevelser, rusbruk og forstyrrelser i døgnrytme, forteller Antonov videre.
Graden av svingvinger varierer fra person til person.
– Symptomer på mani og hypomani kan være oppstemthet, økt energi og aktivitet, impulsivitet, rastløshet, redusert søvnbehov, økt taletrang, irritabilitet, økt selvfølelse, økt apetitt og økt sexlyst, forteller generalsekretæren.
En bipolar depresjon ligner på vanlig depresjon. Depressive symptomsperioder vil føles tunge, slitsomme og de kan være problematiske.
– Symptomer på depresjon kan være nedstemthet, redusert energi og tiltaksløshet, utmattelse, økt søvnbehov eller søvnvansker, sosial tilbaketrekning, angst, svekket konsentrasjon, redusert appetitt, mangel på interesse og tanker om at livet ikke er verdt å leve, sier Antonov.
Tanker om selvmord
Noen personer med en bipolar lidelse kan få tanker om å ta livet sitt. Bipolar lidelse medfører en økt risiko for selvmord og suicidalitet, men ikke alle opplever dette.
– Det å ha en bipolar lidelse i seg selv gjør ikke alene at noen tar sitt eget liv. Det finnes mange faktorer som kan ha innvirkning på hvorfor. For eksempel: Sykdomshistorien, hvilken behandling en får, hvilken støtte man har rundt seg, tilgang på ressurser, påkjenninger, traumer og tap, sier Antonov.
Antonov legger frem noen fakta om bipolar lidelse som er skrevet av forsker Fredrik Walby ved NSSF:
- Studier viser at mennesker med bipolar lidelse kan ha 20 til 30 ganger så stor risiko for å dø av selvmord sammenlignet med den øvrige befolkningen
- Halvparten av mennesker med bipolar lidelse gjør et selvmordsforsøk i løpet av livet 6% av de diagnostiserte pasientene med bipolar lidelse i Norge dør i et selvmord
- Et selvmord ved bipolar lidelse skjer som oftest i depressiv fase, men kan også skje i hypoman eller manisk fase
Bipolar lidelse behandling
Mange lever godt med bipolar lidelse med riktig behandling og egen innsats.
– Mange har lange, friske perioder. Ny, norsk forskning viser at de fleste blir bedre, og noen blir til og med helt friske. Det finnes mange former for behandling, der de vanligste er medikamenter, samtaleterapi, psykoedukasjon (læren om egen sykdom) og egeninnsats, sier Antonov.
– Det finnes ikke én behandling som funker for alle, så det er viktig at man kommer frem til hva som kan funke for deg sammen med behandler, legger hun til.
Til pårørende har Antonov en tydelig beskjed:
– Husk å ta vare på deg selv, når du tar vare på andre. Vi har mange pårørende som ringer oss med situasjoner og spørsmål om hva de kan gjøre for den de er pårørende til. Når vi da spør «men hvordan går det egentlig med deg?», opplever vi at mange knekker sammen. Det er lett å glemme seg selv når man er pårørende, sier hun.
- Inkludér andre - Ikke stå alene i å være pårørende, la flere dele på ansvaret om å følge opp.
- Lag avtaler i friske perioder - Planlegg sammen med den du er pårørende til konkret hva man kan og ikke kan gjøre i forkant av nye (potensielle) sykdomsepisoder.
- Gjør ting sammen med, ikke for vedkommende - Unngå forventninger om at personen ikke klarer noe, involver personen der det er mulig
- Skill mellom gode og dårlige dager - Lær deg skillet mellom hva som er en god dag, og hva som faktisk er hypomani/mani (eller dårlig dag/depresjon).
- Vær støttende til behandlingsopplegget - Oppfordre den du er pårørende til, til å følge opplegget og møte opp til avtaler.
Kilde: Nina Antonov, generalsekretær i Bipolarforeningen
