Forskning på livslengde
Alder-studie avdekker uventet faktor som kan gi et lengre liv
Nyere forskning viser at en uventet faktor kan påvirke hvor lenge du lever.
«Du skal være takknemlig, for da blir du lykkelig». Det sa Desmond Tutu. Og det var Dalai Lama enig i.
– Jeg spør ofte meg selv hva jeg kan være glad for i dag. I vår vestlige verden tar vi mye for gitt. Vi har hatt det godt så lenge at det skal lite til for å gjøre oss misfornøyde. En bagatell kan velte en dag, sier psykologspesialist Lisa Nordsveen.
Når du bestemmer deg for å være glad for hva du har i livet, har det en veldokumentert helsefremmende effekt.
– Takknemlighet gir oss håp og gjør oss mer tilfredse og positive. I tillegg bidrar det til å redusere angst, misunnelse, stress og tunge tanker, påpeker Nordsveen.
Forsket på livslengde
Eldre mennesker som føler seg takknemlige, ser ut til å leve lenger enn de som føler seg minst takknemlige.
Forskere hos Jama Psychiatry har nylig publisert et studie som så på korreleasjonen mellom takknemlighet og dødelighet hos 49.275 eldre kvinner. Alle var tidligere sykepleiere i USA.
I et skjema rangerte deltagerne sannhetsgehalten i påstanden «Jeg har mye å være takknemlig for».
4608 av deltagerne døde i løpet av studieperioden, de fleste av hjerte- og karsykdommer.
De som skåret høyest på takknemlighet, hadde ni prosent lavere risiko for død, uansett årsak, enn de som skåret lavest på takknemlighet.
Les også: Myter om artrose: Hva er egentlig sannheten bak alt du har hørt om atrose?
Verdsett de små tingene
– Takknemlighet gir økt tilgang på positive følelser, bedret evne til å takle motgang, lavere stressnivåer og økt tilfredshet med livet. Noen studier viser også en generell bedret psykisk og fysisk helse hos de som regelmessig praktiserer takknemlighetsøvelser, sier Nordsveen.
Hun har flere tips til hvordan du kan trene opp takknemligheten din.
– Sett av tid ukentlig til å reflektere over det verdifulle og meningsfulle du har i livet ditt. Dette kan være ting som du i hverdagen glemmer å sette pris på, og som du dermed tar for gitt.
Hun lister opp stabile og trygge relasjoner, som en kjæreste eller en god venn, eller det å ha gode rutiner, som å trene eller spise sunt.
– Andre ting kan være å ha lest ferdig en bok eller å ha betalt regninger i tide, sier hun.
Hun anbefaler også å takke noen mentalt for det de har gjort for deg.
– Dette kan også være personer som ikke lenger er i livet ditt, men som har hatt stor betydning for deg. Sett ord på hva de har bidratt med, hvordan dette har påvirket deg, og hva slags følelser det vekker.
For den religiøse er bønn en fin anledning til å uttrykke takknemlighet.
– Meditasjon er en øvelse som kan hjelpe oss med å konsentrere oss det som eksisterer her og nå. Det kan fremkalle takknemlighet over øyeblikket.
Psykologspesialisten anbefaler også å skrive en liste over det du er takknemlig for.
– Når du har en dårlig dag, kan du ta frem listen for å minne deg på det meningsfulle i livet. Dette kan hjelpe deg til å føle deg bedre.
Et aktivt valg
Professor Torill Christine Lindstrøm ved Universitetet i Bergen mener at takknemlighet er et aktivt valg. Hennes mantra er: «Count your blessings», altså «tell dine velsignelser».
– Takknemlighet er ofte en del av et større konsept, gjerne en religion. Men i hovedsak handler det om å verdsette og sette pris på de små tingene du opplever gjennom dagen, og at du ikke tar ting for gitt, sier Lindstrøm.
Hun klarer til og med å være takknemlig for de negative tingene som ikke skjedde.
– Her om dagen rygget jeg, og jeg kom nesten borti en annen bil. Da klarte jeg å takke Vårherre for at jeg ikke krasjet, sier hun og ler.
Å takke for de dårlige eller triste hendelsene som aldri inntraff, er med andre ord en taktikk. For eksempel kan man være takknemlig for regnet som ikke kom.
Men kanskje er den beste øvelsen å hver dag liste opp tre ting du har å være takknemlig for, gjerne i en takknemlighetsdagbok?
– Jeg samler på små, livsbejaende øyeblikk. Som bergenser har jeg lett for å komme i prat med folk. Når jeg tar bussen og får snakket litt med andre, føler jeg takknemlighet etterpå. Det skal så lite til, minner professoren om.
Les også: (+) Bytt ut disse matvarene og gå ned ett kilo i uken
Fører til smil tilbake
– Når du klarer å være takknemlig, genererer det positive følelser. Jeg prøver å skape situasjoner som resulterer i takknemlighet. Å hjelpe andre er en kilde til en form for dobbel takknemlighet. Både jeg og den som får hjelp, blir glade, sier Lindstrøm.
Hun trekker fram Arnulf Øverlands dikt, «En Hustavle»,
– Der heter det: «Der er en lykke i livet som ikke vendes til lede: Det at du gleder en annen. Det er den eneste glede.» Derfor spør jeg meg selv: Hva kan jeg gjøre for andre i dag?
Å vise takknemlighet overfor andre, fører også til at du får smil tilbake. Det kan handle om bagateller, som et enkelt «takk!» Det kalles synergi-, feedback- eller bumerangeffekt. Du får ofte det du gir i retur.
– Et gammelt bibelord sier at «det er saligere å gi enn å få.» Forskning viser at dette stemmer. Påstanden er testet og konkluderer med at giveren – enten det dreier seg om ting, hjelp, eller gode ord – blir gladere enn den som får. Eller som det heter i Frans av Assisi bønn: «For det er gjennom å gi at man får», forteller Lindstrøm.
Ditt eget valg
Professor Lindstrøm sier at takknemlighet reduserer stress og får oss i god stemning.
Takknemlige personer utstråler noe positivt og er hyggelige. Ved å være så positive, får de mye positivt tilbake.
– Å være takknemlig er et bevisst valg. Ingen er født takknemlig. Vi har alle noe som det ikke er spesielt gode grunner til å være takknemlig for. Men hvis vi jobber med det, og setter ting i perspektiv, kan vi takke for det også. For vi lærer av motgang, minner hun om.
Lærer barn i dag å være takknemlige, eller får de så mye at alt blir en selvfølge? Professoren sier at det er vanskelig å være takknemlig når du ikke vet om noe annet enn å få og få.
Les også: I over 40 år har Marit forsøkt å gjemme seg. Det er hun ferdig med
Takknemlighetsdagbok
Det Lindstrøm selv gjør for å være en takknemlig person, er å se etter det gode. Når hun ser solen titte frem på en gråværsdag, føler hun seg takknemlig.
– Med mitt tankesett, som jeg velger å ha, er det ingen selvfølge at solen titter frem. Da blir solgløttet en gave. Det gjelder å være bevisst og se etter de små, gode tingene som skjer, og som vi kan takke for. Da får hverdagen et løft, sier hun.
Hun synes at tanken om å skrive en takknemlighetsdagbok er god.
– I en slik bok kan du uttrykke takknemlighet til andre og være ærlig med deg selv. Selv tenker jeg på livets forgjengelighet, og det hjelper meg med å sette pris på øyeblikkene livet gir meg. Selv ikke de minste ting er noen selvfølge.
Takknemlighet har en positiv effekt på selvtilliten vår, tilfredsheten vår og stimulerer til håp og optimisme. I tillegg reduserer det angst, depresjon, misunnelse og stress.
Forskning viser at takknemlighet kan lindre fysisk smerte, senke blodtrykket og forbedre immunforsvaret.
Profeten Muhammed advarte mot å stole på utakknemlige mennesker.
«Mennesker som ikke har evne til å vise takknemlighet for de små tingene, vil heller ikke være takknemlige for mer åpenbare og større ting. De vil sannsynligvis heller ikke gjøre tjenester tilbake hvis de selv ikke får fordeler av det», mente han.
